Alle pasienter med akutt hjerneinfarkt bør behandles med acetylsalicylsyre så snart CT caput har utelukket blødning.

SIGN: A1a.

For raskest mulig platehemmende effekt bør første dose med acetylsalisylsyre gis i form av 160-300 mg uten enterodrasjering.

Dersom en pasient får hjerneinfarkt under pågående behandling med ASA, er det vanlig klinisk praksis å gi en ekstra ladningsdose i tillegg (f.eks. ASA 250-300 mg uten enterodrasjering), men dokumentasjon mangler. Hos pasienter som får hjerneinfarkt under pågående ASA behandling, kan det vurderes å legge til et annet platehemmende middel som dipyridamol eller klopidogrel, men god dokumentasjon for slik behandling mangler også.



Behandling med ASA innen 48 t (dose 160-300 mg) reduserer sannsynligheten for residiv av hjerneinfarkt. Nye metaanalyser viser at tidlig behandling med ASA reduserer risiko for residiv av hjerneinfarkt med 58% i totalpopulasjonen med iskemisk hjerneslag (1). Videre 71% reduksjon for dødelig eller invalidiserende slag, hos pasienter med TIA eller hjerneinfarkt med lette utfall var det 93% reduksjon i dødelig eller invalidiserende slag. Dette viser at akutt behandling med ASA er svært effektivt og effekten er betydelig større enn tidligere antatt (100, 101)


Referanser:

100, 101

1. Rothwell, P.M., Algra A., Chen Z., et al. Effects of aspirin on risk and severity of early recurrent stroke after transient ischaemic attack and ischaemic stroke: time-course analysis of randomized trials. Lancet 2016; 388:365-75


  • recommendationId: 14131
  • sectionId: 9189
  • sortOrder: 4
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-09T10:29:56.307
  • updatedDate: 2017-01-04T18:58:14.793
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen

ASA eller antikoagulasjonsbehandling anbefales ikke de første 24 timene etter trombolytisk behandling.

SIGN: B2a

Etter trombolytisk behandling skal det tas kontroll bildeundersøkelse av hjernen med CT eller MR etter ca 24 timer. Antitrombotisk behandling skal ikke gis før denne undersøkelse er gjennomført og ikke viser bløding.

ASA kan sannsynligvis øke risikoen for hemoragisk transformering etter trombolytisk behandling (16) (nivå 2a). Ved trombolytisk behandling gis derfor ikke ASA de første 24 t etter behandlingsstart. Antikoagulasjon øker risikoen for hemoragisk transformasjon også hos ikke trombolyserte og anbefales derfor heller ikke gitt i akuttfasen etter trombolyse.

Referanser:

16

  • recommendationId: 14132
  • sectionId: 9189
  • sortOrder: 6
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-09T11:08:09.633
  • updatedDate: 2017-01-04T18:58:49.78
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen

Pasienter med akutt hjerneinfarkt og atrieflimmer bør behandles med ASA initialt og senere gå over til antikoagulasjonsbehandling.

SIGN: A 1a

Pasienter med hjerneinfarkt og atrieflimmer behandles med platehemming initialt. Pasienter med store infarkter kan starte peroral antikoagulasjonsbehandling etter om lag 1 uke (når risikoen for hemorragisk transformering er mindre). Hos pasienter med små hjerneinfarkt og atrieflimmer kan antikoagulasjonsbehandling startes etter 1- 3 dager. Pasienter som får hjerneinfarkt under pågående peroral antikoagulasjonsbehandling bør kontinuere behandlingen, hvis det foreligger indikasjon for fortsatt antikoagulasjonsbehandling.

Ved oppstart av antikoagulasjon kan DOAK eller warfarin benyttes (Lenke sekundærforebygging - antitrombotisk behandling).

Hvis warfarin velges, seponeres ASA når INR er >2, ved bruk av DOAC seponeres ASA ved oppstart.

Umiddelbar antikoagulasjonsbehandling ved atrieflimmer reduserer risikoen for nye emboliske infarkt, men øker samtidig risikoen for blødninger, overlevelsen er derfor ikke bedret. Resultatene fra HAEST-studien (107) og IST-studien (102) tilsier at pasienter med hjerneinfarkt og atrieflimmer bør starte med ASA umiddelbart og så gå over til antikoagulasjonsbehandling når risiko for blødninger er redusert (se praktiske tips).

Referanser:

102, 107


  • recommendationId: 14133
  • sectionId: 9189
  • sortOrder: 5
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-09T12:38:30.603
  • updatedDate: 2017-01-04T18:58:26.643
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Platehemmer foretrekkes vanligvis fremfor antikoagulasjon som profylakse mot hjerneinfarkt de første tre måneder etter karotis- eller vertebralisdisseksjon.

SIGN: B2b

Ved mistanke om disseksjon i precerebrale eller cerebrale arterier, vil CT angio eller MR og MR angio vanligvis påvise disseksjonen. De fleste pasienter med hjerneinfarkt/TIA vil bli undersøkt med angiografi og disseksjoner vil derfor kunne bli oppdaget ved vanlig rutineutredning.

CTA og MR serier kan utfylle hverandre (3). Viktige momenter i bildefremstilling av disseksjon er typisk utseende innsnevring av lumen i noen tilfeller (string sign, CTA), og direkte fremstilling av hematom i karveggen (MR). Det enkelte sykehus kan velge den undersøkelse som er mest hensiktmessig og ved diagnostisk tvil eventuelt begge. Konvensjonell angiografi er sjeldent aktuelt.

.

I en Cochrane analyse fra 2010 fant man ingen randomiserte kontrollerte studier som sammenlignet platehemmer og antikoagulasjon som profylakse etter disseksjon etter karotis- eller vertebralisdisseksjon.(1)

I en randomisert kontrollert studie fra 2015 som sammenlignet platehemmer og antikoagulasjon som profylakse etter disseksjon etter karotis- eller vertebralisdisseksjon hos 250 pasienter var det ingen forskjell mellom gruppene. Forekomsten av residiv slag eller død var 1-2%. Det ble anslått at det ville kreve en ny studie med 10.000 pasienter for å påvise en forskjell. (2) Det er svært lite trolig at en slik studie vil bli gjennomført.

Det er derfor ikke evidensgrunnlag for å anbefale antikoagulasjon fremfor platehemmer. Platehemmende behandling er enklere og med færre bivirkninger og vil derfor da som oftest være et naturlig førstevalg.

Det er ikke evidensgrunnlag for å gi generell anbefaling om nytte av profylakse etter de tre første måneder.

Referanser (begrunnelse):

Ny ref etter 2010:

1. Lyrer P, Engelter S. Antithrombotic drugs for carotid artery dissection. Cochrane database of systematic reviews (Online). 2010(10):Cd000255.

2. Markus HS, Hayter E, Levi C, Feldman A, Venables G, Norris J. Antiplatelet treatment compared with anticoagulation treatment for cervical artery dissection (CADISS): a randomised trial. Lancet neurology. 2015;14(4):361-7.

3.Provenzale JM, Sarikaya B. Comparison of test performance characteristics of MRI, MR angiography, and CT angiography in the diagnosis of carotid and vertebral artery dissection: a review of the medical literature. AJR American journal of roentgenology. 2009;193(4):1167-74.

  • recommendationId: 14134
  • sectionId: 10726
  • sortOrder: 1
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-10T11:32:00.057
  • updatedDate: 2017-01-04T18:59:57.04
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen

Høyt alkoholforbruk frarådes.

SIGN: B2a

Stort inntak av alkohol øker risikoen for alle typer av hjerneslag og særlig blødninger. Det er kontroversielt om moderat forbruk beskytter. En metaanalyse indikerer at et moderat alkohol­ forbruk (1-2 enheter alkohol per døgn for menn og 1 enhet alkohol per døgn for kvinner) kan redusere risiko for hjerneinfarkter sammenlignet med total avholdenhet.

Referanse:

388

  • recommendationId: 14137
  • sectionId: 10728
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-10T12:08:56.957
  • updatedDate: 2017-01-04T19:21:54.85
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen

Pasienter med hjerneinfarkt eller TIA uten en kardial årsak som gir indikasjon for antikoagulasjonsbehandling, bør få platehemmende behandling. A,1a

Kombinasjonsbehandlingen acetylsalisylsyre (ASA)/dipyridamol foreslås fremfor monoterapi med acetylsalisylsyre.

Klopidogrel er likeverdig med kombinasjonen ASA/Dipyridamol og foreslås ved intoleranse for ASA og/eller dipyridamol .

Monoterapi med acetylsalisylsyre (ASA) er et adekvat alternativ for en god del pasienter grunnet bivirkninger og compliance når det gjelder kombinasjonen ASA/dipyridamol samt at de absolutte forskjeller i effekt ikke er meget store. Se SOF tabell. I tillegg er de fleste pasientene som har inngått i studiene 10 -15 år yngre enn den vanlige slagpopulasjonen i Norge så effekten av de ulike alternativer hos eldre slagpasienter er noe usikker.

Forskjellene i effekt mellom Clopidogrel og ASA er også marginale (299).

Effekten av klopidogrel er på samme nivå som kombinasjonen ASA/dipyridamol (302)

Bivirkninger som hodepine, svimmelhet og gastrointestinale plager forekommende ofte ved kombinasjonen ASA/dipyridamol.
For å redusere risiko for bivirkninger er det ved kombinasjonsbehandling med ASA/dipyridamol , er vanlig med opptrappende dosering med en tablett om kvelden første 1-2 uker , deretter en tablett to ganger daglig..
Platehemmende behandling bør være fri for bivirkninger dersom pasienten skal være motivert for å følge opp behandlingen på lang sikt.

Hos eldre over 80 år er både kombinasjonsbehandlingen og klopidogrel i begrenset grad utprøvd, så individuelle vurderinger bør gjøres og ASA som monoterapi kan særlig i denne aldersgruppen være et aktuelt og adekvat alternativ .

-Det er ikke vist noe tillegseffekt av kombinasjonen ASA/dipyridamol versus ASA som monoterapi i akuttfasen og de første 3 mndr etter slaget,(1) . Optimalt starttidspunkt for dipyridamol er imidlertid ikke kjent, men det er ikke vist at oppstart i akuttfasen bedrer prognosen.

Det er godt dokumentert at platehemmende behandling reduserer risiko for residiv etter hjerneinfarkt og TIA. (299)

I forbindelse med revisjon av nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag var det behov for å søke etter ny kunnskap om hvor vidt ASA som monoterapi er like effektivt som ASA/dipyridamol (eller klopidogrel alene) hos pasienter med hjerneinfarkt eller TIA. Gjennomgang av forskningsdokumentasjonen viser at dobbel platehemming med ASA og dipyridamol gir redusert risiko for gjentagende (residiv) hjerneinfarkt ved oppfølging over 3.5 år når sammenlignet med monoterapi med ASA. Det ble der imot ikke funnet noen forskjell i effekt på residiv hjerneinfarkt i analyser basert på den ASA dosen som er mest vanlig i Norge 75- 160 mg.. Det ble heller ikke funnet noen signifikant forskjell i risiko for død og blødningsfare mellom dobbel platehemming og monoterapi, men forskningsdokumentasjonen viste en tendens til bedre effekt med ASA og dipyridamol.

Anbefalingen er basert på arbeidsgruppens samlede kunnskap, brukererfaring og forskings-dokumentasjon.

Tilleggs referanse:

1. Rothwell, P.M., Algra A., Chen Z., et al. Effects of aspirin on risk and severity of early recurrent stroke after transient ischaemic attack and ischaemic stroke: time-course analysis of randomized trials. Lancet 2016; 388:365-75

299, 322

  • recommendationId: 14138
  • sectionId: 10729
  • sortOrder: 1
  • strength: weak
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-10T12:16:56.817
  • updatedDate: 2017-01-05T08:41:10.363
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: lh.kateraas

Pasienter med hjerneslag eller TIA som har diabetes mellitus bør få intensiv blodtrykk-senkende behandling.


