Meldeplikt

Dersom optiker, lege eller psykolog vurderer det slik at helsesvekkelsen gjør at vedkommende ikke kan føre motorvogn på trafikksikker måte og denne helsesvekkelsen vil vare mer enn seks måneder, skal samme optiker, lege eller psykolog sende melding til fylkesmannen om at fylkesmannen skal vurdere å be politiet inndra førerkortet. Den optiker, lege eller psykolog som er ansvarlig for vurderingen, skal samtidig gi skriftlig advarsel mot å føre motorvogn med notat i journalen om sin vurdering.

Der optiker, lege eller psykolog finner at helsekravene for trafikksikker kjøring ved tiltak kan gjøre at helsekravene er oppfylt før det er gått seks måneder, skal optiker, lege eller psykolog advare førerkortinnehaver mot føring av motorvogn inntil det er forsvarlig å føre motorvogn. Slik advarsel bør også fortrinnsvis skje skriftlig og med jornalnotat om vurderingen.

Mal: Helsekrav ikke oppfylt – til fører (DOC)

Mal: Helsekrav ikke oppfylt – til fylkesmannen (DOC)

Lovdata.no:
Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 2 Generelt krav til helse
Helsepersonelloven om meldeplikt: § 34 Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat

Dersom legen finner at vedkommende ikke fyller helsekravene, plikter legen å gi melding om det til fylkesmannen, jf. lov om helsepersonell § 34, jf. § 76, jf. forskrift fastsatt i medhold av tidligere legelov § 48.

Meldeplikt

I tredje ledd er det gitt en bestemmelse om leges meldeplikt (opplysningsplikt) når legen finner at vedkommende ikke lenger fyller helsekravene. Dette er en oppfølging av meldepliktbestemmelsen i helsepersonellovens § 34. Det er gitt en egen meldepliktforskrift med detaljerte regler om når og hvordan det skal meldes at innehaver av førerkort ikke lenger tilfredsstiller helsekravene (lovdata.no).

  • recommendationId: 13907
  • sectionId: 2429
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T06:53:10.81
  • updatedDate: 2016-10-06T14:02:39.71
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førers ansvar

Dersom en fører av motorvogn er i tvil om kjøring kan skje på trafikksikker måte, plikter føreren å avstå fra videre kjøring og kontakte lege for legeundersøkelse før videre kjøring finner sted.

Se informasjonsbrosjyre Førerkort og helse (bokmål) / Førarkort og helse (nynorsk).

Egenerklæring

  • For førerkortgruppe 1 er det tilstrekkelig med egenerklæring om helse når man ikke har spesielle helsesvekkelser.
  • Dersom man har helsesvekkelser skal man gå til lege og få helseattest.
  • Når egenerklæring er tilstrekkelig vil det bli foretatt synstest på trafikkstasjonen.

Egenerklæring om helse:

Lovdata.no:
Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 3 Egenerklæring om helse
Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 2 Generelt krav til helse

Der det ved førerprøve eller fornyelse av førerett ikke kreves helseattest som bestemt i § 4, skal det i tillegg til egenerklæring fremlegges eller gjennomføres en synstest som bestemt i trafikkopplæringsforskriften § 29-2 tredje ledd.

Ingen må føre motorvogn når vedkommende ikke er i stand til å kjøre på trafikksikker måte på grunn av sykdom, bruk av midler som gir svekket kjøreevne, eller annen helsesvekkelse.

Når innehaver av førerkort som følge av helsesvekkelse angitt i første ledd har grunn til å tvile på om føring av motorvogn kan skje på trafikksikker måte, plikter vedkommende å oppsøke lege for undersøkelse før videre kjøring finner sted.

Dersom legen finner at vedkommende ikke fyller helsekravene, plikter legen å gi melding om det til fylkesmannen, jf. lov om helsepersonell § 34, jf. § 76, jf. forskrift fastsatt i medhold av tidligere legelov § 48.

Se også: Vegtrafikklovens § 21 (lovdata.no)

  • recommendationId: 13908
  • sectionId: 2429
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T07:29:14.877
  • updatedDate: 2017-10-17T10:50:56.91
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Ønsker du å fortsette å kjøre etter fylte 75 år, må du gjennomgå en helseundersøkelse hos fastlegen din eller annen lege. Hvis du oppfyller helsekravene, vil legen gi deg en helseattest med gyldighet inntil 3 år. Etter at du har fylt 78 år, får du helseattest med varighet inntil 2 år.

Etter legebesøket må du møte opp personlig og levere helseattesten på en av Statens vegvesen sine trafikkstasjoner. Helseattesten kan ikke være eldre enn 3 måneder når den leveres. Du vil få nytt førerkort med gyldighet ut i fra helseattesten.

Ved senere fornyelser må samme prosess med ny helseattest og nytt førerkort gjentas. Fornyelse må skje før utløpsdato for å kunne ha uavbrutt førerett.

Husk at ingen må føre kjøretøy ved kortvarig sykdom, helsesvekkelse eller hvis bruk av legemidler gjør at man ikke kan kjøre på en trygg måte. Legen har plikt til å melde fra til fylkesmannen dersom du over lengre tid (6 måneder eller mer) ikke fyller helsekravene for førerkort.

  • recommendationId: 14205
  • sectionId: 2429
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-08-30T13:13:40.457
  • updatedDate: 2016-09-07T13:21:35.033
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: obh
  • sectionId: 2429
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-01-28T08:54:52.727
  • updatedDate: 2016-09-13T11:34:08.377
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 1

Se flytskjema for saksgang ved søknad om førerett (JPEG)

Alle søkere om førerett må levere utfylt egenerklæring når de møter på trafikkstasjonen og søker om førerett:

Søkere i førerkortgruppe 1

a) uten helsesvekkelser av betydning for føreretten, trenger ingen helseattest. På trafikkstasjonen gjøres da en enkel synstest før teoriprøve og vanlig kjørevurdering med sensor fra trafikkstasjonen.

b) som bare skal vurderes på synsfunksjoner, legger fram helseattest førerett– syn utfylt av optiker eller lege.

c) med helsesvekkelse av betydning for føreretten, eller som bruker midler som kan gi svekket kjøreevne, eller er over 75 år, må levere helseattest.

Søkere i førerkortgruppe 2 og 3 og øvrige søkere som nevnt i § 4, skal legge fram en helseattest.

a) når politi, helsemyndighet eller vegmyndighet krever det for å kunne vurdere om søker om førerett eller innehaver av førerkort har en sykdom, bruker midler som gir svekket kjøreevne eller har annen helsesvekkelse som medfører at helsekravene ikke er oppfylt.

b) ved første gangs søknad om eller fornyelse av førerkort gruppe 2 og gruppe 3

c) ved utvidelse av førerkortet til tyngre førerkortgruppe

d) ved fornyelse av førerkort med tidsbegrensning

e) ved fornyelse av førerkort etter fylte 75 år

Ved innledning av selve helseundersøkelsen hos attestutsteder skal søker legge fram utfylt og signert egenerklæring om helse.

Fastlegen har som sakkyndig i de fleste tilfeller god nok bakgrunn for å gi en vurdering av om søker fyller helsekrav til førerett. Det kan være behov for eller krav om utfyllende opplysninger fra optiker/øyelege ved ulike svekkelser av synsevnen og fra relevant spesialist ved andre helsesvekkelser. Fastlegen kan i enkelte tilfeller ha behov for en oppdatert vurdering fra legespesialist før helseattesten kan fylles ut.

Søker bringer med seg helseattesten som er utfylt og signert av attestutsteder til trafikkstasjonen. Helsekrav kan ved enkelte helsesvekkelser medføre at førerett gis for kortere tid enn de ordinære 15 år for førerkortgruppe 1 og fem år for førerkortgruppe 2 og 3. Attestutsteder vil i helseattesten gi anbefaling til trafikkstasjonen om hvor lang tid føreretten kan gis for.

Det er trafikkstasjonen som fatter vedtak om førerett når alle nødvendige formalia er i orden.

Kjørevurdering

Kjørevurdering utføres av Statens vegvesen.

Kjørevurdering skjer etter reglene i vedlegg 1 til førerkortforskriften. Kjørevurdering gjelder i hovedsak personer som har eller har hatt førerett. Ved førstegangs erverv må man bestå en praktisk førerprøve og i tillegg en teoretisk prøve for å erverve førerett.

Se ytterligere informasjon om kjørevurdering for personer som har eller har hatt førerett.

Meldeplikt

Der optiker, lege eller psykolog finner at helsekrav ikke er oppfylt, skal meldeplikten vurderes og tilsvarende angis på konklusjonssiden av helseattesten, se kapittel om meldeplikt.

Politiets inndragning av førerkort

Politiet kan inndra retten til å føre motorvogn når politiet finner skjellig grunn til å tro at helsekrav ikke er oppfylt, herunder misbruk av alkohol eller andre midler som kan påvirke kjøreevnen. Politiet kan gjøre inndragning der de får melding fra fylkesmannen om ikke oppfylte helsekrav. Når helsekrav igjen vurderes oppfylt, skal gyldig helseattest legges fram for politiet. Politiet vil da normalt oversende helseattesten til trafikkstasjonen som kan skrive ut nytt førerkort. Politiets vurdering om inndragning av og om førerett igjen kan tilstås, kan klages inn for Politidirektoratet.

Mal: Tilrådning om inndragning – til politiet (DOC)

Søker er uenig i attestutsteders vurdering

Søker kan søke ny sakkyndig vurdering hos annen kompetent attestutsteder (optiker eller lege) dersom første attestutsteders vurdering oppleves som uriktig.

Statens vegvesens vedtak

Statens vegvesen har som utsteder av førerett selvstendig rett til å vurdere fremlagt helseattest. Attesten må fylle krav til kvalitet og fullstendighet og være i overensstemmelse med den helsetilstand søker har. Ved tvil i slike spørsmål og om helsekrav kan være oppfylt ut fra opplysninger i helseattesten, skal trafikkstasjonen legge fram saken til vurdering for Fylkesmannen i det fylket søker bor.

Trafikkstasjonens vedtak om å avslå søknad om førerett kan påklages til Vegdirektoratet innen tre uker fra mottak av vedtaket. Klagen sendes trafikkstasjonen.

Søknad om dispensasjon fra helsekrav

Det er søker som må fremme søknad om dispensasjon fra helsekravene, jf. § 7. Attestutstedende lege vil være den nærmeste til å bistå søker med en søknad om dispensasjon fra helsekravene til fylkesmannen. Det er fylkesmannen i hjemfylket som vurderer søknad om dispensasjon.Der dispensasjon blir gitt, blir denne gitt på nærmere vilkår.

Mal: Søknad om dispensasjon fra helsekrav - til fylkesmannen (DOC)

Mal: Innvilget dispensasjon - fra fylkesmannen

Mal: Avslag dispensasjon - fra fylkesmannen

Klage på Fylkesmannens vedtak

Der søknad om dispensasjon fra helsekravene legges fram for fylkesmannen, gjøres, før vedtak fattes, en selvstendig vurdering av helseattesten som er fremlagt. Der det er behov for utfyllende opplysninger, har fylkesmannen myndighet til å kreve dette fra relevante helsepersoner.

Søker har rett til å klage på fylkesmannens vedtak. Klage må sendes innen tre uker etter mottak av fylkesmannens vedtak og stiles til HelseKlage, men sendes fylkesmannen for forberedende klagebehandling.

  • sectionId: 2433
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2015-01-28T08:55:59.837
  • updatedDate: 2017-10-17T11:00:50.987
  • createdBy: toranders
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 19

Synsstyrke oppgis i desimaler.

Der lege eller optiker har krysset av i helseattestene for at optisk korreksjon er nødvendig for å oppfylle helsekravet til synsstyrke, vil trafikkstasjonen anmerke dette på førerkortet. Intraokulære linser anses i denne sammenhengen ikke som optisk korreksjon.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav er oppfylt når søkers synsstyrke er minst 0,5 når begge øyne undersøkes samtidig.

I helt spesielle tilfeller, og etter uttalelse fra øyelege, kan det gis førerett i førerkortgruppe 1 selv om kravene til synsstyrke eller synsfelt ikke er oppfylt. Før øyelege gir en slik uttalelse, må det gjøres en samlet vurdering i tråd med § 11. Før § 11 kan komme til anvendelse, skal kriterier som omtalt i «Synsfelt» være oppfylt.

Mal: Kjørevurdering etter anmodning fra attestutsteder – til fylkesmannen (DOC)

Se også Kjørevurdering – syn

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav er oppfylt når søkers synsstyrke er minst 0,8 for det ene øyet og 0,1 for det andre øyet.

Optisk korreksjon: For førerkortgruppe 2 og 3 må optisk korreksjon med briller ikke overstige pluss 8 dioptrier.

Der søkers synsfunksjon er vurdert av optiker eller øyelege, kan attestutstedende lege utelate sin undersøkelse av synsfunksjoner.

  • recommendationId: 13799
  • sectionId: 10650
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T10:54:20.957
  • updatedDate: 2017-04-28T08:17:29.027
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Synsfelt undersøkes hos lege/optiker ved Donders metode med begge øyne åpne.

Der anamnese, andre kliniske undersøkelser eller annen informasjon gir grunn til å anta at det kan foreligge synsfeltutfall, skal søker undersøkes av optiker (med egnet utstyr) eller øyelege. Vurdering av synsfeltet er særlig viktig for å utelukke øyesykdom eller annen sykdom som kan gi svekkelse av synsfeltet.

Der det ved anamnese og/eller klinisk undersøkelse blir funnet at automatisk perimetri er nødvendig for å avgjøre om helsekravene til synsfelt er oppfylt, skal Esterman-programmet benyttes.

Esterman-programmet er en binokulær, ett-trinns supra-terskeltest med 120 testpunkter, 10 dB-stimuli, isopterstørrelse Goldmann III og stimuleringsvarighet 400-500 ms.

Øyelege/optiker må sikre at undersøkelsen har tilfredsstillende pålitelighet. Dårlig fiksasjon kan skjule avgrensede synsfeltdefekter. Antall falske positive svar kan ikke overstige 20 %. Resultatet av undersøkelsen vedlegges Helseattest førerett – SYN.

Førerkortgruppe 1

Synsfeltet som skal vurderes i forhold til helsekravene, representerer et rektangel på 120 x 40 grader, illustrert på Esterman-figuren under. Søkeren fyller helsekrav til synsfelt når synsfeltet innenfor dette rektangelet er:

  • minst 120 grader vidt i horisontalplanet, 50 grader til hver side og 20 grader opp og ned
  • ikke har utfall innenfor en sirkel med radius på 20 grader

Tolkning av sentrale 20 graders synsfelt for førerkortgruppe 1 ved Esterman:

Det skal ikke være synsfeltutfall verken innenfor eller på linjen til en sirkel med radius på 20 grader fra sentrum. Det aksepteres følgelig ingen punkter (med utfall) i det sentrale synsfeltet.

Unntak for enøyd søker: Ett punkt (med utfall) aksepteres så fremt det bekreftes ved terskelperimetri at dette punktet representerer fysiologisk blind flekk.

Tolkning av perifere synsfelt for førerkortgruppe 1 ved Esterman:

Følgende funn aksepteres ved Esterman eller tilsvarende metodikk:

  • En samling av utfall i inntil tre tilliggende, reproduserbare målepunkter utenfor 20 grader.

Unntak: I helt spesielle tilfeller, og etter uttalelse fra øyelege, kan det gis førerett i førerkortgruppe 1 selv om kravene til synsstyrke eller synsfelt ikke er oppfylt. Før øyelege gir en slik uttalelse, jf. § 11, må det gjøres en samlet vurdering. Før § 11 kan komme til anvendelse, skal følgende kriterier være oppfylt:

  • Synsfeltutfallene skal:
    – være permanente
    – ikke være utfall innenfor eller på linjen til en sirkel med radius på 20 grader fra sentrum
  • Det skal ikke være noen annen tilstand eller forhold som vurderes som progressive og som kan påvirke synsfeltet (f.eks. glaukom, retinitis pigmentosa, makuladegenerasjon, diabetisk retinopati).
  • Det skal ikke være diplopi eller annen svekkelse av synsfunksjonen (f.eks. svekket kontrastfølsomhet, nedsatt mørkesyn eller økt blendingsfølsomhet) som utgjør en risiko for trafikksikkerheten.
  • Kjørevurdering må være gjennomført med resultat som anbefaler førerett.

Mal: Kjørevurdering etter anmodning fra attestutsteder – til fylkesmannen (DOC).

Se også Kjørevurdering – syn.

Førerkortgruppe 2 og 3

Synsfeltet som skal vurderes i forhold til helsekravene, representerer et rektangel på 160 x 60 grader, illustrert på Esterman-figuren under. Søkeren fyller helsekrav til synsfelt når synsfeltet innenfor dette rektangelet er:

  • minst 160 grader vidt i horisontalplanet, 70 grader til hver side og 30 grader opp og ned
  • ikke har utfall innenfor en sirkel med radius på 30 grader

Tolkning av sentrale 30 graders synsfelt ved Esterman:

Det skal ikke være synsfeltutfall verken innenfor eller på linjen til en sirkel med radius på 30 grader fra sentrum. Det aksepteres følgelig ingen punkter (med utfall) i det sentrale synsfeltet.

Tolkning av perifere synsfelt ved Esterman:

Følgende funn aksepteres ved Esterman eller tilsvarende metodikk:

  • Utfall i inntil tre målepunkter, isolert eller tilliggende/samlet, som affiserer synsfeltet utenfor 30 grader.
  • recommendationId: 13801
  • sectionId: 10650
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T14:35:12.74
  • updatedDate: 2017-05-03T15:01:12.363
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Helsekravet for dobbeltsyn gjelder innenfor blikkretning opp til 30 grader fra blikkretning rett fram. Søkere med dobbeltsyn skal undersøkes av optiker eller øyelege, jf. forskriften vedlegg 1 Helsekrav § 9, rad 3, kolonne B (lovdata.no).

Førerkortgruppe 1

Helsekravet er oppfylt etter tre måneder dersom:

  • optiker eller øyelege attesterer at det er gjennomført tilfredsstillende kompenserende tiltak
  • det deretter er gjennomført kjørevurdering med bestått resultat
  • det ikke foreligger annen svekkelse av synsfunksjonen som omfattes av helsekravene, herunder kravene til synsstyrke og synsfelt

Kompenserende tiltak kan eksempelvis være prismeglass som opphever dobbeltsynet eller permanent okklusjon på ett øye. Okklusjon skal vurderes på samme måte som tap av syn på ett øye. Tiltaket angis under «særlig vilkår» i helseattestens konklusjonsdel.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

Prismeglass gir et begrenset synsfelt, og bruk av slike briller medfører at personen ikke fyller helsekravene for førerkortgruppe 2 og 3. Okklusjon innebærer at kravene til synsstyrke ikke er oppfylt.