SIGN: A1a

I tillegg til god glukosekontroll er BT behandling spesielt viktig hos slagpasienter med diabetes mellitus. Behandlingen bør inkludere en ACE-hemmer eller ARB med mål <130/80 mmHg hvis det ikke gir alvorlige bivirkninger.

Diabetes mellitus er en risikofaktor for residiv av hjerneinfarkt (350-352). Aggressiv BT- behandling er effektivt (353) (nivå1a). ACE-hemmer og ARB er spesielt godt dokumentert, særlig med henblikk på å hindre diabetes nefropati (354) (nivå 1a).

Referanse:

350-354

  • recommendationId: 14139
  • sectionId: 10730
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-10T12:21:56.2
  • updatedDate: 2017-01-05T09:01:57.46
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: lh.kateraas

Statinbehandling anbefales til alle pasienter med diabetes og hjerneinfarkt eller TIA.

SIGN: A1b

Behandlingsmålet bør være LDL <1,8 mmol/l hvis det ikke gir alvorlige bivirkninger.

Aggressiv lipidsenkende behandling med statiner er meget nyttig hos diabetikere.

Referanse:

355

  • recommendationId: 14140
  • sectionId: 10730
  • sortOrder: 1
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-10T12:23:40.89
  • updatedDate: 2017-01-04T19:20:18.71
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen

Alle pasienter med hjerneslag eller TIA som røyker bør sterkt anbefales å slutte. SIGN: B 2a

LINKE TIL RØYKEAVVENNING... RETNINGSLINJE https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/roykeavvenning


Det fins ?ere metoder som har dokumentert effekt for å oppnå røykeslutt, og hovedprinsippene er veiledning og medikamentell behandling. Dette gjenspeiler de to komponentene av avhengig­het (fysisk og psykologisk/sosial). Generelt kan det sies at effekten blir større når den som skal slutte får et tilbud som retter seg mot begge komponenter.

Prinsipper og praktiske tips om hjelp til røykeslutt er beskrevet i den nasjonale faglige retningslinjen "Røykeavvenning i kommunehelsetjenesten" (393).

Kort rådgivning eller "minimal intervensjon" kan enkelt integreres ved legebesøk eller syke­husinnleggelse. Ved å spørre om pasienten røyker markerer man at det er et viktig tema. Dersom pasienten ønsker hjelp til å slutte og røyke kan sykehuset eller fastlegen følge opp, eller man kan henvise pasientene til Røyketelefonen 800 400 50 for oppfølging. Røyketelefonen drives av Helsedirektoratet, og telefonveiledning ved røykeslutt er godt dokumentert (394).

Røyking dobler risikoen for hjerneslag (389). Røykeslutt reduserer risikoen for hjerneslag (390;391) (nivå2a).

Nikotinerstatningspreparater og oppfølging øker sjansen for vellykket røykeslutt (392) (nivå1a).

Referanse:

389-394

  • recommendationId: 14143
  • sectionId: 10728
  • sortOrder: 1
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-10T12:34:29.877
  • updatedDate: 2016-12-21T08:54:41.607
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen

Ved utskriving fra sykehus etter et hjerneslag bør det sikres at all relevant informasjon om pasienten er på plass og at neste ledd i behandlingskjeden er klar til å overta.

SIGN: A1a.

Utskriving av pasient fra sykehuset må planlegges godt og bør skje i form av en utskrivingssamtale mellom pasient og lege. Det bør sikres at nøkkelpersonell som skal overta ansvaretfor pasienteni den første tiden etter utskrivning er til stede, slik at det ikke blir avbrekk i rehabiliteringsprosessen. Det kan være ambulerende team fra spesialisthelsetjenesten eller rehabiliteringspersonell fra kommunen. Ved behov bør pårørende delta. Det viktige er at videre plan for planer for videre rehabilitering og oppfølging foreligger, inkludert oversikt over sikkerhetsrisikoer knyttet til eventuelle vedvarende kognitive vansker

Senest samtidig med utskrivning bør alle pasientrelaterte journaldata være ankommet til de som overtar ansvaret for pasienten. Dette bør inkludere en tverrfaglig rapport/epikrise.

Rehabiliteringsstudier som har vist gode resultater på dette området (14;435) (nivå 1a) har en del fellestrekk som fremmer god samhandling:

  • Kontinuerlig og godt samarbeid mellom sykehus og kommunehelsetjeneste
  • Konkretisering av ansvar hos helsepersonell
  • Kompetanseoverføring og tverrsektorielle møter
  • Grundig overføring av informasjon til neste ledd i tiltakskjeden
  • Innsetting av ressurser til riktig tid på riktig sted
  • Rehabilitering i stimulerende omgivelser
  • Fleksibilitet i rehabiliteringstilbudet
  • Lojalitet til de bestemmelser som er tatt
  • Etablere samarbeid med pårørende slik at de er og forblir en ressurs

De overordnede samhandlingsavtalene mellom kommuner og helseforetak/sykehus bør vektlegge at samarbeidet bør ha et pasientnært fokus og involvere fagpersonell som arbeider nær brukerne.

Det bør etableres rutiner for rask (elektronisk) meldingsutveksling mellom alle involverte parter.

Kommunens koordinerendeenhet for rehabilitering (413) eller rehabili­teringsteamet/-enheten bør være de som har ansvaret for å koordinere rehabiliteringsplaner og ev. individuelle planer i kommunen. For å sikre et hensiktsmessig rehabiliteringstilbud, bør alle som er blitt rammet av hjerneslag få tilbud om kontakt med kommunens rehabiliteringstjeneste. Fastleger og/eller legene på kommunens rehabiliteringsinstitusjoner bør få anledning til å delta i tverrfaglig samarbeid, både i tverrfaglige team, ansvarsgrupper, møter rundt individuell plan og nettverksmøter med pasient og pårørende. Også innad i kommunene bør det sikres (elektronisk) meldingsutveksling av relevant informasjon, slik at den til enhver tid er oppdatert hos alle aktørene i samarbeidet rundt hver pasient. Det bør på et tidlig tidspunkt etableres kontakt med andre aktører som kan ha en rolle overfor pasienten og et forum hvor disse kan møtes. Det bør de?neres hvem som er ansvarlig for at kontakten etableres.

Når den slagrammede har fullført den initiale rehabiliteringsfasen bør det sikres at alle aktører er inneforstått med planer for videre oppfølging og vedlikeholdsbehandling, kontroller hos fastlege, kontroller på sykehus, ev. nye opphold på rehabiliteringsinstitusjon m.m. Individuell plan er et godt verktøy for å sikre god planlegging.

God samhandling på tvers av forvaltningsnivåene ser ut til å være av særlig stor betydning for å lykkes i rehabilitering av slagpasienter (14) (nivå 1a).

Referanser:

14,413,435

  • recommendationId: 14146
  • sectionId: 10735
  • sortOrder: 3
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-11T11:45:54.57
  • updatedDate: 2017-01-05T09:30:18.053
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: lh.kateraas

Rehabilitering i kommunen bør skje i nært samarbeid med foregående ledd i behandlingskjeden (slagenhet eller rehabiliteringsavdeling) slik at en koordinert oppfølging og rehabilitering kan tilbys.

SIGN: A1a.

Forskningsresultatene for tidlig støttet utskrivning understreker betydningen av nært samarbeid mellom sykehus og kommunehelsetjeneste, da dette er et av hovedelementene ved tiltaket. Kontinuitet i overgangsfasen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten gir nødvendig informasjons?yt, sørger for at potensielle risikoer og komplikasjoner blir ivaretatt, sikrer sammenheng i rehabiliteringsinnsatsen og forebygger at verdifull tid går tapt i rehabiliteringsprosessen

Referanser:

13,14

  • recommendationId: 14147
  • sectionId: 10735
  • sortOrder: 7
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-12T08:45:17.58
  • updatedDate: 2017-01-04T18:06:39.087
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen

Rehabilitering i hjemmet eller i dagavdeling, inkludert ergo- og fysioterapitjenester, har god effekt, og bør tilstrebes.

SIGN: 1a.

Hver kommune, eventuelle samarbeidende kommuner, bør ha et eget rehabiliteringsteam som har ansvar for hjemmebasert rehabilitering. Det er mest hensiktsmessig at dette teamet består av lege, fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier, samt eventuell logoped og sosionom. Grunnlaget for det tverrfaglige teamets arbeid kan være personens individuelle plan, eventuell rehabiliteringsplan, samt jevnlige møter.

Det vil oftest være hensiktsmessig at kommunens rehabiliteringsteam har tett samarbeid og kontakt med sykehusets rehabiliteringsteam omkring enkeltpersoner, dette gjelder spesielt i den første tiden etter utskriving fra sykehus/rehabiliteringsinstitusjon.

Hjemmebasert rehabilitering kan enten bety at personen bor hjemme og at rehabiliteringen skjer i hjemmet, eller at personen bor hjemme, men at rehabiliteringen skjer i form av et dagtilbud utenfor hjemmet. Organisatorisk er dette to vidt forskjellige utgangspunkt, men studier har ikke vist noen forskjell i effekt på de to modellene (424-428) (nivå 1a-1b). Muligens er en kombinasjon av disse to tilnærminger mest effektivt, men her trengs mer forskning før sikre konklusjoner kan trekkes.
Hjemmet kan sies å være den mest naturlige rehabiliteringsarena. Her blir både personen og pårørende aktive medlemmer i rehabiliteringsteamet, rehabiliteringen skjer i personens kjente miljø, og denne typen rehabilitering fremmer autonomi, uavhengighet og reintegrering i samfunnet (31) (nivå 1a).

Det ?nnes god dokumentasjon for effekten av trening rettet mot ADL hos hjemmeboende slagpasienter utført av fysioterapeut, ergoterapeut og multidisiplinære team (31;223;429) (nivå 1a).
Hjemmerehabilitering fremmer autonomi, uavhengighet og reintegrering i samfunnet (31) (nivå 1a).

Referanser:

31;223;424 -428, 429

  • recommendationId: 14148
  • sectionId: 10735
  • sortOrder: 6
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-12T09:51:26.34
  • updatedDate: 2017-01-04T18:06:15.98
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen

Alle kommuner, eventuelt i samarbeid med andre kommuner, bør ha et tilbud om døgn-, dag- og hjemmerehabilitering for hjerneslagpasienter, organisert som egne avdelinger med eget tverrfaglig personale.

SIGN: D4.

Rehabiliteringstjenester som tilbys i kommunene bør organiseres med tverrfaglige team, ha sin fokus på målrettet, oppgaverelatert trening samt gis i motiverende og stimulerende omgivelser.

Pasienter som kan bo hjemme under rehabiliteringen kan benytte et hjemme- eller dagtilbud. Det vil i mange tilfeller være lettere å gi et godt rehabiliteringstilbud ved å samle ?ere personer rammet av hjerneslag i en dagavdeling. I en slik avdeling vil både gruppebehandling og individuell behandling kunne tilbys. Sosiale aspekter vil kunne øke trivsel og motivasjon.

Dagtilbud krever en tilfredsstillende transportordning og forutsetter ikke alt for lange avstander mellom personens hjem og dagavdelingen slik at ikke selve transporten blir en for stor belastning for personen.

Døgnplasser
Døgnplasser for rehabilitering vil i mange tilfelle være samlokalisert med kommunenes sykehjem. Det kan også være egne rehabiliteringsinstitusjoner enten i kommunal eller privat regi som ivaretar denne rollen. Det kan være nødvendig med samarbeid mellom ?ere kommuner for å skape et godt rehabiliteringstilbud. Arbeidet i en rehabiliteringsavdeling bør organiseres tverrfaglig og med jevnlige møter i tverrfaglige team og med andre aktuelle kommunale aktører (fastlege, koordinerende enhet for rehabilitering, søknadskontor/forvalterkontor, rehabiliteringsteam, opplæringsetat, pleie- og omsorgstjenesten, NAV, senter for attføring m.?.). For å opparbeide kompetanse og fokus på rehabilitering bør døgnplasser til rehabilitering etableres i egne avdelinger og ikke integreres/samlokaliseres med somatiske langtidsavdelinger.