  • recommendationId: 13802
  • sectionId: 10650
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T14:37:27.217
  • updatedDate: 2017-04-28T09:03:19.037
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førerkortgruppe 1

For førerkortgruppe 1 vil det ved en reduksjon av synsstyrken til mindre enn 0,1 på det affiserte øyet vanligvis være behov for en tilvenning til endret synsfunksjon for å kunne kjøre trafikksikkert.

Helsekravet er igjen oppfylt når optiker eller øyelege vurderer at det har vært en tilstrekkelig lang tilvenningsperiode, og at forskriftens krav til synsstyrke og synsfelt er oppfylt. Det anbefales en tilvenningsperiode på minst seks måneder.

Optiker eller øyelege bør også vurdere om det er behov for en tilvenningsperiode der det skjer et betydelig fall i synsstyrke på ett øye, selv om resterende synsstyrke er over 0,1 på det affiserte øyet.

Ved nylig konstatert betydelig reduksjon av synsstyrke skal bakenforliggende årsak som hovedregel vurderes av øyelege, og alltid ved mistanke om øyesykdom eller nevrologisk sykdom.

Førerkortgruppe 2 og 3

For førerkortgruppe 2 og 3 vil en reduksjon av synsstyrken til mindre enn 0,3 på det affiserte øyet vanligvis måtte anses som en betydelig reduksjon av synet. Helsekravet vil da ikke være oppfylt før det har vært en tilvenningsperiode på minst seks måneder.

Nylig konstatert betydelig reduksjon av synsstyrke skal vurderes av øyelege.

Der det skjer et betydelig fall i synsstyrke på ett øye, må øyelege også vurdere om det er behov for en tilvenningsperiode før helsekravet er oppfylt, selv om resterende synsstyrke er over 0,3 på det affiserte øyet.

Er synsstyrken redusert til under 0,1 er helsekravet for førerkortgruppe 2 og 3 ikke oppfylt.

For at helsekravet skal være oppfylt, må øyelege attestere for at det er tilfredsstillende generell synsfunksjon, og at forskriftens krav til synsstyrke og synsfelt er oppfylt.

Kjørevurdering må deretter være gjennomført med bestått resultat.

Dersom øyelege vurderer at søker før avsluttet karenstid gjenvinner like god synsfunksjon som vedkommende hadde før synet ble redusert, vil helsekravet kunne anses oppfylt.

  • recommendationId: 13803
  • sectionId: 10650
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T14:40:12.537
  • updatedDate: 2017-04-28T09:05:16.28
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Med permanent tap av syn på ett øye menes at øyet er funksjonelt blindt eller at det brukes lapp på ett øye.

Førerkortgruppe 1

Helsekravet er oppfylt etter 6 måneder dersom:

  • tilfredsstillende generell synsfunksjon er oppnådd, herunder at ordinære krav til synsstyrke og synsfelt er oppfylt
  • det foreligger tilvenning til aktuell synsfunksjon
  • kjørevurdering deretter er gjennomført med bestått resultat

Bakenforliggende årsak til tap av syn på ett øye skal som hovedregel vurderes av øyelege, og alltid ved mistanke om øyesykdom. Optiker kan unntaksvis gjøre slike vurderinger hvor det ikke er mistanke om øyesykdom.

Dersom synsfunksjonen gjenvinnes (slik den var før reduksjonen inntrådte), vil helsekravet igjen være oppfylt.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

  • recommendationId: 13804
  • sectionId: 10650
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T14:42:24.893
  • updatedDate: 2017-04-28T09:06:58.85
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Progressiv øyesykdom av betydning for kjøreevne skal første gang vurderes av øyelege. Dette vil omfatte tilstander som bl.a. glaukom, retinitis pigmentosa, makuladegenerasjon og diabetisk retinopati.

Nødvendig oppfølging fastsettes av øyelege ut fra antatt progresjon av tilstanden. Oppfølgingen må sikre at forverring som gjør at helsekrav til synsfunksjon ikke er oppfylt, fanges opp. Dette slik at tilstanden ikke på noe tidspunkt utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.

Øyelegen angir nødvendig oppfølging i epikrise. Helseattest førerett – SYN gis med anbefaling om førerett med varighet basert på forventet progresjon av tilstanden, sjelden mer enn 5 års varighet.

  • recommendationId: 13805
  • sectionId: 10650
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T14:44:11.677
  • updatedDate: 2017-05-03T15:05:05.233
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Hvis søker angir problemer med sikker kjøring i motlys eller mørke, skal søker henvises til øyelege eller vurderes av optiker. Det forutsettes at øyelege/optiker har nødvendig utstyr og kompetanse til å vurdere tilstanden. Der det er grunn til å tro at det foreligger en progressiv øyesykdom, skal pasienten undersøkes av øyelege.

Helsekravet er ikke oppfylt for førerkortgruppe 1, 2 eller 3 dersom nedsatt kontrastfølsomhet, nedsatt mørkesyn eller økt blendingsfølsomhet medfører trafikksikkerhetsrisiko.

Det er særlig ved økende alder og ved progressiv øyesykdom at disse synsfunksjonene kan affiseres.

  • Kontrastfølsomheten svekkes med alderen, særlig ved katarakt. Kontrastfølsomheten blir som regel tilfredsstillende etter kataraktoperasjon. Også ved glaukom, makuladegenerasjon og ved operasjon for refraksjonsanomalier kan kontrastfølsomheten være betydelig svekket, selv om synsstyrken er normal.
  • Mørkesyn/mørkeadaptasjon kan svekkes av ulike tilstander. Dersom mørkesynet er nedsatt tilsvarende funksjonell nattblindhet, utgjør dette en trafikksikkerhetsrisiko. Helsekravet er da ikke oppfylt.
  • Blendingsfølsomhet er den funksjonen som er minst tilgjengelig for objektiv måling og vurdering. Søkers egen beskrivelse av kjøring ut av tunell i motlys, kjøring mot lav sol o.l. kan gi nyttig informasjon om blendingsfølsomheten og være en del av optikerens eller øyelegens vurdering.

Testene som måler disse synsfunksjonene, gir bare indikasjoner, men ikke klare grenser, for normale variasjoner. Konklusjonen av gjennomførte undersøkelser må gis ut fra et skjønn om svekkelsen medfører trafikksikkerhetsrisiko.

Det må vurderes om kjørevurdering kan bidra til å avklare om søkeren kan føre motorvogn på en trafikksikker måte. Ved tilstander hvor det foreligger nedsatt kontrastfølsomhet, nedsatt mørkesyn og økt blendingsfølsomhet kan kjørevurdering derfor være aktuelt.

Anmodning om kjørevurdering skal sendes fylkesmannen. Resultatet av kjørevurderingen vil da være en del av beslutningsgrunnlaget ved utstedelse av helseattest.

Særlig for førerkortgruppe 2 og 3

Nedsatt kontrastfølsomhet gir generelt økt risiko for uhell i trafikken. Kravet innebærer at helsekravet ikke er oppfylt for førerkortgruppe 2 og 3 ved nedsatt kontrastfølsomhet. Det finnes ingen allment aksepterte eller validerte tester for kontrastfølsomhet per i dag. Øyelegen/optikeren må derfor ta dette inn i en samlet vurdering av søkerens synsfunksjon.
  • recommendationId: 13806
  • sectionId: 10650
  • sortOrder: 7
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T14:45:31.153
  • updatedDate: 2017-04-28T09:22:17.633
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Der legen er i tvil om helsekravene er oppfylt, er det mulig å be fylkesmannen sende en henvendelse til trafikkstasjonen om å få gjennomført en kjørevurdering. Legen kan i slike tilfelle ikke henvise direkte til trafikkstasjonen for kjørevurdering.

Der det i vedlegg 1 § 9 stilles krav om kjørevurdering med bestått resultat i tillegg til helseattest, kan søker henvende seg direkte til trafikkstasjonen etter ha fått helseattest. For førerkortgruppe 1 gjelder dette ved dobbeltsyn og ved tap av syn på ett øye. For førerkortgruppe 2 og 3 gjelder det ved nylig konstatert betydelig reduksjon av syn på ett øye.


  • recommendationId: 13807
  • sectionId: 10650
  • sortOrder: 8
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T14:46:47.973
  • updatedDate: 2017-04-29T09:48:32.357
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Det er tilstrekkelig med enkel synsundersøkelse for vurdering av synsfunksjoner der søker på sin egenerklæring bare har angitt nedsatt synsstyrke eller bruk av optisk korreksjon, under forutsetning av at det ikke er indikasjon på annen svekkelse av synsfunksjonen. Lege eller optiker fyller da ut punktene A og B på Helseattest førerett – SYN og konklusjon for denne attesten.

Når helseattest ikke kreves, skal det ved førerprøven fremlegges eller gjennomføres en synstest som bestemt i trafikkopplæringsforskriften § 29-2 tredje ledd.

  • recommendationId: 15048
  • sectionId: 10650
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2017-04-28T07:49:19.8
  • updatedDate: 2017-05-03T15:00:23.037
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sectionId: 10650
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T10:50:56.123
  • updatedDate: 2016-09-13T11:34:08.347
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 3

Hørsel (helsekrav til førerkort)

Førerkortgruppe 3

Talestemme skal oppfattes på 4 meter, om nødvendig ved bruk av hørselhjelp. Hørselstesten skal utføres med vanlig talestemme uten at søker ser legens munn.

Førerkortgruppe 2

Ved sterkt redusert hørsel med annen samtidig helsesvekkelse, kan en helhetsvurdering etter § 42 også være aktuell for vurdering av om helsekrav er oppfylt for førerkortgruppe 2.

Hørselhjelp eller ekstrautstyr

Førere med nedsatt hørsel kan i enkelte tilfeller ha behov for ekstra speil eller visuelle varslingsmetoder i kjøretøyet. Legen bør vurdere om det er behov for slikt utstyr i tillegg til hørselhjelp.

Der hørselhjelp eller ekstrautstyr er nødvendig, skal det angis i eventuelle særlige vilkår i helseattesten. Helseattest kan gis med vanlig varighet.

Hørselskravet er særlig av betydning i disse tilfellene:

  • Ved persontransport der verbal kommunikasjon er nødvendig
  • Ved utrykningskjøring
  • Ved trafikkopplæring
  • recommendationId: 13800
  • sectionId: 10651
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T10:58:03.517
  • updatedDate: 2016-10-06T14:24:17.863
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sectionId: 10651
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T10:56:33.097
  • updatedDate: 2016-09-13T11:34:08.27
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 4

Kognitiv svikt (helsekrav til førerkort)

Helsekrav er ikke oppfylt når svekkelse av kognitiv funksjon medfører trafikksikkerhetsrisiko.

Førerkortsøkere i førerkortgruppe 2 og 3 skal ved mistanke om kognitiv svikt henvises til nevropsykologisk vurdering.

Bruk av legemidler og rusmidler som kan påvirke kognitive funksjoner: Mange legemidler (inklusiv benzodiazepiner) og rusmidler kan gi svekkelse av kognitive funksjoner både under bruk og etter at bruken er opphørt.

Hvordan vurdere helsekravene:

  • Søkers kognitive funksjon vurderes av legen ut fra kjent sykehistorie og undersøkelsessituasjonen, eventuelt supplert med opplysninger fra komparenter, se praktisk info.
  • Komparentopplysninger: For å kontakte komparenter kreves det informert samtykke fra pasienten. Samtykket journalføres. Se praktisk info.
  • Kognitive tester: Ved mistanke om kognitiv svikt skal gjennomprøvde tester brukes, se praktisk info.
  • Spesialistvurdering: Ved behov skal søker henvises til relevant spesialist for nærmere vurdering av kognitive funksjoner.
  • Kjørevurdering: Ved tvil om helsekravet er oppfylt, kan legen anmode fylkesmannen om kjørevurdering. I anmodningen bør attestutsteder be om at søker kjører en beferdet rute til et kjent mål der blant annet kjøreruten går ut i forkjørsvei og til venstre, rundkjøring og tunnelkjøring inngår.
  • Bruk av ergoterapeut: Ergoterapeuter har utarbeidet et program, P-drive, for vurdering av kjøreevne. Legen kan henvise til slik vurdering hos ergoterapeut som har gjennomgått opplæring i P-drive der slikt tilbud finnes. Slik vurdering erstatter ikke kjørevurdering ved regionvegkontoret.

Søkers kognitive funksjon: Apraksi, agnosi og neglekt er uforenlig med førerett.

Legen må være særlig oppmerksom på søkerens:

  • Rom-retningssans
  • Psykomotorisk tempo
  • Hukommelse
  • Dømmekraft
  • Evne til planlegging og eksekutiv funksjon
  • Sykdomsinnsikt
  • Økt trettbarhet
  • Panikk/stressreaksjoner
  • Impulskontroll
  • Irritabilitet/aggressivitet
  • Utagerende atferd
  • Evne til å utføre kjente handlinger korrekt (apraksi)
  • Evne til å tolke kjente sansestimuli korrekt (agnosi)
  • Oppmerksomhet mot kontralaterale sansestimuli (neglekt)

Komparentopplysninger: Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har lenke til et skjema som er spesielt utformet til komparenters vurdering av søkers kjøreferdigheter (PDF, aldringoghelse.no). Oppdatert i 2018.

Kognitive tester: Ved mistanke om kognitiv svikt, skal gjennomprøvde tester brukes.

TMT-NR3 er best egnet til å avdekke sviktende kjøreevne ved nedsatt psykomotorisk tempo, nedsatt rom/retningssans og nedsatt eksekutiv funksjon. Testene skal gjennomføres i angitt rekkefølge og i samme seanse.

TMT-NR3 Manual 2018 (PDF, aldringoghelse.no)
TMT-NR3 Oppgaveark (PDF, aldringoghelse.no)

MMSE-NR3 (oppdatert 2018) (PDF, aldringoghelse.no) (med tilhørende stimulusark oppgave 14-15 (PDF) og stimulusark oppgave 18-20 (PDF) og Klokketest KT-NR 3 (oppdatert 2018) (PDF, aldringoghelse.no) kan brukes supplerende.

Indikerer godkjent Tvil Indikerer svikt
TMT-A-NR3 ? 60 sek 61-110 sek ? 111 sek
TMT-B-NR3 ? 170 sek 171-300 sek ? 301 sek

Skårene skrives inn i helseattesten under «tilleggsopplysninger».

  • Ved skår i kolonnen «indikerer godkjent» er det sjelden tale om kognitiv svikt av betydning for kjøreevnen dersom det ikke kommer fram tegn til kognitiv svikt gjennom helseundersøkelsen forøvrig. Undersøkelsen av søker og opplysninger fra komparenter kan likevel gjøre at en henvisning for videre utredning bør gjøres.
  • Ved skåring i feltet for «tvil» vil henvisning som regel være riktig tiltak for en vurdering av søkers kognitive funksjon.
  • Ved skåring i kolonnen «indikerer svikt» vil helsekrav sjelden være oppfylt. Der samtale og komparentopplysninger likevel tyder på tilfredsstillende kjøreatferd hos søker, bør søker henvises til nevropsykologisk testing.

Ved skår i kolonnene for «tvil» eller «indikerer svikt», kan MMSE-NR3 (med tilhørende stimulusark) og Klokketest KT-NR3 være supplerende tester (se lenker til testene over).

Indikerer godkjent Tvil Indikerer svikt
MMSE-NR3 ? 26 19-25 ? 18
Klokketest KT-NR3 4-5 2-3 0-1

Helseattest

Legen må vurdere om det kan foreligge kognitiv svikt ved en rekke tilstander, jf. anbefalinger om nevrologiske sykdommer, søvnsykdommer, psykiske lidelser, midler som kan påvirke kjøreevnen og respirasjonssykdommer.

Der en kjørevurdering er gjennomført, skal resultatet foreligge før legen gjør sin endelige konklusjon.

Etter fylte 75 år kan helseattesten gis maksimal varighet på tre år og deretter maksimalt to år. Ved tegn på sviktende kognitive funksjoner bør det ikke gis helseattest for mer enn ett år av gangen. Ved angivelse av varighet på helseattesten skal legen gjøre en vurdering av antatt utvikling for tilstanden som har gitt eller kan gi kognitiv svekkelse.

  • recommendationId: 13808
  • sectionId: 10655
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T14:54:08.383
  • updatedDate: 2018-07-17T12:59:32.553
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen
  • sectionId: 10655
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T14:52:39.027
  • updatedDate: 2016-09-13T11:34:08.07
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 5

Dette generelle helsekravet er hovedkravet som må være oppfylt for at man skal kunne få førerett ved nevrologiske sykdommer. I tillegg kommer egne helsekrav for noen spesifikke tilstander.

Helsekrav er ikke oppfylt når nevrologisk sykdom, skade eller operative inngrep gir endret funksjon av det sentrale eller perifere nervesystem med svekket balanse, svekket koordinasjon, svekkede psykomotoriske funksjoner, svekkede kognitive funksjoner eller visuell neglekt og svekkelsen gir økt trafikksikkerhetsrisiko.

Legen bør vurdere:

  • Svekkete motoriske og sensoriske funksjoner
  • Sykdomsinnsikt
  • Påvirket bevissthetsgrad, førlighet, synssans eller kognitive funksjoner
  • Komorbide tilstander/forhold
  • Oppfølging og etterlevelse av anbefalt behandling og råd
  • Behandlingseffekt inkludert bivirkninger av legemidler
  • Svingende sykdomsforløp med behov for oppfølging og fare for tilbakefall

Kjørevurdering

En klinisk undersøkelse ved nevrologisk sykdom gir ikke bestandig sikkert grunnlag for vurdering av kjøreevne. Kjørevurdering kan da være viktig del av vurderingsgrunnlaget. Legen bør i sin anmodning beskrive hvilke funksjoner som spesielt bør vurderes hos søker ut fra svekkelser som foreligger. Mal 3: Kjørevurdering etter anmodning fra attestutsteder- til fylkesmannen (DOC)

Helseattest

Det er store variasjoner av nødvendig observasjonstid, grad av innvirkning på kjøreevne og progresjon av de ulike lidelsene. Det er en utfordring for legen å få dette klart fram for både søker og i helseattesten.