Dagplasser
Dagrehabilitering er et tilbud til personer rammet av slag som kan bo hjemme under fortsatt rehabilitering. Det vil i mange tilfeller være lettere å gi et godt rehabiliteringstilbud ved å samle ?ere personer rammet av hjerneslag i en dagavdeling. I en slik avdeling vil både gruppebehandling og individuell behandling kunne tilbys. Sosiale aspekter vil kunne øke trivsel og motivasjon.

Sykehjem
Sykehjem kan være et tilbud til personer rammet av slag og som har vært gjennom rehabilitering eller som er vurdert til å ikke ha noe rehabiliteringspotensiale, og der funksjonssvikten er så stor at utskrivning til hjemmet ikke lar seg gjennomføre. Sykehjem bør også gi tilbud om opptrening av funksjoner i form av fysioterapi/ergoterapi, stimulerende miljø og kompetent pleiepersonale slik at funksjoner kan vedlikeholdes og om mulig bedres.

På bakgrunn av funksjon og behov vil hjerneslagsrammede ha ulike behov for rehabilitering. Kommunene, eventuelt i et samarbeid mellom flere kommuner, bør derfor ha tilbud om både døgn-, dag- og hjemmerehabilitering. For å opparbeide kompetanse og fokus på rehabilitering bør rehabiliteringen organiseres i egne avdelinger med eget tverrfaglig personale.

Referanser:

430, 32

  • recommendationId: 14149
  • sectionId: 10735
  • sortOrder: 4
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-12T09:57:48.037
  • updatedDate: 2017-01-04T18:05:20.757
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen

Alle kommuner, eventuelt sammen med andre kommuner, skal ha et opplæringstilbud til slagrammede med ervervede språk- og kommunikasjonsvansker (lovhjemmel) "opplæringsloven". Tilbudet bør organiseres slik at det er tilgang til logopedtjenester umiddelbart etter utskrivning fra sykehuset, for å sikre kontinuitet i opplæringen.

SIGN: D4.

Voksne med rettigheter etter opplæringslovens kap. 4A har rett til rådgivning for å kartlegge hvilke tilbud den enkelte har behov for (431). Opplæringen må ha et omfang, et innhold og en lengde som gir den voksne sjanse til å nå de mål som er realistiske (431). Spesialunder-visning kan være nødvendig, og blir i så fall gitt på bakgrunn av en sakkyndig vurdering (431). Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er ansvarlig for at det utarbeides sakkyndige vurderinger, og kommunen fatter vedtak om spesialundervisning. Det er rett til gratis skyss i forbindelse med opplæring hjemlet i loven (431).

Det kan være vanskelig for små kommuner å opprette adekvat tilbud til personer med ervervede språk- og talevansker, og interkommunale løsninger kan ofte være det mest hensiktsmessige (433).

Folketrygdloven (§ 5-10) har bestemmelser om behandling av språk- og talevansker. Disse bestemmelsene er et alternativeller supplement til detilbudene som erhjemlet i opplæringsloven (433), og gis på bakgrunn av henvisning fra lege. For å kunne innvilge søknad om logoped må NAV ha bekreftelse fra kommunen om at de ikke kan gi et tilbud til den aktuelle bruker. Tjenestene som privatpraktiserende logopeder tilbyr kan ofte etableres raskt og avhjelpe et akutt behov for intensiv behandling (433).

Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped)

Statped bistår i de tilfeller hvor det ikke kan forventes at kommunen selv har kompetanse. Flere av Statped-sentrene gir tilbud til personer med afasi. Det ytes individuelle tjenester i form av utredning og kartlegging av språkvanskene, rådgivning og veiledning til pårørende og lokale fagfolk.

Statped gir også rehabiliteringstilbud til synshemmede. Dette er et individuelt tilbud, tilpasset den enkeltes totale livssituasjon både når det gjelder synsfunksjon og andre faktorer som hjemmesituasjon og lokalt hjelpeapparat.

Det gis også bistand til utredning av kognitiv funksjon etter hjerneslag når f.eks. den slagrammede ønsker å komme i jobb eller utdanning igjen.

Som hovedregel er det kommunene ved opplæringsansvarlig, PPT eller sentra for voksen­opplæring som søker bistand fra Statped. Brukere kan også henvises via NAV, og i noen grad fra helse- og sosialtjenesten. Rettighetene er hjemlet i opplæringsloven (lenke).


Voksne som på grunn av sykdom eller skade har behov for fornyet opplæring har rett til det (431). For voksne med språk- og talevansker har opplæringsetaten et spesielt ansvar. Det er viktig at tilbudet blir utformet slik at det ivaretar et omfattende behov i en tidlig fase etter sykdom eller skade (432) (nivå 1a).

Referanser:

431, 432, 433

  • recommendationId: 14150
  • sectionId: 10735
  • sortOrder: 8
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-12T10:11:09.167
  • updatedDate: 2017-01-31T09:57:40.863
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: beind

Alle slagrammede som kan ha rett til hjelpemidler i henhold til folketrygdloven, bør få tilbud om kartlegging av behov og bistand til anskaffelse av hjelpemidler som en del av rehabiliteringen.

SIGN: D4.

Utlån av hjelpemidler formidles gjennom NAV Hjelpemiddelsentral som er etablert på fylkesbasis. De gir tilbud til brukere med vansker innenfor områdene syn, hørsel, bevegelse, kognisjon, kommunikasjon og yter tolketjenester til døve og døvblinde.

Hjelpemiddelsentralen har kompetanse om:

  • funksjonshemninger og konsekvensen av dem
  • mulige løsninger
  • produkter som ?nnes på markedet
  • tilpasningsmuligheter
  • muligheter for reparasjon, vedlikehold og gjenbruk
  • tilrettelegging av det miljøet som hjelpemiddelet skal brukes i, både i hjemmet, på skolen, i arbeid og fritid.

Tilrettelegging for bruk av hjelpemidler skjer ofte som et ledd i den helhetlige rehabiliteringsprosessen som den slagrammede gjennomgår. Det vil derfor være den instans som tilbyr rehabilitering som mest naturlig tar initiativ til utprøving av hjelpemidler og bistår i søknadsprosessen. Det er som oftest ergoterapeuten i teamet eller i kommunehelsetjenesten som yter denne tjenesten.

I tilfeller der behovet for hjelpemidler er akutt eller man er usikker på om behovet blir varig, er det kommunen som har ansvaret for å skaffe hjelpemidlene.

Mennesker med varige funksjonsnedsettelser har rett til hjelpemidler når disse er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet, skaffe/beholde arbeid eller bli pleiet i hjemmet. Retten er hjemlet i Lov om folketrygd (D 4).

  • recommendationId: 14151
  • sectionId: 10735
  • sortOrder: 9
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-12T10:16:36.923
  • updatedDate: 2017-01-04T18:07:46.957
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: cesilie.aasen

Hjemmeboende personer som har utfall/funksjonssvikt mer enn ett år etter hjerneslaget, bør ved behov vurderes med henblikk på vedlikeholdstrening for å opprettholde ervervet funksjon.

SIGN: D4.

Selv om man ikke har et primært mål om å bedre funksjonsnivået, kan det være aktuelt med vedlikeholdstrening som kan opprettholde funksjonsnivået (og ev. noen ganger øke det). Slik trening er viktig og kan gi sekundærforebyggende effekter, økt velbe?nnende, økt utholdenhet og sikrere gange. Det kan også forhindre at pasienten får et økt hjelpe-/omsorgsbehov.

Bruk av selvhjelpsprogrammer kan også være et godt alternativ (491).

Ved nyoppståtte problemer, komplikasjoner eller forverring i funksjon vil det være rimelig å henvise til spesialisthelsetjenesten (poliklinikk eller ambulant team, ev. sengepost) for vurdering og rådgivning.

Slagpasienters pårørende har i mange tilfeller behov for veiledning og oppfølging også i den senere fase, og dette bør alltid tas med i betraktning i rehabiliteringen. Pasientorganisasjoner kan ha en viktig rolle i denne fasen (link til «Informasjon og opplæring til slagrammede og deres pårørende» under Miljøfaktorer).

Referanser:

490, 491

  • recommendationId: 14152
  • sectionId: 10736
  • sortOrder: 6
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-12T12:32:36.507
  • updatedDate: 2017-01-04T18:11:44.34
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Vurdering av behovet for hjemmebasert omsorg bør skje i god tid før utskrivning til hjemmet.

SIGN: D4**

Vesentlige funksjonsnedsettelser kan innebære behov for hjemmebasert omsorg. Dette bør vurderes i god tid før utskrivning til hjemmet slik at de kommunale tjenestene kan planlegges og forberedes. Aktuelle aktører når det er behov for hjemmebasert omsorg er koordinerende enhet og pleie- og omsorgstjenesten i kommunen (hjemmehjelp, hjemmesykepleie, personlig assistent, matombringing o.a.)

Indikasjoner på behov for hjemmebasert omsorg kan være:

  • Vesentlige problemer med ADL, særlig personlig ADL
  • Problemer med å følge opp medikamentbehandling
  • Falltendens
  • Liten eller ingen mulighet til å stelle egen bolig, sørge for egne innkjøp, lage egen mat
  • Alvorligere kognitive funksjonsnedsettelser


Alle indikasjonene forsterkes dersom den slagrammede bor alene (D4).

  • recommendationId: 14154
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 6
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T08:25:59.273
  • updatedDate: 2017-01-04T18:41:41.65
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Vurdering av behovet for boligtilrettelegging bør starte i tidlig fase etter hjerneslaget.

SIGN: D4**

Personer med betydelig varig eller langvarig funksjonssvikt etter hjerneslag kan ha behov for boligtilrettelegging, kompenserende tiltak og andre tiltak i hjemmet. Omfattende boligendringer eller skifte av bolig tar tid. Derfor bør det gjennomføres en kartlegging av bolig og bosituasjon tidlig hos pasienter hvor motorikk/mobilitet og/eller kognitiv funksjonsevne er vesentlig redusert.

Omfattende endringer i bolig bør ikke skje før det er gjennomført en prognosevurdering som indikerer at pasienten har mulighet til å nå et funksjonsnivå som gjør at hun / han kan mestre å bo i egen bolig.

Aktuelle aktører i forbindelse med boligtilpasninger er spesialisthelsetjenesten (ergoterapeut, ambulant team), koordinerende enhet og rehabiliteringstjenesten i kommunene, NAV Hjelpemiddelsentralen, NAV-kontoret i kommunen, boligkontoret i kommunen, Husbanken m.?.

Indikasjoner på behov for tilrettelegging av bolig kan være:

  • Avhengighet av hjelpemidler for for?ytning, spesielt rullestol/elektrisk rullestol
  • Kognitive vansker
  • Adkomst til eller for?ytning innenfor boligen innebærer bruk av trapper
  • Inngang/oppholdsrom og bad/soverom be?nner seg på ulike plan
  • Badet inneholder badekar eller er for lite
  • Dører/dørterskler hindrer mobilitet

Alle indikasjoner forsterkes dersom den slagrammede bor alene (D4).

  • recommendationId: 14155
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 4
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T08:35:56.37
  • updatedDate: 2017-01-04T18:40:47.277
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Tilrettelegging ved bruk av hjelpemidler bør skje kontinuerlig avhengig av funksjons- og aktivitetsproblemer samt fase i rehabiliteringen.

SIGN: D4.

Personer med funksjonssvikt etter hjerneslag kan ha behov for utprøving og tilpasning av ulike hjelpemidler for å lette aktiviteter i dagliglivet. Aktuelle hjelpemidler bør vurderes fortløpende i alle faser av rehabiliteringen, avhengig av funksjons- og aktivitetsproblemer (D4).

  • recommendationId: 14156
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 5
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T08:41:50.32
  • updatedDate: 2017-01-04T18:41:18.307
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Både den slagrammede og de pårørende bør involveres tidlig i rehabiliteringsprosessen.

SIGN: D4.

Involvering av bruker og pårørende og det tverrfaglige teamet skal fremme en aktiv og selvbestemt deltakelse i rehabiliteringsprosessen, og også ivareta pårørendes behov i den aktuelle situasjonen. Møter bør være regelmessige, og avvikles etter en møteplan. Konklusjoner fra møtene bør dokumenteres i journalen (17;476-481).

Referanser:

17, 476-481

  • recommendationId: 14157
  • sectionId: 10736
  • sortOrder: 2
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T08:52:19.347
  • updatedDate: 2017-01-04T18:10:20.147
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Systematisk evaluering av tiltak bør gjennomføres regelmessig så lenge rehabiliteringsprosessen varer.

SIGN: D4.

Regelmessig evaluering i løpet av rehabiliteringsprosessen er en forutsetning for å kunne vurdere om tiltakene har noen effekt, og bør foregå så lenge rehabiliteringsprosessen varer.
Det er en stor fordel om de samme evalueringsverktøy benyttes av alle aktørene gjennom hele rehabiliteringsprosessen. Lenke til anbefaling; Kartlegging og funksjonsvurdering av slagpasienter, nr 1 her

Hvis pasientene ikke oppnår rehabiliteringsmålene bør følgende vurderes:

  • justere målene
  • forandre på intervensjonen
  • avslutte intervensjoner rettet mot rehabiliteringsmålet
  • recommendationId: 14158
  • sectionId: 10736
  • sortOrder: 4
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T08:59:43.64
  • updatedDate: 2017-01-31T10:16:35.603
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: beind

Hjemmeboende personer med hjerneslag som har stabil funksjonssvikt etter initial rehabilitering bør etter 6-12 måneder få vurdert sitt funksjonsnivå og om de kan ha nytte av videre rehabilitering. Eventuell videre rehabilitering bør knyttes opp mot konkrete og realistiske mål.

SIGN: B1a.

Ut fra dagens kunnskap er det rimelig å konkludere med at den vesentlige bedringen i funksjonsnivået ?nner sted i løpet av de første 6 månedene. De fleste pasientene kommer innenfor denne perioden til et punkt der de ikke lenger opplever vesentlig fremgang. Da er det vanlig å vurdere om rehabiliteringen med formål om å øke det generelle funksjonsnivået bør avsluttes.

Det foreligger en rekke mindre studier som finner at trening på spesifikke funksjoner kan føre til funksjonsbedring i senere faser, dette gjelder spesielt intensiv trening.

For noen intervensjoner foreligger det også systematiske oversiktsartikler som gir grunnlag for å foreslå tiltaket også hos utvalgte pasienter i den kroniske fasen, se anbefalinger om CIMT, intensiv språktrening og Intensiv visuell skanning trening (med lenker).

Referanser:

483, 484-486, 31, 487, 488, 489

  • recommendationId: 14159
  • sectionId: 10736
  • sortOrder: 5
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T10:03:57.067
  • updatedDate: 2017-01-04T18:11:24.583
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Mestring er viktig for livskvalitet, og tiltak som kan gi økt mestring bør vektlegges.

SIGN: B1b.

Empowerment eller egenkraftmobilisering handler om å mobilisere og styrke folks egne krefter/ressurser, samt å redusere avmakt (663).

Mestring er i litteraturen knyttet til stressbegrepet, og er et sentralt begrep når sykdom utgjør en trussel mot selve livet. I sosiologien er mestring ofte knyttet til begrepet "opplevelse av sammenheng" (664). "Opplevelse av sammenheng" representerer en global holdning som består av tre komponenter; begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. En sterk opplevelse av sammenheng gir økt følelse av mestring.

Motivasjon de?neres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Det skilles ofte mellom indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.

Studier innen slagforskning som omhandler empowerment, mestring, og motivasjon relateres til livskvalitet, opplevd depresjon og deltakelse i samfunnet. Pårørendes opplevelse av mestring tillegges også betydning i denne sammenhengen. Det ?nnes få studier med fokus på mestring, og det er behov for prospektive studier (665).

Det ?nnes evidens for at informasjon bedrer pasienter og pårørendes kunnskap om slag og har en liten ikke-signi?kant positiv effekt på pasienttilfredshet og depresjon (666). Motiverende intervju synes å kunne lede til en viss bedring av stemningsleie til pasienter med slag (667). Videre synes et høyt funksjonsnivå og gode mestringsstrategier å være viktige faktorer for opplevelse av livskvalitet (668) .

En studie der et utdanningsprogram for å stimulere til aktiviteter ble vurdert i forhold til en kontrollgruppe uten slik stimulering, viste økt deltakelse i sosiale aktiviteter, større tilfredshet med fritiden og mindre depressive symptomer i intervensjonsgruppen (669).

Referanser:

663, 664, 665, 666, 667, 668, 669

  • recommendationId: 14160
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 3
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T10:12:53.68
  • updatedDate: 2017-01-04T18:40:25.447
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Personer med hjerneslag som har et arbeidsforhold bør kartlegges i forhold til arbeidsmuligheter og alle som har mulighet for å komme tilbake til arbeid, bør tilbys målrettet arbeidsrehabilitering der arbeidsplassen involveres tidlig i samråd med den slagrammede.

SIGN: D4.

Dersom personen med hjerneslag er i arbeidsrelevant alder, bør tilknytning til arbeidslivet kartlegges allerede i tidlig fase. En vellykket arbeidsrehabilitering er avhengig av at arbeidsplassen involveres så tidlig som mulig. Aktuelle aktører er arbeidsgiver, NAV-kontoret i kommunen, kommunehelsetjenesten, ulike instanser som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering o.a.

En systematisk oversikt (14 studier) viste at en tverrfaglig arbeidsrettet rehabilitering var gunstig for pasienter i alderen 16-65 år med traumatisk hjerneskade (670) . Oversikten viste at et intensivt tilbud ga raskere bedring for personer med moderat-alvorlig skade, mens det var moderat evidens for at videre poliklinisk oppfølging er gunstig for å vedlikeholde det som er oppnådd ved tidlig post-akutt rehabilitering. Det er uklart i hvilken grad resultatene fra denne oversikten kan overføres til slagpasienter, og foreløpig må anbefalinger på dette området basere seg på klinisk erfaring.

Når det gjelder slagrammede som er under utdanning eller som nylig har avsluttet utdanning, bør en kartlegging av de varige konsekvensene av hjerneslaget foreligge før det blir gitt tilbud om arbeidsrettet rehabilitering.

Referanse:

670

  • recommendationId: 14161
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 7
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T10:17:46.027
  • updatedDate: 2017-01-04T18:42:01.247
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

For pasienter som skal tilbake i arbeid, anbefales god planlegging og oppfølging med tanke på ev. redusert jobb og tilpasninger som hyppige pauser og reduksjon av bakgrunnsstøy.

SIGN: D4.

Om arbeidsrehabilitering lykkes er avhengig av mange faktorer og noen av de viktigste er:

  • omfanget og alvorlighetsgraden av fysiske, kognitive og kommunikative vansker
  • alder
  • yrke, stilling og arbeidsoppgaver
  • ønsker og motivasjon
  • arbeidsgivers og kollegers holdninger og arbeidsstedets personalpolitikk
  • arbeidsplassens og arbeidsoppgavenes tilretteleggingsmuligheter, ev. tilgang på andre arbeidsoppgaver
  • andre arbeidsmuligheter
  • arbeidsrehabiliteringens innhold, kvalitet og graden av oppfølging (D4).
  • recommendationId: 14162
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 8
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T10:24:47.247
  • updatedDate: 2017-01-04T18:42:27.957
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Før utskrivning til hjemmet bør alle som har hatt hjerneslag eller TIA spørres om de har og fortsatt ønsker å ha førerkort. For alle som har hatt hjerneslag eller TIA og ønsker å ha førerkort skal kjøreevne vurderes. Det skal gis informasjon om regelverket, risiko, eventuelle restriksjoner og videre oppfølging.

SIGN: D4.

Alle pasienter med hjerneslag eller TIA skal ha kjørekarens i minimum 1 måned.
For alle pasienter med hjerneslag eller TIA skal det vurderes om helsekravene til førerkort ikke er oppfylt utover 1 måned etter hjerneslaget/TIA.
Pasientene skal få informasjon om regelverket, risiko, eventuelle restriksjoner og videre oppfølging.

Etter et hjerneslag kan evnen til å kjøre bil på en sikker måte være midlertidig eller varig svekket. De vanligste årsakene er:

  • motoriske og sensoriske forandringer (lammelse eller styringsproblemer i arm og/eller ben)
  • svekket syn (synsfeltutfall/synsoppfattelse)
  • epilepsi etter hjerneslag
  • forandringer i kognitive funksjoner

Det vises til Førerkortveilederen for spesifikke bestemmelser når det gjelder subgrupper av pasienter med hjerneslag/TIA (https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen). Spesielle regler gjelder for pasienter med:

  • atrieflimmer
  • carotisstenose
  • flere TIA
  • risikofaktorer

Det må også tas hensyn til spesielle krav vedr. andre relevante sykdommer som f.eks. hypertensjon, diabetes mellitus og hjertesykdom.

En utslagsgivende faktor for lengden på kjørekarens er om det er «remisjon innen en uke». Dette er i førerkortforskriften nærmere beskrevet som at «det ikke er synsfeltutfall, kognitiv svikt, pareser eller følgetilstander som påvirker kjøreevnen.»

Vi foreslår at dette kravet fortolkes slik at det ved vanlig klinisk/nevrologisk undersøkelse en uke etter hjerneslaget ikke fremkommer noen av de beskrevne funksjonsnedsettelser i den grad at de påvirker kjøreevnen.

Med de nye helsekravene er vurderingen av om helsekrav er oppfylt i større grad lagt til fastlegen. Fastlegen er den som sitter med informasjon om en førerkortsøkers totale helsetilstand. Ved sin vurdering har fastlegen den nærmeste rådgiver hos saksbehandlere på førerkortfeltet hos fylkesmannen i søkers hjemfylke.

Alle som har hatt hjerneslag med vedvarende synsfeltutfall eller annen synssvekkelse, bør følges opp av øyelege for vurdering av om førerkortforskriftenes helsekrav er oppfylt (D4).

Alle som har hatt hjerneslag med manifest eller mistanke om epilepsi bør henvises til nevrolog for vurdering av residivrisiko (D4).

Å kunne kjøre bil er for mange vesentlig for god sosial fungering, og dermed viktig for rehabiliteringsprosessen. Slagrammede og pårørende skal få informasjon om bilkjøring etter hjerneslag/TIA. Alle som har hatt slag med vedvarende funksjonssvikt skal gjøres oppmerksom på at de ikke bør kjøre bil den første tiden etter slaget. For mange vil funksjonsutfallene bedre seg gradvis etter akuttfasen slik at de kan gjenoppta bilkjøring. Alle slagrammede med funksjonssvikt og som ønsker å fortsette å kjøre bil bør få tilbud om vurdering av sin kjøreevne en viss tid etter slaget.
Slagrammede som varig ikke fyller vilkårene for å kunne kjøre bil, bør få hjelp til å omstille seg praktisk og følelsesmessig.

Førerkortforskriften (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift) med Førerkortveilederen (https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen) beskriver kravene til både pasienter og helsepersonell når det gjelder bilkjøring og hjerneslag/TIA.

  • recommendationId: 14163
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 9
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T10:32:02.047
  • updatedDate: 2017-01-04T18:42:49.353
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Det bør legges til rette for at slagrammede kan delta i sosiale aktivitets- og fritidstilbud i grupper.

SIGN: D4.