  • recommendationId: 13893
  • sectionId: 10658
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-25T11:49:10.677
  • updatedDate: 2016-10-06T14:27:47.057
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Sykdommen har store variasjoner i forløp. Forløpet som sådan og nye behandlingsformer kan gjøre at søker har tilnærmet normal funksjonsevne over år. Temporær funksjonssvikt kan gjøre at søker bør avstå fra kjøring i perioder. Det kreves tett samhandling mellom nevrolog og fastlege i oppfølgende vurdering av sikker kjøreevne.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt dersom det etter vurdering av nevrolog er tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen, eller lenger dersom nevrolog anbefaler det.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt dersom det etter vurdering av nevrolog er tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen. Krav om vurdering av nevrolog hvert femte år.

  • recommendationId: 13932
  • sectionId: 10658
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T11:04:24.263
  • updatedDate: 2017-04-28T14:58:15.807
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Demens av ulik årsak er den viktigste sykdomsgruppen og vurderes etter § 15 Kognitiv svikt.

  • Til denne sykdomsgruppen hører også muskeldystrofier, polynevropatier, inflammatoriske muskelsykdommer og metabolske muskelsykdommer.
  • Ved postpoliosyndromer bør man vurdere førlighetssvekkelsen som ofte forverres ved økende alder.
  • Ved legemiddelbehandling av parkinsonsymptomer skal det spesielt vurderes den variasjon i funksjonsnivå legemiddelbehandlingen kan medføre gjennom døgnet.

Førerkortgruppe 1

  • Helsekrav oppfylt dersom nevrolog vurderer at det er tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjonsevne.
  • Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil to år, før den kan gis med med anbefaling om førerett med inntil fem års varighet av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3

  • Helsekrav oppfylt dersom nevrolog vurderer at det er tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjonsevne.
  • Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.


  • recommendationId: 13938
  • sectionId: 10658
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T11:47:51.367
  • updatedDate: 2016-10-06T14:29:43.487
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Det er først og fremst motornevronsykdommer som vurderes etter denne bestemmelsen.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt dersom nevrolog vurderer at det er tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.


Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 17 Spesielle bestemmelser ved noen nevrologiske sykdommer (lovdata.no)

For alle nevrologiske sykdommer gjelder også det generelle helsekravet til førerkort ved nevrologiske sykdommer (§ 16).

  • recommendationId: 13939
  • sectionId: 10658
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T11:54:08.133
  • updatedDate: 2016-10-06T14:29:24.28
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førerkortgruppe 1

  • Helsekrav oppfylt ved full restitusjon inkludert kognitive funksjoner og dersom pasienten ikke har hatt kramper.
  • Ved kramper i akuttfase er helsekrav oppfylt etter seks måneder.
  • Ved kramper etter akuttfase gjelder helsekrav som ved epilepsi.

Førerkortgruppe 2 og 3

  • Helsekrav oppfylt ved full restitusjon dersom pasienten ikke har hatt kramper.
  • Ved meningitt med kramper i akuttfase er helsekrav oppfylt etter tre år uten antikonvulsiva.
  • Ved encefalitt med kramper i akuttfase er helsekrav oppfylt etter ti år uten antikonvulsiva.
  • Ved kramper etter akuttfase gjelder helsekrav som ved epilepsi.
  • recommendationId: 13940
  • sectionId: 10658
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T12:18:00.517
  • updatedDate: 2016-10-06T14:30:09.167
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Ved mistanke om TGA bør kjøring opphøre inntil nevrolog har gjort sin vurdering.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt når nevrolog bekrefter diagnosen.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter tre måneder observasjonstid uten nye episoder og etter vurdering av nevrolog.


  • recommendationId: 13941
  • sectionId: 10658
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T12:19:59.137
  • updatedDate: 2016-10-10T12:50:00.437
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • Etter en hjernerystelse kan funksjonssvikten medføre nedsatt kjøreevne en periode.
  • Vurdering av kjøreevne etter anoksisk hjerneskade skal gjøres av relevant spesialist.

Førerkortgruppe 1

  • Helsekrav oppfylt etter seks måneder dersom relevant spesialist vurderer at det er tilfredsstillende syn, førlighet og kognitiv funksjon.
  • Ved kramper gjelder helsekrav som ved epilepsi.

Førerkortgruppe 2 og 3

  • Helsekrav oppfylt etter ett år dersom relevant spesialist vurderer at det er tilfredsstillende syn, førlighet og kognitiv funksjon, og at det er svært lav risiko for krampeanfall.
  • Ved kramper gjelder helsekrav som ved epilepsi.
  • recommendationId: 13942
  • sectionId: 10658
  • sortOrder: 7
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T12:22:33.53
  • updatedDate: 2017-09-05T13:38:49.06
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt ved full restitusjon inkludert kognitive funksjoner.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter ett år ved full restitusjon vurdert av relevant spesialist.

  • recommendationId: 13943
  • sectionId: 10658
  • sortOrder: 8
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T12:24:08.917
  • updatedDate: 2017-09-05T13:42:05.19
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.


  • recommendationId: 13944
  • sectionId: 10658
  • sortOrder: 9
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T12:27:35.803
  • updatedDate: 2016-10-06T14:30:43.92
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt ved full restitusjon.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter ett år etter vurdering av relevant spesialist.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to år, før den kan gis med anbefaling om vanlig varighet.

«Relevant spesialist» kan være den som har utført eventuelt inngrep eller nevrolog som har ansvar for oppfølgingen.


  • recommendationId: 13945
  • sectionId: 10658
  • sortOrder: 10
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T12:30:05.173
  • updatedDate: 2016-10-06T14:31:32.403
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Ved klinisk mistanke eller påvist svulst

Faren for plutselig bevissthetspåvirkning , nevrologiske utfall eller andre svekkelser gjør at føring av motorvogn bør opphøre ved klar klinisk mistanke eller når svulst er påvist.

Ved benigne svulster med konservativ behandling eller ukomplisert postoperativt forløp, bør kjøring kunne gjenopptas etter 3 måneder i gruppe 1 og etter 6 måneder for gruppe 2 og 3. Ved maligne svulster er tilsvarende faglige anbefaling for gjenopptagelse av kjøring postoperativt 1 år for gruppe 1 og 3 år for gruppe 2 og 3. Store variasjoner individuelt gjør at løpende vurdering av kjøreevne også individualiseres tilsvarende.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist.

  • recommendationId: 13946
  • sectionId: 10658
  • sortOrder: 11
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T12:34:40.33
  • updatedDate: 2016-10-06T14:32:29.637
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter to år etter vurdering av relevant spesialist.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i fem år, før den kan gis med anbefaling om vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter ti år etter vurdering av relevant spesialist.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i fem år, før den kan gis med anbefaling om vanlig varighet.

  • recommendationId: 13947
  • sectionId: 10658
  • sortOrder: 12
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T12:35:58.823
  • updatedDate: 2016-10-06T14:33:13.293
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter tilrettelegging og vurdering ved relevant spesialist.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet.


  • recommendationId: 13948
  • sectionId: 10658
  • sortOrder: 13
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T12:37:25.503
  • updatedDate: 2016-10-06T14:33:40.657
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt der tilstanden vurderes som stabil og anfallene kommer varslet.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil to år første gang og deretter med anbefaling om vanlig varighet.

For Morbus Menière med Tumarkin-anfall vil det normalt være nødvendig med ett års anfallsfrihet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av spesialist i øre-nese-halssykdommer etter to år uten anfall.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil to år av gangen, og med anbefaling om vanlig varighet etter to år uten vertigoanfall.

  • recommendationId: 13949
  • sectionId: 10658
  • sortOrder: 14
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T12:41:05.387
  • updatedDate: 2017-06-02T07:45:10.907
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Kjøring bør ikke finne sted i starten av sykdomsforløpet når symptomene er mest uttalt. Kjøreevnen anses tilfredsstillende når nystagmus og svimmelhet ikke lenger oppstår ved brå hodebevegelser.

Benign posisjonell vertigo, kjent som krystallsyke, kan oppstå spontant eller i forløpet av vestibularisnevritt. Pasientene opplever sjelden svimmelhet og kvalme i sittende stilling som ved kjøring. Tilstanden anses sjelden å være av betydning for trafikksikkerheten.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekrav oppfylt når tilstanden er stabil og kompensert.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet.


  • recommendationId: 13950
  • sectionId: 10658
  • sortOrder: 15
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T12:44:11.433
  • updatedDate: 2016-10-06T14:34:57.663
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt dersom en tverrfaglig spesialistvurdering finner tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt dersom en tverrfaglig spesialistvurdering finner tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet.


For førerkortgruppe 2 og 3 er kravet at det foreligger svært lette motoriske dysfunksjoner med bevart gangfunksjon og psykomotoriske funksjoner som ikke innebærer trafikkusikkerhet. Tilfredsstillende synsfunksjoner og kognitive funksjoner

  • recommendationId: 13951
  • sectionId: 10658
  • sortOrder: 16
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T12:46:51.907
  • updatedDate: 2016-10-06T14:35:33.067
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

TIA og hjerneslag (helsekrav til førerkort)

Førerkortgruppe 1

  • Helsekrav oppfylt etter en måned dersom det ikke er synsfeltutfall, kognitiv svikt, pareser eller følgetilstander som påvirker kjøreevnen.
  • Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med varighet for inntil to år av gangen i fire år, før den kan gis med anbefaling om vanlig varighet.
  • Gjennomgått hjerneslag (ett hjerneslag) uten foreliggende risikofaktorer medfører at helsekrav kan være oppfylt etter en måned.