Slagpasienter, spesielt de med moderate til alvorlige funksjonshemminger og de med kommunikasjonsvansker, står i fare for å bli sosialt isolerte. Gruppetilbud der den slagrammede møter andre i samme situasjon, kan bidra til økt mestring og livskvalitet.

Slik som for andre pasientkategorier, vil det derfor være hensiktsmessig å kunne gi tilbud om gruppebaserte aktiviteter. Mindre kommuner kan samarbeide, og slike tilbud kan eventuelt inkludere andre aktuelle pasientgrupper (etter mønster fra f.eks. «hjerte-smerte»-grupper).
  • recommendationId: 14166
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 12
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T10:51:00.69
  • updatedDate: 2017-01-04T18:43:46.447
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Personer som opplever begrensninger i sosiale aktiviteter etter slag bør få oppfølging i hjemmemiljøet med fokus på å fremme sosiale aktiviteter og fritidsaktiviteter.

SIGN: A1a.

En rehabiliteringsplan/individuell plan bør inneholde spesi?kke tiltak for å fremme sosiale aktiviteter hos personer som opplever begrensninger på dette feltet som følge av slaget. Et systematisk ergoterapitilbud for hjemmeboende med fokus på fritids­aktiviteter fremmer aktivitet og deltakelse (429).

Referanse:

429

  • recommendationId: 14167
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 10
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T11:00:58.393
  • updatedDate: 2017-01-04T18:43:08.613
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Det bør gis informasjon til slagrammede om muligheten for helsesport og idrett for funksjonshemmede.

SIGN: D4.

Tiltak for slagrammede utover informasjon kan f. eks. være å tilrettelegge for at vedkommende kan delta på ulike aktiviteter, å trene på ulike ferdigheter som muliggjør utøvelse av de aktivitetene som det er viktig for personen å delta i.

Henvisning til helsesportsenter bør vurderes for aktuelle pasienter.

Aktiviteter som helsesport og idrett for funksjonshemmede øker slagrammedes sosiale deltakelse og kan gi positive mestringsopplevelser.

  • recommendationId: 14168
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 11
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T11:07:57.847
  • updatedDate: 2017-01-04T18:43:27.473
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Det bør gis tilpasset rådgivning om nære relasjoner og samliv som en del av rehabiliteringen.

SIGN: B1b.

Etter et hjerneslag kan livet bli dramatisk endret for mange, både for pasienten selv og for familien. Mange blir avhengig av hjelp fra nær familie, noe som igjen fører til at familierelasjoner og samliv berøres og roller endres. Avhengig av hvilken rolle den slagrammede hadde i familien før slaget, kan det være nødvendig at ektefellen eller andre familiemedlemmer overtar denne rollen (674;675).

Rehabiliteringen påvirkes av familiens måte å fungere på. God kommunikasjon, evne til problemløsning og til å ?nne kompenserende løsninger, samt sterk følelsesmessig interesse for hverandre, karakteriserer en velfungerende familie (479).

Den som er rammet av hjerneslaget og dennes pårørende må forberedes på livet etter rehabiliteringsfasen. God opplæring og rådgivning til pårørende kan opprettholde familiens funksjon, noe som igjen kan føre til at den som er rammet av hjerneslaget kan fungere bedre, både funksjonelt og sosialt (677).

Referanse:

674, 675, 479, 677,

  • recommendationId: 14169
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 13
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T11:12:36.71
  • updatedDate: 2017-01-04T18:44:06.357
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Alle enheter som gir behandling og rehabilitering til slagrammede bør ha et opplegg for oppfølging av og informasjon til pårørende til den slagrammede.

SIGN: B1a.

Å være pårørende til en slagrammet kan medføre betydelige belastninger og endringer i livssituasjonen. Samtidig er pårørende en viktig ressurs i rehabiliteringsprosessen og en nødvendig støtte for å mestre tilværelsen etter slaget.

Pårørende har behov for å lære om hjerneslag og slagets konsekvenser. De trenger å lære hvordan de kan gi omsorg og støtte. Dette kan gjøre det mulig for den slagrammede å bo hjemme.

Informasjon til pårørende bør inkludere informasjon om forebygging av hjerneslag, og spesielt om endring av livsstil (678).

Slagrammede og deres pårørende føler ofte at de ikke har fått nok informasjon etter et hjerneslag. Det ?nnes ikke entydig evidens for hvilken form for informasjonsformidling som er mest effektiv. Møter med undervisningskarakter ser ut til å være mer effektiv enn bare skriftlig informasjon (666) . Det er også viktig at pårørende får informasjon om forebygging av hjerneslag, og spesielt om endring av livsstil

Referanser:

666, 678

  • recommendationId: 14170
  • sectionId: 10740
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T11:19:05.733
  • updatedDate: 2017-01-04T18:45:00.02
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Pårørende som har omsorgsoppgaver overfor en slagrammet bør få støtte fra hjelpeapparatet i form av informasjon, veiledning og avlastning.

SIGN: D4.

Omsorgsansvar for et familiemedlem i hjemmet kan ha fysisk, mental og psykologisk negativ effekt på omsorgsgiveren, og mange rammes av angst og depresjon (479). At den slagrammede har afasi, kan øke omsorgspersonens stressnivå og dermed evne til å gi omsorg (676).

Ofte er det ektefellen som får det største ansvaret, og en studie viser at omtrent halvparten av disse opplevde å ha en stor omsorgsbyrde. De viste tegn på depresjon og var misfornøyd med livet (666). Ektefellens sosiale og følelsesmessige behov bør være en del av oppfølgingen av den slagrammede. Gjennom rehabiliteringen bør det fokuseres mer på å opprettholde ektefelles evne til å utvikle og opprettholde et støttende nettverk (666).

Studier tyder på at økt sosial støtte, opplæring og rådgiving hjelper familien til en person med hjerneslag til å håndtere situasjonen, og at støttende og avlastende tiltak for pårørende bidrar til å styrke deres psykiske helse (479;481;685).


Referanse:


479, 481, 685, 666, 676

  • recommendationId: 14171
  • sectionId: 10740
  • sortOrder: 1
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-15T11:23:05.323
  • updatedDate: 2017-01-04T18:45:22.79
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Seksuell dysfunksjon forekommer hyppig etter hjerneslag. Personer som har hatt hjerneslag bør aktivt gis anledning til å ta opp spørsmål som gjelder seksualfunksjonen. Pasienter som ønsker hjelp for dette bør tilbys behandling eller henvises videre til personell med spesialkompetanse.

SIGN: D4.

Nedsatt seksuell funksjon og misnøye med kvaliteten av den seksuelle aktiviteten etter hjerneslag er vanlig både hos pasientene selv og deres partnere. De mest vanlige seksuelle problemene inkluderer nedsatt libido, samleiefrekvens og seksuell tilfredshet (679), og nedsatt eller manglende ereksjon og ejakulasjon hos menn (680;681).

Redusert seksualfunksjon kan være forårsaket av lammelser og nedsatt bevegelsesevne. Hos mange spiller følelsesmessige faktorer og depresjon en rolle. En viktig faktor er også angst for at seksuell aktivitet kan bidra til et nytt slag. Det er ikke holdepunkter for at seksuell aktivitet fremprovoserer nye slag. Det er viktig at helsepersonell oppfordrer den slagrammede og hans/hennes partner å gjenoppta så normalt liv som mulig også når det gjelder seksualitet.

Problemer rundt seksualfunksjonen er ofte oversett i klinisk praksis. Mange pasienter og livsledsagere ønsker mer informasjon og rådgivning om seksuelle problemer etter slaget, dog ikke i akuttfasen.

Referanser:

679, 680, 681

  • recommendationId: 14173
  • sectionId: 10739
  • sortOrder: 14
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-17T07:35:20.01
  • updatedDate: 2017-01-04T18:44:31.313
  • createdBy: rebecca.ravneberg
  • updatedBy: cesilie.aasen

Rytmemonitorering bør gjennomføres hos pasienter med akutt hjerneslag i minst 24 timer.

SIGN: **

Overvåkning av hjerterytme og måling av hjerteinfarktmarkører er nyttig hos pasienter med hjerneinfarkt eller TIA for å avdekke arytmier eller akutt koronar sykdom.

EKG-forandringer som ST-segment-forandringer, QT-tid-forlengelse, T-bølgeinversjoner og prominente U-bølger sees ofte ved akutt hjerneslag. Lett troponinstigning og hjertearytmier kan forekomme uten at det foreligger primær hjertesykdom. Livstruende arytmier er sjeldne, men arytmier kan påvirke BT og cerebral sirkulasjon, og initialt bør derfor hjerterytmen overvåkes. Paroksystisk atrieflimmer som årsak til embolisk hjerneinfarkt kan også avdekkes ved slik monitorering som vil kunne ha konsekvenser for valg av videre antitrombotisk behandling.

  • recommendationId: 14174
  • sectionId: 10743
  • sortOrder: 7
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-17T08:24:39.153
  • updatedDate: 2017-01-04T20:55:45.337
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: beind

Alle pasienter med akutt hjerneinfarkt bør få 1-2 liter Ringer acetat eller natriumklorid innleggelsesdagen.

SIGN: B2a

Hos pasienter med hjertesvikt må væskebehandlingen ta hensyn til risikoen for overhydrering og lungestuvning.

For øvrige pasienter anbefales 1- 2 liter Ringer acetat eller 0,9 % NaCl innleggelsesdagen (17).

Om lag halvparten av slagpasientene er dehydrerte ved eller kort tid etter innleggelse i sykehus (158). Dehydrering øker dødeligheten etter hjerneslag (158) (nivå 2a). Væskebehandling oppfattes å være gunstig og bidrar sannsynligvis til de positive effekter av slagenhetsbehandling(11;12).

I randomiserte slagstudier har det vært vanlig med 1-2 l. intravenøs saltvannsoppløsning, og dette er derfor et tiltak som anbefales (17).

Referanser:

11, 12, 17, 158

  • recommendationId: 14175
  • sectionId: 10743
  • sortOrder: 2
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-17T08:32:37.477
  • updatedDate: 2017-01-04T12:54:17.227
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: lh.kateraas

Oksygenbehandling anbefales til pasienter med akutt hjerneinfarkt med oksygenmetning <95 % med mål 97-99 %.

SIGN: B2b.

Respirasjonsproblemer er vanlig ved akutt hjerneslag. Øvre luftveisobstruksjoner forekommer hyppigst de første 24 timer, særlig hvis pasienten ligger på rygg og har høy BMI.

Ca. 60 % av slagpasientene utvikler hypoksi (oksygenmetning < 95 %) i løpet av de første 24 timene (143). Årsaken kan være hypoventilasjon, atelektase og aspirasjonspneumoni, arytmier og sviktende hjertefunksjon. En del pasienter har også kroniske respirasjonsforstyrrelser som KOLS.

Det er ikke vist at behandling med hyperbart oksygen i akuttfasen bedrer klinisk resultat (144) (nivå1a). Oksygen via nesekateter er assosiert med bedret funksjon ved større hjerneinfarkt, men ikke ved mindre hjerneinfarkt (145;146) (nivå 2b).

Oksygentilførsel hos pasienter som har tilfredsstillende oksygenmetning hjelper ikke og kan muligens være assosiert med forverret prognose.

Referanser:

143, 144, 145, 146

  • recommendationId: 14176
  • sectionId: 10743
  • sortOrder: 1
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-17T08:36:51.227
  • updatedDate: 2017-01-04T19:01:10.023
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Det foreslås at pasienter med akutt hjerneinfarkt får kontinuerlig monitorering av hjerterytme, blodtrykk og oksygenmetning i en slagenhet i minst 24 -48 timer, og lengre hos ustabile pasienter.


Respirasjon (i praksis oksygenmetning), sirkulasjon (BT og hjerterytme), væskebalanse, blodsukkerkonsentrasjon og temperatur er de viktigste faktorene som bør overvåkes og ev korrigeres, og dette er viktige elementer i akutt slagenhetsbehandling (257) .