Førerkortgruppe 2 og 3

  • Helsekrav oppfylt etter tre måneder dersom det ikke er synsfeltutfall, kognitiv svikt, pareser eller følgetilstander som påvirker kjøreevnen.
  • Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i fire år, før den kan gis med anbefaling om vanlig varighet.
  • Gjennomgått hjerneslag (ett hjerneslag) uten foreliggende risikofaktorer medfører at helsekrav kan være oppfylt etter tre måneder.

Vurdering av risikofaktorer ved TIA og hjerneslag

Ved TIA og små hjerneslag der det foreligger risikofaktorer, er det i de fleste tilfelle en karenstid på 3 eller 6 måneder. For gruppe 2 og 3 er det ved enkelte tilstander en karenstid på ett år. Meldeplikten utløses der helsekravene antas ikke å være oppfylt i mer enn seks måneder.

  • Carotisstenose mindre enn 50% ved ultralyd av halskar gir ikke innskrenking i føreretten. Etter endartrektomi bør det gå minst en måned før søker kan vurderes på om helsekrav er oppfylt. Der carotisstenose ikke behandles, gjelder § 17 A og B nummer 3.
  • Atrieflimmer skal undersøkes ved EKG og behandles med antikoagulasjon.
  • Hypertensjon skal være regulert etter kravene i til hjerte- og karsykdommer § 29 nummer 13.
  • Diabetes mellitus skal være velregulert og i overensstemmelse med kravene i §§ 31 og 32.
  • Hjertefunksjon skal være i overensstemmelse med kravene i § 29 nummer 1-3.

Ved mistanke om neglekt, skal dette vurderes av relevant spesialist.

  • recommendationId: 13933
  • sectionId: 10696
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T11:11:43.723
  • updatedDate: 2017-04-28T15:01:27.4
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førerkortgruppe 1

  • Helsekrav oppfylt etter tre måneder med stabil antikoagulasjon.
  • Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med varighet for inntil to år av gangen i fire år, før den kan gis med anbefaling om vanlig varighet.
  • Gjennomgått hjerneslag (ett hjerneslag) medfører at helsekrav ikke er oppfylt før etter 3 måneder. Ved flere hjerneslag bør observasjonstiden økes til 12 måneder.

Førerkortgruppe 2 og 3

  • Helsekrav oppfylt etter seks måneder med stabil antikoagulasjon og etter vurdering av relevant spesialist.
  • Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med varighet for inntil ett år av gangen i fire år, før den kan gis med anbefaling om vanlig varighet.
  • Gjennomgått hjerneslag (ett hjerneslag) medfører krav om 6 måneders observasjonstid. Ved flere hjerneslag bør observasjonstiden økes til to år.

Vurdering av risikofaktorer ved TIA og hjerneslag

Ved TIA og små hjerneslag der det foreligger risikofaktorer, er det i de fleste tilfelle en karenstid på 3 eller 6 måneder. For gruppe 2 og 3 er det ved enkelte tilstander en karenstid på ett år. Meldeplikten utløses der helsekravene antas ikke å være oppfylt i mer enn seks måneder.

  • Carotisstenose mindre enn 50% ved ultralyd av halskar gir ikke innskrenking i føreretten. Etter endartrektomi bør det gå minst en måned før søker kan vurderes på om helsekrav er oppfylt. Der carotisstenose ikke behandles, gjelder § 17 A og B nummer 3.
  • Atrieflimmer skal undersøkes ved EKG og behandles med antikoagulasjon.
  • Hypertensjon skal være regulert etter kravene i til hjerte- og karsykdommer § 29 nummer 13,
  • Diabetes mellitus skal være velregulert og i overensstemmelse med kravene i §§ 31 og 32.
  • Hjertefunksjon skal være i overensstemmelse med kravene i § 29 nummer 1-3.

Ved mistanke om neglekt, skal dette vurderes av relevant spesialist.

  • recommendationId: 13934
  • sectionId: 10696
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T11:21:51.257
  • updatedDate: 2017-04-28T15:02:13.093
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førerkortgruppe 1

  • Helsekrav oppfylt etter seks måneder der relevant spesialist vurderer lav årlig risiko for nytt anfall.
  • Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i fire år før den kan gis med anbefaling om vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

  • Helsekrav oppfylt etter ett år der relevant spesialist vurderer svært lav årlig risiko for nytt anfall.
  • Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i fire år, før den kan gis med anbefaling om vanlig varighet.

Vurdering av risikofaktorer ved TIA og hjerneslag

Ved TIA og små hjerneslag der det foreligger risikofaktorer, er det i de fleste tilfelle en karenstid på 3 eller 6 måneder. For gruppe 2 og 3 er det ved enkelte tilstander en karenstid på ett år. Meldeplikten utløses der helsekravene antas ikke å være oppfylt i mer enn seks måneder.

  • Carotisstenose mindre enn 50% ved ultralyd av halskar gir ikke innskrenking i føreretten. Etter endartrektomi bør det gå minst en måned før søker kan vurderes på om helsekrav er oppfylt. Der carotisstenose ikke behandles, gjelder § 17 A og B nummer 3.
  • Atrieflimmer skal undersøkes ved EKG og behandles med antikoagulasjon.
  • Hypertensjon skal være regulert etter kravene i til hjerte- og karsykdommer § 29 nummer 13.
  • Diabetes mellitus skal være velregulert og i overensstemmelse med kravene i §§ 31 og 32.
  • Hjertefunksjon skal være i overensstemmelse med kravene i § 29 nummer 1-3.

Ved mistanke om neglekt, skal dette vurderes av relevant spesialist.

  • recommendationId: 13935
  • sectionId: 10696
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T11:34:40.287
  • updatedDate: 2017-04-28T15:02:51.98
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førerkortgruppe 1

  • Helsekrav oppfylt etter tre måneder.
  • Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to år av gangen i fire år, før den kan gis med anbefaling om vanlig varighet.
  • Gjennomgått hjerneslag (ett hjerneslag) uten foreliggende risikofaktorer medfører at helsekrav kan være oppfylt etter 3 måneder. Ved flere hjerneslag bør observasjonstiden økes til 12 måneder.

Førerkortgruppe 2 og 3

  • Helsekrav oppfylt etter seks måneder etter vurdering av relevant spesialist.
  • Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i fire år, før den kan gis med anbefaling om vanlig varighet.
  • Gjennomgått hjerneslag (ett hjerneslag) uten foreliggende risikofaktorer medfører at helsekrav kan være oppfylt etter 6 måneders observasjonstid. Ved flere hjerneslag bør observasjonstiden økes til to år.

Vurdering av risikofaktorer ved TIA og hjerneslag

Ved TIA og små hjerneslag der det foreligger risikofaktorer, er det i de fleste tilfelle en karenstid på 3 eller 6 måneder. For gruppe 2 og 3 er det ved enkelte tilstander en karenstid på ett år. Meldeplikten utløses der helsekravene antas ikke å være oppfylt i mer enn seks måneder.

  • Carotisstenose mindre enn 50 % ved ultralyd av halskar gir ikke innskrenking i føreretten. Etter endartrektomi bør det gå minst en måned før søker kan vurderes på om helsekrav er oppfylt. Der carotisstenose ikke behandles, gjelder § 17 A og B nummer 3.
  • Atrieflimmer skal undersøkes ved EKG og behandles med antikoagulasjon.
  • Hypertensjon skal være regulert etter kravene i til hjerte- og karsykdommer § 29 nummer 13.
  • Diabetes mellitus skal være velregulert og i overensstemmelse med kravene i §§ 31 og 32.
  • Hjertefunksjon skal være i overensstemmelse med kravene i § 29 nummer 1-3.

Ved mistanke om neglekt, skal dette vurderes av relevant spesialist.

  • recommendationId: 13936
  • sectionId: 10696
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T11:41:27.123
  • updatedDate: 2017-04-28T15:06:27.327
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førerkortgruppe 1

  • Helsekrav oppfylt etter seks måneder.
  • Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to år av gangen i fire år, før den kan gis med anbefaling om vanlig varighet.
  • Gjennomgått hjerneslag (ett hjerneslag) medfører at helsekrav ikke er oppfylt før etter 6 måneder. Ved flere hjerneslag bør observasjonstiden økes til 12 måneder.

Førerkortgruppe 2 og 3

  • Helsekrav oppfylt etter ett år etter vurdering av relevant spesialist.
  • Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i to år før den kan gis med anbefaling om vanlig varighet.
  • Gjennomgått hjerneslag (ett hjerneslag) medfører krav om ett års observasjonstid. Ved flere hjerneslag bør observasjonstiden økes til to år.

Vurdering av risikofaktorer ved TIA og hjerneslag

Ved TIA og små hjerneslag der det foreligger risikofaktorer, er det i de fleste tilfelle en karenstid på 3 eller 6 måneder. For gruppe 2 og 3 er det ved enkelte tilstander en karenstid på ett år. Meldeplikten utløses der helsekravene antas ikke å være oppfylt i mer enn seks måneder.