Overvåkningen bør skje i en slagenhet (12,17,257,1). Det optimale er å ha egne overvåkingssenger med sykepleier nært tilgjengelig. Automatiske målinger som kan avleses i en overvåkningssentral vil være alternativ der ikke slagenheten disponerer egne overvåkingssenger. Pasienter som får trombolyse trenger særlig nøye overvåkning det første døgnet (se trombolytisk behandling).

Overvåkning bør ikke gå på bekostning av mulighet for mobilisering, og overvåkning utover 2-3 døgn bør bare skje når det er sterk indikasjon for videre kontroll av den fysiologiske homøostase.

Forstyrrelser i den fysiologiske balanse/homøostase med hyperglykemi, feber, hypoksi, hypertensjon eller hypotensjon, er assosiert med dårlig prognose. Den generelle overvåkning og behandling i akuttfasen har som mål å optimalisere den fysiologiske homøostase.

Det er få studier som har undersøkt effekten av kontinuerlig monitorering versus intermitterende monitorering og studiene er av varierende kvalitet. (1). Overvåkning av de fysiologiske homøostase er et viktig element i akutt slagenhetsbehandling (17,257). Vi mangler store og gode studier som klart dokumenterer den kliniske erfaringen og erfaringen fra slagenhetsstudiene om at dette er et viktig tiltak i slagenhetene. Det er derfor ikke grunnlag for noe mer enn en svak anbefaling.

Det er også usikkerhet om hvor lenge monitorering bør gjennomføres ved akutt hjerneslag. I de aktuelle studier har monotoreringen vært begrenset til de første dagene, men i praksis bør lengden tilpasses alvorlighetsgraden av utfallene og om pasienten er stabil når det gjelder nevrologiske utfall og de fysiologiske parametre.

Anbefalingen er basert på «oppsummert forskning»/ vurdering av kunnskapsgrunnlaget og arbeidsgruppens samlede erfaring og kunnskap.


Referanser:

12, 17, 257

1.Ciccone, A., Celani, M. G., Chiaramonte, R., Rossi, C., & Righetti, E. (2013). Continuous versus intermittent physiological monitoring for acute stroke. Cochrane Database Syst Rev, 5, Cd008444.

  • recommendationId: 14182
  • sectionId: 10743
  • strength: weak
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-19T10:57:37.447
  • updatedDate: 2017-01-04T21:11:40.18
  • createdBy: lh.kateraas
  • updatedBy: beind

Pasienter som rammes av hjerneinfarkt eller TIA i forbindelse med akutt hjerteinfarkt bør initialt få antikoagulasjon med lavmolekylært heparin eventuelt i kombinasjon med acetylsalisylsyre og klopidogrel.

SIGN: C3

Pasienter med sannsynlig kardial emboli etter ferskt hjerteinfarkt bør behandles med antikoagulasjon kombinert med platehemming i minimum 3 måneder.

SIGN: C3

Behandlingen bør skje i samråd med kardiolog.

Antitrombotisk behandling hos pasienter som rammes av TIA eller hjerneinfarkt i forbindelse med et hjerteinfarkt bør vurderes med tanke på kombinasjonsbehandling med platehemmere og antikoagulasjon.

Store fremreveggs infarkt eventuelt med intramural trombedannelse, venstreventrikkel dysfunksjonmed nedsatt EF <30 %, styrker indikasjon for overgang til warfarin i kombinasjon med ASA (310-312) SIGN: 3. Hvor lenge warfarin skal gis, er avhengig av indikasjonen. For noen
pasienter kan det være indikasjon for å fortsette med ASA/platehemming og warfarin på ubestemt tid. Ved trippelbehandling (acetylsalisylsyre, klopidogrel og warfarin) anbefales et litt lavere INR nivå (2,0-2,5). SIGN: C3


Referanse:

310, 311, 312



  • recommendationId: 14184
  • sectionId: 10729
  • sortOrder: 2
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-22T08:33:54.55
  • updatedDate: 2017-01-04T19:15:21.84
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Pasienter med hjerteinfarkt eller TIA som også har hjertesvikt bør som førstevalg behandles med kombinasjonen acetylsalisylsyre (ASA) og dipyridamol eller klopidogrel framfor antikoagulasjon.

SIGN: B1b

Hos pasienter med hjertesvikt kan antikoagulasjon vurderes hvis det foreligger tilleggsfaktorer som alvorlig dyskinesi (EF< 30%), trombe i venstre ventrikkel eller nye hjerneinfarkter under pågående platehemmende behandling.

SIGN: C3


Observasjonsstudier viser at redusert ejeksjonsfraksjon (EF) øker risikoen for hjerneinfarkt og TIA (311;313;314).

Antikoagulasjon av hjertesviktpasienter med eller uten cerebrovaskulær sykdom er dårlig dokumentert i randomiserte studier, men det finnes en stor randomisert studie som sammenlignet behandling med warfarin, acetylsalisylsyre (ASA) og klopidogrel (315) . Studien viste at warfarin ikke bedret overlevelse eller reduserte det totale antall vaskulære hendelser sammenlignet med ASA og klopidogrel. Det var få pasienter med tidligere hjerneslag i studien, slik at resultatene tillater i begrenset grad overføring til sekundærforebygging. Det var en liten reduksjon i hjerneslag i warfaringruppen som kan tyde på at warfarin også kan ha en plass i antitrombotisk behandling hos noen pasienter med hjerneinfarkt med hjertesvikt (315) (nivå 3).

Warfarin kan være aktuelt å vurdere ved alvorlig dyskinesi (EF <30 % eller påvisning av trombe i venstre ventrikkel eller ved residiverende hjerneinfarkt hos pasienter på platehemmende behandling (315) (nivå 3).

Som standard sekundærforebygging ved hjertesvikt, er ASA og dipyridamol alternativt klopidogrel fortsatt førstevalget da det er en enklere behandling og har færre bivirkninger (315).

Referanser:

311, 313, 314, 315

  • recommendationId: 14185
  • sectionId: 10729
  • sortOrder: 3
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-22T08:43:15.497
  • updatedDate: 2017-01-04T19:15:55.63
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Pasienter med hjerneinfarkt eller TIA og som har mekaniske klaffeproteser bør får kombinasjonsbehandling med warfarin og acetylsalisylsyre (ASA) hvis hjerneinfarktet har oppstått på adekvat INR.

SIGN: C3

Pasienter med akutt hjerneinfarkt eller TIA og som har mekaniske hjerteklaffeproteser skal umiddelbart undersøkes med ekkokardiogra? og helst transøsofagal ekkokardiogra?. Behandlingen bør gjennom føres i samarbeid med kardiolog.



Hos pasienter med mekaniske klaffeproteser som gjennomgår et hjerneinfarkt eller TIA til tross for tilfredsstillende antikoagulasjon med warfarin, kan tilleggsbehandling med ASA i 3 mnd. være nyttig (322). Økning i INR nivået kan også vurderes.

Referanse:

322

  • recommendationId: 14186
  • sectionId: 10729
  • sortOrder: 4
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-22T08:51:47.28
  • updatedDate: 2017-01-04T19:16:26.293
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Pasienter med hjerneslag som har behov for spesialisert døgnbasert rehabilitering i forlengelse av akuttoppholdet, bør få tilbud om innleggelse i rehabiliteringsenhet i spesialisthelsetjenesten.

SIGN: A1a.


.

Rehabiliteringsenheten som bør ha spesiell kompetanse på rehabilitering ved hjerneslag har som oppgaver:
• å gi et tilbud til de pasientene som trenger spesialisert rehabilitering etter behandling i slagenhet
• å gi tilbud for pasienter i senfase, både utredning, eksempelvis førerkortvurdering, og for spesi?kk trening for å nå konkrete mål
• å gi veiledning til pasienter og pårørende samt samarbeidspartnere i kommunehelsetjenesten og andre instanser (413)
• å utrede henviste pasienter fra allmennleger ev. fra andre sykehus- /sykehjems avdelinger
• å initiere utarbeidelse av individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester

De fleste pasienter vil pga funksjonsutfall ha behov for et døgntilbud initialt, dersom pasienten har mulighet til å bo hjemme bør pasienten lenger ut i rehabiliteringsforløpet få et dagtilbud eller et poliklinisk tilbud.

Pasienter med alvorlige utfall eller funksjonssvikt etter hjerneslag vil ofte trenge videre rehabilitering i sykehus. Effekten av spesialisert tverrfaglig rehabilitering i sykehus er godt doku­mentert hvis pasientene samles i en egen enhet i rehabiliteringsavdelingen, slik at organiseringen blir tilsvarende det som internasjonalt er betegnet som rehabiliteringsslagenhet (12;417) (nivå1a). Det er viktig at personalet har kompetanse om slag og slagrehabilitering da spesialopplært personale ser ut til å være viktig for å oppnå de beste resultatene (12;417) (1,3).

En slik rehabiliteringsavdeling bør være organisert med multidisiplinære team med generell rehabiliteringskompetanse og spesiell kompetanse i slagrehabilitering og kognitiv rehabilitering. Avdelingen bør ha spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, nevrolog eller geriater, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, nevropsykolog og sosionom. Avdelingen bør ha kontakt med ernæringsfysiolog, synspedagog, hjelpemiddelsentral, øyelege og andre relevante tjenester ved behov.

Det ?nnes noe kunnskap når det gjelder hvem som bør få tilbud om behandling i rehabiliterings­ avdeling i sykehus (12;417). I post-akuttfasen vil dette gjelde pasienter som har behov for multiple diagnostiske og terapeutiske intervensjoner som ikke er tilgjengelige i kommunen, har en medisinsk tilstand som krever oppfølging i sykehus og/eller har et så stort hjelpebehov at rehabiliteringen må organiseres slik at adekvat hjelp kan gis 24 t i døgnet. Pasienter med alvorlige sensomotoriske utfall, kognitive utfall og/eller språkproblemer, høy risiko for ernærings­ de?sitt og alvorlige blære-/tarmproblemer, vil være eksempler på pasienter som kan være aktuelle for rehabilitering i sykehus. Likeså pasienter i yrkesaktiv alder som trenger en spesi?kk yrkesrettet rehabilitering eller spesi?kke intensive treningsopplegg.

Referanser:

12, 413, 417

  • recommendationId: 14188
  • sectionId: 10735
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-22T10:21:40.807
  • updatedDate: 2017-01-05T10:46:06.34
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Ved hjerneinfarkt bør kontrollundersøkelse av hjernen med MR eller CT utføres minst én gang for vurdering av skadeomfang.

SIGN: **

Ved hjerneblødning bør kontrollundersøkelse av hjernen med CT caput tas innen 24 -36 timer for å oppdage eventuell ekspansjon av hematomet

SIGN: **

Det har i arbeidet med revisjon retningslinje hjerneslag vært avholdt møte med det radiologiske fagmiljøet, og arbeidsgruppen har foreslått en endring fra 2010-anbefalingen vedrørende dette temaet. Arbeidsgruppen ser nå behov for en utvidet bruk av MR i utredningen av pasienter med hjerneinfarkter og transitoriske iskemiske anfall (TIA). Særlig hos pasienter med usikker diagnose, ved små hjerneinfarkter og ved TIA er MR å foretrekke fremfor CT for å øke den diagnostiske presisjon.

I følge Norsk hjerneinfarktregister har 3 % av akutte hjerneslag de siste 2 år fått kun MR, 45 % har fått både MR og CT. CT blir brukt akutt, og MR som en kontroll undersøkelse. De resterende kun CT. Det vil si at nær halvparten får MR i løpet av akutt innleggelsen, og dette er en høy andel pasienter som får MR sammenlignet med internasjonale forhold.

Det er bare 11 av 51 sykehus som rapporter til Norsk hjerneslagregister som sier at de har et døgntilbud når det gjelder MR undersøkelser, og CT vil fortsatt bli anbefalt som akutt undersøkelse ved akutt hjerneinfarkt.