  • Carotisstenose mindre enn 50% ved ultralyd av halskar gir ikke innskrenking i føreretten. Etter endartrektomi bør det gå minst en måned før søker kan vurderes på om helsekrav er oppfylt. Der carotisstenose ikke behandles, gjelder § 17 A og B nummer 3.
  • Atrieflimmer skal undersøkes ved EKG og behandles med antikoagulasjon.
  • Hypertensjon skal være regulert etter kravene i til hjerte- og karsykdommer § 29 nummer 13.
  • Diabetes mellitus skal være velregulert og i overensstemmelse med kravene i §§ 31 og 32.
  • Hjertefunksjon skal være i overensstemmelse med kravene i § 29 nummer 1-3.

Ved mistanke om neglekt, skal dette vurderes av relevant spesialist.

  • recommendationId: 13937
  • sectionId: 10696
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T11:44:11.857
  • updatedDate: 2017-04-28T15:08:13.727
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sectionId: 10696
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-06-01T11:10:31.077
  • updatedDate: 2016-07-04T11:32:21.157
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10658
  • sectionId: 10658
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:07:04.527
  • updatedDate: 2016-09-13T11:34:08.55
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 6

Dette generelle helsekravet er hovedkravet som må være oppfylt for at man skal kunne få førerett ved epilepsi og epilepsilignende anfall. I tillegg kommer egne helsekrav for noen spesifikke tilstander.

Epilepsi er i denne sammenhengen definert som en tilstand der en person har hatt to eller flere epileptiske anfall innenfor en periode på fem år. Nevrolog skal vurdere årlig risiko for nytt anfall.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav er ikke oppfylt for førerkortgruppe 1 ved diagnostisert epilepsi med anfall innenfor de siste fem år.

Selv om helsekravet ikke er oppfylt ved diagnostisert epilepsi med anfall i løpet av de siste fem år for førerkortgruppe 1, kan helseattest likevel gis etter ett års anfallsfrihet. Se utfyllende forklaring i avsnittet Praktisk.

Bruk av legemidler mot epilepsi

Ved bruk av anfallsforebyggende legemidler må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om legemiddelbruken utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Dette gjelder spesielt ved oppstart med nytt legemiddel, doseøkning og ved kombinasjon av flere legemidler.

Legen må vurdere om det er nødvendig med kjørekarens inntil virkningen av legemiddelet er avklart. Virkninger som kan gi økt trafikksikkerhetsrisiko, kan være sedasjon, nedsatt reaksjonsevne, atferdsendring eller kognitiv påvirkning.

For veiledning til helsekravene ved bruk av legemidler generelt, se Legemidler som kan påvirke kjøreevnen.

Ved samtidig bruk av flere legemidler av typen antipsykotika, antiepileptika eller antidepressiva, se "Samtidig bruk av flere legemidler" under "Legemiddelbehandling" i Generelt helsekrav til førerkort for alle typer psykiske lidelser og svekkelser.

Ved dosereduksjon eller seponering må det vurderes om anfallslidelsen i seg selv utgjør en økt trafikksikkerhetsrisiko, og om det er nødvendig med kjørekarens i en begrenset periode.

Helsekravene er ikke oppfylt ved bruk av andre benzodiazepiner enn de som tillates etter § 36 nr. 4. Det kan i helt unntaksvis søkes dispensasjon fra fylkesmannen, se "Dispensasjon ved bruk av klonazepam og klobazam" under Praktisk i Benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler - døgndoser.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav er ikke oppfylt for førerkortgruppe 2 og 3:

  • ved diagnostisert epilepsi med anfall innenfor de siste ti år eller
  • ved bruk av legemidler mot epilepsi i samme periode.

Benign barneepilepsi eller Rolandisk epilepsi gir ingen begrensninger i førerett. Der det unntaksvis blir gitt legemidler mot epilepsi ut over barnealderen, er helsekrav for førerkortgruppe 2 og 3 ikke oppfylt før etter ti år uten legemidler mot epilepsi.

Definisjon

International League Against Epilepsy (ILAE) har følgende definisjon av epilepsi:

  • Minst to uprovoserte eller reflektoriske anfall som opptrer minst 24 timer fra hverandre i tid.
  • Ett uprovosert eller reflektorisk anfall med sannsynlighet for ytterligere anfall i løpet av de neste 10 år tilsvarende den generelle risiko (minst 60 %) som etter to uprovoserte anfall.
  • Diagnostisert epileptisk syndrom.

Norske nevrologer bruker betegnelsen epilepsi etter ILAE-kriteriene.

Epilepsi er i EU-direktivet definert som:

En tilstand der en person har hatt to eller flere epileptiske anfall innenfor en periode på fem år.

Forskriften forholder seg til begge definisjonene.

Legens vurdering

Ved vurdering av om pasienten har hatt et epileptisk eller epilepsilignende anfall, bør legen blant annet vurdere om søker har hatt:

  • generelle kramper
  • bevissthetstap eller bevissthetspåvirkning
  • amnesi
  • tungebitt
  • inkontinens
  • bevisst, men konfus atferd
  • hodepine etter anfall

Varighet av anfall er ofte upresist. Prodromalsymptomer forekommer ofte, og mange bekrefter det i ettertid.

Det er mange andre anfall med bevissthetsforstyrrelser legen må vurdere som årsak enn epilepsi eller epilepsilignende anfall. Diagnosen epilepsi eller epilepsilignende anfall skal alltid stilles av nevrolog når helsekrav til førerett skal vurderes.

  • recommendationId: 13809
  • sectionId: 10659
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:09:53.07
  • updatedDate: 2018-04-13T09:17:49.683
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Det kreves uttalelse fra nevrolog i følgende tilfeller:

  • Ved første gangs epileptisk eller epilepsilignende anfall.
  • Ved vurdering av årlig risiko for anfall.
  • Ved tilbakelevering av inndratt førerkort.

Ved vurdering av anfallsrisiko skal det legges vekt på om det er påvist epileptiform aktivitet ved EEG og om det er påviste strukturelle endringer i hjernen som kan være årsak til anfallet.

Det skal angis om kravet til uttalelse fra nevrolog er oppfylt ved utfylling av helseattesten.

Nevrologen gjør sin vurdering på grunnlag av:

  • Anfallsform.
  • Funn ved klinisk undersøkelse.
  • Utfyllende undersøkelser som EEG.
  • Strukturelle undersøkelser.
  • Pasientens egen oppfølging av behandlingen

Nevrologens vurdering av årlig risiko for anfall skal skje ut fra prosentvis sannsynlighet.

  • Lav årlig risiko for nytt anfall betyr mindre enn 20 % årlig risiko.
  • Svært lav årlig risiko for nytt anfall betyr mindre enn 2 % årlig risiko.

Dess lengre tid etter det epilepsilignende anfallet, jo lavere er risiko for nye anfall. Der fastlegen har gjort nødvendig oppfølging etter avtale med nevrologen, kan fastlegen utstede helseattest.

  • recommendationId: 13810
  • sectionId: 10659
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:10:49.943
  • updatedDate: 2016-10-07T10:42:46.403
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Bestemmelsen gjelder enkeltstående anfall der den overveiende sannsynlige kliniske årsak til anfallet er epilepsi.

Ved vurdering av anfallsrisiko skal det legges vekt på om det er påvist epileptiform aktivitet ved EEG og om det er påviste strukturelle endringer i hjernen som kan være årsak til anfallet.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter ett år uten anfall dersom nevrolog vurderer lav årlig risiko for nytt anfall.

Da det ikke er angitt hvor lang varighet det skal anbefales for førerett, bør det anbefales en førerett med fem års varighet. Etter fem års anfallsfrihet anbefales vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter fem år uten anfall dersom nevrolog vurderer svært lav årlig risiko for nytt anfall.

Da det ikke er angitt hvor lang varighet det skal anbefales for førerett, bør det anbefales en førerett med fem års varighet.

  • recommendationId: 13811
  • sectionId: 10659
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:11:52.857
  • updatedDate: 2016-12-22T07:39:02.187
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: obh

Helsekravet gjelder enkeltstående epileptisk anfall med kjent årsak som er behandlet, herunder epilepsilignende anfall etter:

  • mangel på søvn
  • feber
  • psykisk og fysisk belastning
  • dehydrering
  • legemiddelbivirkning

Andre situasjoner der slike anfall kan oppstå, er ved:

  • eklampsi
  • anfall i første uke etter hodeskade eller i løpet av første døgn etter TIA
  • hjerneslag eller operative inngrep i hjernen
  • alvorlig elektrolyttforstyrrelse.

For at anfallet omfattes av bestemmelsen, er det et vilkår at årsaken er klarlagt og eventuelle behandlingstiltak gjennomført.

Ved anfall som omfattes av denne bestemmelsen, vil anfallsforebyggende behandling sjelden være indisert. Dersom legemidler mot epilepsi likevel blir brukt, gjelder helsekrav som beskrevet for enkeltstående uprovosert anfall.

Ved vurdering av anfallsrisiko skal det legges vekt på om det er påvist epileptiform aktivitet ved EEG og om det er påviste strukturelle endringer i hjernen som kan være årsak til anfallet.

Førerkortgruppe 1:

Helsekrav oppfylt etter seks måneder uten anfall dersom nevrolog vurderer lav årlig risiko for nytt anfall.

Da det ikke er angitt hvor lang varighet det skal anbefales for førerett, bør det anbefales en førerett med fem års varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3:

Helsekrav oppfylt etter tre år uten anfall dersom nevrolog vurderer svært lav årlig risiko for nytt anfall.

Da det ikke er angitt hvor lang varighet det skal anbefales for førerett, bør det anbefales en førerett med fem års varighet.