De endringer i anbefalinger som er aktuelle er følgende:

  • Ved hjerneinfarkt bør kontrollundersøkelse av hjernen med MR eller CT utføres minst en gang for vurdering av skadeomfang. MR gir oftest mer informasjon enn CT. Ved usikker diagnose anbefales MR.
  • Ved utredning av pasienter med transitorisk iskemisk anfall er MR å foretrekke framfor CT. Hvis ikke behov før øyeblikkelig bildediagnostikk vil CT her kunne utgå.

I praksis vil dette bety at ved akutt hjerneinfarkt vil CT utføres akutt, men MR anbefales ved kontrollundersøkelse spesielt ved usikker diagnose. Jfr anbefalingen ovenfor.

Fordeler med å innføre mer bruk av MR er at:

  • MR påviser oftere infarkter (ved små infarkter påvises sjeldnere ved CT) MR kan hos en del pasienter påvise flere/multiple infarkter der CT kun viser ett infarkt; Dette har kan ha betydning for vurdering av sannsynlige årsaker og sekundærprofylakse.
  • MR er mer nyttig enn CT til å utelukke infarkt hos pasienter med slaglignende symptomer.
  • MR kan bidra til en mer målrettet utredning og sikrere svar. Dette kan redusere risiko for unødvendig utredning og behandling.
  • MR gir mindre eksponering for ioniserende stråling.

Utfordringsbilde:
Økt bruk av MR kan føre til behov for flere folk til å ta og tolke bildene og kompetanse/opplæring av fagpersoner. Dette kan kreve en omprioritering.

Det er som oftest tilstrekkelig med kun 2 MR sekvenser for å besvare de aktuelle spørsmål for denne pasientgruppen (Diffusjon og FLAIR). En standard undersøkelse med kun disse sekvenser tar vanligvis godt under 10 minutter.

Temaet har ikke vært gjenstand for PICO og GRADE-prosessen.

Cerebral MR skiller godt mellom mange differensialdiagnoser, inklusive infarkt og blødning (52). MR skiller bedre enn CT mellom akutte og kroniske iskemiske forandringer og kan benyttes for å sikre diagnosen og sannsynliggjøre mekanismene bak infarktet. MR gir oftest mer informasjon enn CT. Ved usikker diagnose anbefales MR.

MR med diffusjonsserie (DWI) kan vise iskemisk område allerede etter få minutter og i tillegg svært små lesjoner. Ulike MR-sekvenser kan samlet gi mulighet for å bestemme alder på den iskemiske skaden (53). MR påviser oftere små infarkter og asymptomatiske multiple infarkter som kan være av betydning for å vurdere etiologi.

Lesjonsmønsteret kan gi en indikasjon på om det er et lakunært, embolisk eller annen type infarkt (54). MR er foretrukket undersøkelse for å påvise lesjoner i bakre kretsløp (46).

Begrensninger ved bruk av MR er tilgjengeligheten av MR og pasientens evne til å gjennomføre undersøkelsen pga f.eks. uro, klaustrofobi eller kontraindikasjon mot undersøkelse i magnet. Ulempe ved nye CT-undersøkelser er repeterte eksponeringer av ioniserende stråler.

Referanser:

46, 52, 53, 54

  • recommendationId: 14190
  • sectionId: 10748
  • sortOrder: 2
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-22T13:07:47.943
  • updatedDate: 2017-01-04T18:56:19.477
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Blodtrykksenkende behandling bør ikke startes ved akutt hjerneinfarkt hvis ikke verdiene er meget høye eller det foreligger andre tilstander som gir sterk indikasjon for blodtrykksenking.

SIGN: A1b.

Det foreslås individuell vurdering om hvorvidt BT behandling skal stoppes eller fortsette hos pasienter med akutt hjerneslag som bruker BT-senkende medikamenter ved innkomst.

Labetalol er det medikamentet som er mest brukt ved akutt BT-behandling ved hjerneslag. Ved infusjonsbehandling oppnås en rask effekt og det er som oftest lett å styre BT-reduksjonen. Ved hjertesvikt, koronarsykdom eller bradycardi pga. labetalol, kan nitroglyserin infusjon være et bedre alternativ.

I klinisk praksis er det vanlig å starte behandle BT over 220/120 mm Hg. Det tilstrebes en kontrollert reduksjon på 10-20 %. Ved samtidig symptomgivende hjertesvikt eller koronar-sykdom bør det interveneres på lavere verdier for å optimalisere kardial funksjon.

Når det gjelder Individuelle vurderinger for pasienter som alt bruker BT medikamenter når de får sitt hjerneslag bør disse baseres på pasientens alder, komorbiditet, type hjerneslag og blodtrykksnivå. For pasienter med BT nivåer > 160/100 mm Hg er det vanlig praksis ved mange sykehus å kontinuere pågående BT behandling , men ved BT < 140/90 mm Hg er det vanlig å seponere i akuttfasen.

For pasienter som er aktuelle for trombolyse som har forhøyet blodtrykk, er målet med den BT senkende behandlingen å komme under 185/110 mm Hg (lenke til trombolyseanbefaling).

Forbigående økning av blodtrykket er vanlig ved hjerneinfarkt.

Blant pasienter som blir innlagt med akutt hjerneslag, så er det vist at opptil 50% står på blodtrykksbehandling ved innkomst (1). I norske sykehus er det 60% av pasienter med hjerneslag som står på BT behandling ved innleggelse (2). Forskingsdokumentasjonen viser at midlertidig stopp av blodtrykksbehandling ved akutt hjerneslag kan ha en gunstig effekt på livskvalitet og dagliglivets gjøremål på kort sikt (innen 90 dager). Seponering av blodtrykksbehandling viser ingen sikker effekt på harde endepunkter som død og funksjonshemning, tidlig død (< 1 måned) og død innen 90-dager. Tilsvarende var det heller ingen sikker effekt på død og funksjonshemning, tidlige død og død ved 90-dager for subgrupper av pasienter med iskemisk hjerneslag og intracerebral blødning, eller ved ulike tidspunkt for oppstart av behandling (< 48 og < 4 timer).

Kunnskapsgrunnlaget tillater derfor ikke å komme med noen klare anbefalinger vedr stopp eller kontinuering av pågående BT behandling og må basere seg på individuelle vurderinger. ( se praktisk info)

Det er usikkerhet om indikasjon for BT-behandling i akuttfasen ved hjerneinfarkt (147). En Cochrane-analyse fra 2014 fant ikke grunnlag for å anbefale behandling av høyt BT i akuttfasen (148). Både for høyt og for lavt trykk er assosiert med reduksjon i funksjonsnivå (149-151). Verken kalsiumblokkere (152), transdermalt nitroglyserin (153), eller betablokker (154) har i akuttfasen hatt gunstig effekt på forløpet, snarere tvert imot.

En liten studie med candesartan (angiotensin reseptorblokker) reduserte vaskulære hendelser og død (155). Men store studier som SCAST studien (3) og ENOS viste ikke effekt, til dels negativ tendens av senkning av BT i akuttfasen. Samlet sett gir ikke de anførte studier grunnlag for rutinemessig BT-senkende behandling ved hjerneinfarkt i den akutte fasen.

I klinisk praksis er det likevel vanlig å behandle BT over 220/120 mm Hg. Det tilstrebes en kontrollert reduksjon på 10-20 %. Ved samtidig symptomgivende hjertesvikt eller koronar-sykdom bør det interveneres på lavere verdier for å optimalisere kardial funksjon.

Referanser:

147, 148, 149-155

1. Bath, P. M., & Krishnan, K. (2014). Interventions for deliberately altering blood pressure in acute stroke. Cochrane Database of Systematic Reviews, 10, CD000039.)

2. Norsk hjerneslagsregister, Årsrapport 2015

3. Sandset E, Bath P, Boysen B., et al. On behalf of the SCAST Study Group. The angiotensin-receptor blocker candesartan for treatment of acute stroke (SCAST): a randomised, placebo-controlled, double-blind trial. LANCET 2011; 377: p741-750


  • recommendationId: 14192
  • sectionId: 10743
  • sortOrder: 3
  • strength: weak
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-23T09:56:22.51
  • updatedDate: 2017-01-04T20:41:14.967
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: beind

Pasienter med hjerneinfarkt eller TIA og som samtidig har:

  • PFO (Patent foramen ovale), SIGN: C3,
  • biologiske klaffeproteser SIGN: D4,
  • aortaklaffefeil SIGN: C3,
  • mitralklaffefeil (inkludert mitralprolaps ) SIGN C3,
  • uten atrie?immer SIGN: C3,

bør behandles med en kombinasjon av ASA og dipyridamol eller alternativt klopidogrel framfor antikoagulasjon.

Hos pasienter med hjerneinfarkt og TIA som har mitralklaffefeil kombinert med dilaterte atrier eller trombemasser i atriene, bør antikoagulasjonsbehandling vurderes. SIGN: C3

Kateterbasert lukning av PFO, kan vurderes hos pasienter som får gjentatt hjerneinfarkt uten annen forklaring til tross for antitrombotisk behandling. SIGN: C3

Det foreligger ikke randomiserte studier som har vist at antikoagulasjonsbehandling reduserer risikoen for systemiske embolier hos pasienter med isolert mitralklaffefeil (316;317). Pasienter med hjerneinfarkt eller TIA som har mitralklaffefeil bør primært få platehemmende behandling, men warfarinbehandling kan vurderes dersom det i tillegg foreligger dilaterte atrier eller trombemasser i atriene (318;319) (nivå 3).

Observasjonsstudier har ikke vist at forkalkede aortaklaffer eller aortasklerose øker risikoen for kliniske hjerneinfarkt dersom det ikke samtidig foreligger mitralklaffefeil eller atrie?immer (320;321). Mikroembolisering fra forkalkede aortaklaffer forekommer trolig ganske ofte subklinisk. Det foreligger ikke dokumentasjon som favoriserer warfarin versus ASA/dipyridamol eller klopidogrel hos pasienter med hjerneinfarkt som har aortaklaffefeil (nivå 3).

Det er usikkert om mitralprolaps eller excressenser, som er et vanlig funn ved ekkokardiogra?, øker risikoen for hjerneinfarkt eller TIA. Det foreligger ingen randomiserte studier, og anti­ trombotisk behandling med ASA og dipyridamol er den vanligste behandlingen, alternativt klopidogrel (nivå 3).

Pasienter med akutt hjerneinfarkt eller TIA og som har biologiske hjerteklaffeproteser skal umiddelbart undersøkes med ekkokardiogra? og helst transøsofagal ekkokardiogra?.

Patent foramen ovale (PFO) forekommer hyppig og er påvist hos 20 % i normalbefolkningen.

Hos unge pasienter med hjerneinfarkt er prevalensen høyere. Risikoen for gjentatt slag hos pasienter med hjerneinfarkt og patent foramen ovale er beregnet til 1-2 % per år. Dersom det foreligger PFO i kombinasjon med atrie-septum aneurisme, atrie?immer eller ?utter, øker risikoen for tromboemboli. Warfarin forebygger ikke gjentatte hjerneinfarkt mer effektivt enn ASA hos pasienter med hjerneinfarkt og PFO (323) (nivå 3). Kirurgisk behandling eller kateter­ basert lukning av PFO har så langt ikke vist overbevisende forebyggende effekt, men er aktuelt å vurdere spesielt ved repeterende hjerneinfarkter eller TIA der annen sannsynlig årsak ikke kan påvises (324) (nivå 3).

Referanser:

316, 317, 318, 319, 320, 321, 323, 324

  • recommendationId: 14199
  • sectionId: 10729
  • sortOrder: 5
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-24T07:20:13.207
  • updatedDate: 2017-01-04T19:16:51.247
  • createdBy: cesilie.aasen
  • updatedBy: cesilie.aasen

Alle pasienter med akutt hjerneslag bør behandles i slagenheter.

SIGN A1a.

Definisjon -Dimensjonering – Liggetid

Alle pasienter med akutt hjerneslag bør behandles i slagenheter som har ressurser, kompetanse og rutiner for å ivareta behandling, overvåking og tidlig rehabilitering

Definisjon av slagenhet:

En slagenhet kan defineres som en organisert behandling av slagpasienter i en geografisk avgrenset enhet med faste senger, bemannet med tverrfaglig spesialopplært personale og med et standardisert program for diagnostikk, observasjon, akutt behandling, tidlig mobilisering og rehabilitering.

En slagenhet som oppfyller denne definisjonen vil ha et godt grunnlag for å kunne tilby effektiv forskningsbasert behandling ved akutt hjerneslag Akutt behandlingen har fått økende betydning , men det er grunn til å minne om at slagenheter uten også fokus på rehabilitering ikke har dokumentert noen sikker positiv effekt. De slagenhets studier som har vist best effekt, har hatt sterkt fokus på tidlig mobilisering (LINK) og tidlig oppstart av oppgaverelatert trening ( LINK til rehab)

Alle pasienter med akutt hjerneslag bør behandles i slagenheter som har ressurser, kompetanse og rutiner for å ivareta behandling, overvåking og tidlig rehabilitering

Dimensjonering:

Det er vanskelig å gi et eksakt anslag for hvor stor en slagenhet bør være, men sengetallet bør være på et nivå som sikrer at alle pasienter med akutt hjerneslag kan innlegges og behandles i slagenheten. Sykehusene har i dag mulighet for å kartlegge hvor stor andel av pasientene som innlegges og behandles i slagenhet via data fra Norsk hjerneslagregister. (ref www. norskhjerneslagregister.no)


Forhold som påvirker beregningen av nødvendig antall senger er:

  • insidens av hjerneslag i opptaksområdet
  • slagenhetens muligheter til å håndtere fluktuasjoner i antall innleggelser
  • andel pasienter med alvorlige hjerneslag
  • liggetid i slagenheten
  • tilgjengelighet av videre spesialisert rehabilitering både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten
  • effektive behandlingskjeder ved utskrivning inkludert tilbud om tidlig støttet utskriving (LINK)
  • fremtidige endringer i behandlingstilbud ved hjerneslag

Liggetid: Liggetid er av de viktigste faktorer som påvirker sengebehov. I Norge har det vært en betydelig reduksjon i ligge tid i de senere årene og i 2015 var liggetiden ved akutt hjerneslag i gj snitt 7.3 dager. (REF Norsk hjerneslagregister). Noe av liggetidreduksjonen kan forklares ut fra at en høyere andel av pasientene nå synes å ha relativt milde slag sammenlignet med tidligere. Det er imidlertid også en tendens til at færre utskrives direkte hjem og bare halvparten så mange utskrives direkte til hjemmet i Norge sammenlignet med Sverige som har lengre liggetid i slagenhet. Det kan tyde på at liggetiden i Norge er i ferd med å bli så kort at maksimal effekt av slagenhetsbehandling ikke tas ut. Resultatene fra de randomiserte slagenhetsstudier viser at det ikke er noe dokumentasjon for god behandlingseffekt ved gjennomsnittlig liggetid under 7 dager. Den sterkeste dokumentasjonen på god effekt av slagenhetsbehandling er fra slagenheter med liggetid 10-20 dager for slagpasienter. (TIA pasienter ikke medregnet). Det er også grunn til å anbefale at pasienter som har mulighet til utskrivning til hjemmet innen 2 uker som hovedregel ikke bør flyttes til annen enhet/avdeling på sykehuset eller til samarbeidende rehabiliteringsinstitusjon.

Når behovet for slagenhetssenger skal kartlegges må det også tas høyde for at det innkommer en god el pasienter med slaglignende symptomer (stroke mimics) som initialt ofte har behov for observasjon og utredning i slagenheten. Tidligere beregninger om behov for slagenhetssenger er nok for høye i dag (23, 27) men under forutsetning av en gjennomsnittlig liggetid på 7 -10 dager og en veletablert behandlingskjede etter utskrivning så bør det være 7-10 slagenhetssenger per 100 000 innbyggere. Ut fra andelen pasienter som innlegges og behandles i slagenhet kan dette tallet justeres opp eller ned. Behandling i slagenhet er også en nasjonal kvalitetsindikator som regelmessig publiseres og kan følges nøye for det enkelte sykehus.

Overvåkning: Det foreslås nå at pasienter med akutt hjerneslag bør tilbys kontinuerlig monitorering i den initiale fase.(LINK til monitorering)
Denne overvåkningen/monitoreringen bør skje i slagenhet. Erfaringer tyder på at om lag 1/3 av sengene i en slagenhet bør ha muligheter for monitorering.

Bemanning ved slagenheter

Personalet i en slagenhet bør ha spesialkompetanse.

Det bør legges til rette for en strukturert og systematisk plan for utdanning og internopplæring, så vel særfaglig som tverrfaglig.
Personal ressursene ved en slagenhet bør være organisert slik at de imøtekommer kravet til tverrfaglig oppfølging /trening som samsvarer med tilbud om 24 timers rehabiliteringstilbud 7 dager i uken.

I en slagenhet bør ca, 1/3 av sengene være tidlig overvåking senger med bemanning som intermediær enhet; 1 sykepleier fast tilstede per. 2 senger.

Sykepleier bemanning bør i en slagenhet være styrket i forhold til "vanlige" sengeposter fordi sykepleier i en slagenhet har ressurskrevende oppgaver både i forhold til overvåkning, kartlegging, krevende pleie, forebygging av komplikasjoner og tidlig mobilisering og rehabilitering

Som et minimum bør en slagenhet ha

  • faste overleger med hjerneslag som hovedarbeidsområde
  • slagsykepleier/ fagsykepleier/ undervisningssykepleier

Bemanning per. 5 senger er estimert til :

  • 1 fast overlege
  • 7.5-10 sykepleiere per. døgn
  • 1 fysioterapeut
  • 0,5 ergoterapeut
  • 0.3 logoped

Annet spesialisert personale

Alle slagenheter bør ha tilgang på sosionomtjeneste og klinisk ernæringsfysiolog og mulighet for henvisning til nevropsykolog, samt ha etablert samarbeid med karkirurg, øyelege, synspedagog, kardiolog, nevrokirurg og rehabiliteringsmedisiner. Der en eller flere spesialiteter ikke finnes i eget sykehus bør det etableres kontakt med samarbeidende sykehus.

Slagenheter fungerer godt både i avdelinger for nevrologi, indremedisin og geriatri forutsatt at de elementer som inngår i forskningsbasert slagenhetsbehandling. ivaretas. Samarbeid mellom nevnte spesialiteter bør etableres. Slagenheter synes også å kunne fungere godt både i lokalsykehus og større sykehus (1).

Tverrfaglig samarbeid

Det er viktig med tidlig kartlegging av kliniske utfall, start av behandling og planlegging av videre behandling og rehabilitering. Valide, reliable målemetoder bør bukes når det gjelder nevrologiske utfall og funksjonsnivå. Eksempelvis NIHSS, Barthel index (BI), modified Rankin Scale (mRS).

Det tverrfaglige teamet bør ha ukentlige tverrfaglige samarbeidsmøter med fast struktur i tillegg til daglige mer uformelle møter. Teamet skal samarbeide om mål for behandling og rehabilitering, samt planlegging av videre oppfølging og utskrivning sammen med pasient, eventuelt pårørende og ansvarlig personell for rehabilitering og eller videre oppfølging etter akuttfasen. (17,251) Når det planlagte pakkeforløp for hjerneslag blir etablert vil det kunne være retningsgivende for hvordan logistikken bør være i samspillet mellom slagenheten og de øvrige instanser som skal sikre et optimalt pasientforløp.


Tidlig planlegging av utskrivning

Tidlig i behandlingsforløpet bør personalet i slagenheten innhente nøyaktige opplysninger om pasientens situasjon før hjerneslaget, vedkommende fysiske, psykiske helse, boligforhold, sosialt nettverk, og eventuelle hjelpetiltak (253) Opplysningene sammenholdes med nåværende tilstand. På bakgrunn av disse opplysningene kan det tverrfaglige teamet tidlig planlegge et individuelt pasientforløp i samarbeid med pasient, pårørende og kommunalt hjelpeapparat(253)

Pasienter som har et langvarig rehabiliteringsbehov eller behov for tjenester fra mange instanser kan det allerede i akuttfasen være behov og ønske fra pasienten at en utarbeider en individuell plan som kan systematisere rehabiliteringsprosessen (220)
For å sikre informasjon til neste ledd i behandlingskjeden er gode dokumentasjonsrutiner viktige og et godt verktøy for effektivt tverrfaglig samarbeid (12;225). Felles tverrfaglig epikrise kan være nyttig.

Pasienter som har mulighet til utskrivning til hjemmet innen 2 uker bør som hovedregel ikke flyttes til annen enhet/avdeling på sykehuset eller til samarbeidende rehabiliteringsinstitusjon.

Slagenhetsbehandling er den viktigste enkeltkomponenten i forskningsbasert slagbehandling fordi det er eneste tiltak som kan redusere dødelighet og samtidig reduserer alvorlig funksjonshemning hos en stor andel hjerneslag pasienter. (12)

Slagenhetsbehandling vurderes som så viktig at det er en Nasjonal kvalitetsindikator.

En slagenhet kan defineres som en organisert behandling av slagpasienter i en geografisk avgrenset enhet med faste senger, bemannet med tverrfaglig spesialopplært personale og med et standardisert program for diagnostikk, observasjon, akutt behandling, tidlig mobilisering og rehabilitering

En slagenhet som oppfyller denne definisjonen vil ha et godt grunnlag for å kunne tilby effektiv forskningsbasert behandling ved akutt hjerneslag Akutt behandlingen har fått økende betydning , men det er grunn til å minne om at slagenheter uten også fokus på rehabilitering ikke har dokumentert noen sikker positiv effekt. De slagenhets studier som har vist best effekt, har hatt sterkt fokus på tidlig mobilisering 8LINK) og tidlig oppstart av oppgaverelatert trening ( LINK til rehab)

Alle sykehus som skal behandle slagpasienter i akuttfasen bør tilby slagenhetsbehandling. Sykehus uten slagenhet bør ikke behandle pasienter med akutt hjerneslag fordi mulighetene for overlevelse og/ eller vesentlig funksjons bedring er klart svekket for pasienter som ikke får slagenhetsbehandling (12;23;27;176). Slagenheten må kunne gi struktur, organisering og et behandlingstilbud på samme nivå som ved de slagenhetene som har vist god effekt i vitenskapelige studier. Oppsummering om de mest sentrale aspekter ved organisering, struktur og bemanning i en effektiv slagenhet er presentert under praktiske råd

Nye behandlingstilbud innenfor akutt tilbudet til hjerneslagpasienten krever økt faglig kunnskap og ressurser, med tanke på tidlig overvåking, administrering av medikamenter og oppfølging første timer/ døgn.

Samhandling i tverrfaglig team er viktig for å oppnå gode resultater (12,17). Teamsamarbeidet påvirker både grad av fremgang og liggetid (220).

Referanser

12, 17, 23, 27, 176, 220, 251, 254

1. Asplund K, Sukhova M, Wester P et al. Diagnostic procedures, treatments, and outcomes in stroke patients admitted to different types of hospitals. Stroke 2015;46: 806-12 )

nr 12 er Cochrane oppdatert til år 2103: Stroke Unit Trialists' Collaboration. Organised inpatient (stroke unit) care for stroke. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 9. Art. No.: CD000197. DOI: 10.1002/14651858.CD000197.pub3. (Oppgradert nr 12, med siste versjon av cochrane)

  • recommendationId: 14200
  • sectionId: 10750
  • strength: general
  • publishedStage: 4
  • createdDate: 2016-08-25T10:57:34.227
  • updatedDate: 2017-01-05T10:05:34.663
  • createdBy: rebecca.ravneberg
  • updatedBy: lh.kateraas