  • recommendationId: 13812
  • sectionId: 10659
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:13:51.743
  • updatedDate: 2017-04-29T15:52:17.563
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Både i tilslutning til akutt rus og ved abstinens kan det utløses epilepsilignende anfall. I den akutte fasen kan krampestillende midler bli brukt. Anfallsforebyggende behandling mot epilepsi vil svært sjelden være indisert i disse tilfellene. Dersom legemidler mot epilepsi blir brukt etter akuttfasen, gjelder helsekrav som beskrevet for enkeltstående uprovosert epileptisk anfall. Dette vurderes av nevrolog i det enkelte tilfelle.

Der nevrologen konkluderer med at det epilepsilignende anfallet har sammenheng med inntak av rusmiddel, er rusfrihet det viktigste kriterium for at helsekrav til førerett er innfridd. Søker skal da vurderes etter kravene i kapittel om midler som kan påvirke kjøreevnen.


Ved vurdering av anfallsrisiko skal det legges vekt på om det er påvist epileptiform aktivitet ved EEG og om det er påviste strukturelle endringer i hjernen som kan være årsak til anfallet.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter seks måneder uten anfall og seks måneders rusfrihet dokumentert ved egnede prøver, dersom nevrolog vurderer lav årlig risiko for nytt anfall.

Da det ikke er angitt hvor lang varighet det skal anbefales for førerett, bør det anbefales en førerett med fem års varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter tre år uten anfall og tre års rusfrihet dokumentert ved egnede prøver, dersom nevrolog vurderer svært lav årlig risiko for nytt anfall.

Da det ikke er angitt hvor lang varighet det skal anbefales for førerett, bør det anbefales en førerett med fem års varighet.

  • recommendationId: 13813
  • sectionId: 10659
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:15:25.17
  • updatedDate: 2016-10-07T10:44:19.317
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter fem år uten anfall. Helseattest kan likevel gis etter ett år uten anfall dersom nevrolog vurderer lav årlig risiko for nytt anfall. Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med inntil ett års varighet frem til fører har vært anfallsfri i fem år.

Der fastlegen har gjort nødvendig oppfølging etter avtale med nevrologen, kan helseattesten fornyes av fastlegen.

Dersom pasienten står på legemidler mot epilepsi, er helsekravet oppfylt når stabil legemiddelbehandling er oppnådd, se veiledning til § 36. Helsekravet vil midlertidig ikke være oppfylt ved doseendring og skifte av legemiddel.

Der anfallsforebyggende behandling fortsatt er nødvendig, skal fastlegen i sin oppfølging kontinuerlig vurdere om helsekravene til førerett er oppfylt.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter ti år uten anfall og uten anfallsforebyggende behandling. Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i to år, før den kan gis med anbefaling om vanlig varighet.

  • recommendationId: 13814
  • sectionId: 10659
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:17:01.663
  • updatedDate: 2016-10-07T10:44:52.563
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter ett år uten anfall i våken tilstand dersom nevrolog vurderer at det er lav årlig risiko for nytt anfall i våken tilstand, jf. vedlegg 1 § 20 nr. 5.

Dersom nevrolog etter ett år med anfall bare under søvn, vurderer at det er lav risiko for anfall i våken tilstand, anbefales at det gis helseattest med inntil fem års varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter ti år uten anfall og uten bruk av legemidler mot epilepsi.

For førerkortgruppe 2 og 3 er helsekravet at det i ti år ikke har vært noe epileptisk anfall, uansett tid på døgnet, og ingen bruk av legemidler mot epilepsi.Det kan deretter gis helseattest med inntil fem års varighet dersom nevrolog anbefaler det.

  • recommendationId: 13815
  • sectionId: 10659
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:18:02.15
  • updatedDate: 2018-09-27T09:11:57.857
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Søkere med epilepsi vil meget sjelden gjøre egenseponering uten god og tett oppfølging fra lege. Der det oppstår nye anfall under nedtrapping, skal det gå minst tre måneder etter at den opprinnelige «steady state» er oppnådd før helsekrav igjen etter nevrologs vurdering er oppfylt.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter tre måneder uten anfall dersom

  • forebyggende legemiddelbehandling er gjenopptatt og
  • nevrolog vurderer lav årlig risiko for nytt anfall

Ved utilsiktet og kortvarig manglende bruk av legemidler mot epilepsi uten anfall, som ved f.eks. gjenglemte medisiner, bør pasienten rådføre seg med sin lege før kjøring gjenopptas.

Da det ikke er angitt hvor lang varighet det skal anbefales for førerett, bør det anbefales en førerett med fem års varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

  • recommendationId: 13816
  • sectionId: 10659
  • sortOrder: 7
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:19:37.95
  • updatedDate: 2016-10-07T10:45:48.133
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Legestyrt nedtrapping innebærer i praksis at nedtrappingen skjer over uker og måneder med tett oppfølging fra behandlende lege. Der søker har stått for nedtrappingen på egenhånd, må en medikamentfrihet attesteres fra behandlende lege. Legen må da attestere at egenseponeringen har skjedd på en måte som er tilrådelig. Ved tvil bør legen rådføre seg med nevrolog som har hatt ansvar for behandlingen.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter tre måneder uten anfall etter avsluttet behandling.

Helsekrav ikke oppfylt under nedtrapping.

Da det ikke er angitt hvor lang varighet det skal anbefales for førerett, bør det anbefales en førerett med fem års varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter ti år uten anfall etter avsluttet bruk av legemidler mot epilepsi og etter vurdering av nevrolog. Helseattest kan deretter gis for inntil ett år av gangen i to år, før den kan gis med vanlig varighet.

  • recommendationId: 13817
  • sectionId: 10659
  • sortOrder: 8
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:20:25.137
  • updatedDate: 2016-10-07T10:46:18.263
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt dersom anfallsmønsteret har vært uforandret i minst ett år og nevrolog kan bekrefte at kjøreevnen ikke er påvirket.

Når anfallsmønsteret har vært stabilt og uten bevissthetspåvirkning i ett år, kan helseattest gis med anbefaling om at førerretten gis en varighet på fem år.

Dersom fokale anfall endres til generelle anfall hos innehaver av førerkortgruppe 1, skal ny vurdering gjøres av nevrolog.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

  • recommendationId: 13818
  • sectionId: 10659
  • sortOrder: 9
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:21:12.457
  • updatedDate: 2016-10-07T10:46:35.933
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Det kan være vanskelig å skille funksjonelle/psykogene anfall fra genuine epileptiske eller epilepsilignende anfall. Utredningen starter gjerne opp hos nevrolog før andre spesialister kommer inn. Diagnosen PNES må være stilt med rimelig grad av sikkerhet. Det må være vurdert om søkere med PNES-anfall i tillegg kan ha genuin epilepsi.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter tre måneder uten anfall dersom relevant spesialist vurderer lav årlig risiko for nytt anfall.

Da det ikke er angitt hvor lang varighet det skal anbefales for førerett, bør det anbefales en førerett med fem års varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter fem år uten anfall. Helseattest kan deretter gis med anbefaling om innvilgelse av førerrett for inntil ett år av gangen i fem år, før førerrett kan gis med vanlig varighet.

  • recommendationId: 13819
  • sectionId: 10659
  • sortOrder: 10
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:22:03.303
  • updatedDate: 2016-10-07T10:46:54.717
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sectionId: 10659
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:08:17.5
  • updatedDate: 2016-09-13T11:34:08.643
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 7

Dette generelle helsekravet er hovedkravet som må være oppfylt for at man skal kunne få førerett ved bevissthetstap og bevissthetsforstyrrelser. I tillegg kommer egne helsekrav for noen spesifikke tilstander. Se også helsekrav for tilstander som epilepsi, hjerte- og karsykdom og diabetes.

  • Fare for tap av bevissthet (synkope) er uforenlig med kjøring.
  • Helsekrav er ikke oppfylt der bevissthetsforstyrrelse kan medføre en trafikksikkerhetsrisiko.

De fleste anfall av denne type blir vurdert i primærhelsetjenesten i fastlegenes praksis eller ved legevakt. Ved alle slike anfall er anamnesen viktig for å få fram eventuelle prodromalsymptomer (varslingsymptomer) og utløsende faktorer.

Der det foreligger et klart behov for avklaring om risiko for nye anfall under føring av motorvogn, kan vurdering fra en eller flere relevante spesialister være nødvendig.

Definisjon:

Synkope er et forbigående tap av bevissthet og muskeltonus på grunn av sirkulasjonssvikt til hjernen med plutselig start, kort varighet og spontan og fullstendig restitusjon.

Momenter ved legens vurdering:

  • Utelukke spesifikke sykdommer som kan gi bevissthetsforstyrrelse
  • Utløsende forhold
  • Klarest mulig anfallsbekrivelse
  • Uklar årsak kan bety risiko for nye anfall
  • Anfall under utøvelse av risikoaktivitet som f.eks. bilkjøring
  • recommendationId: 13821
  • sectionId: 10662
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:33:00.657
  • updatedDate: 2016-10-07T10:47:48.083
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Etter ett bevissthetstap uten avklart årsak, skal videre kjøring opphøre inntil forsvarlig utredning er gjort. Synkope under risikoaktivitet som ved kjøring, gjør en streng vurdering nødvendig. Risiko for nye anfall avtar over tid. Grundig vurdering av risiko for nye anfall er lagt til grunn for de tider som er angitt for kjørekarens og varighet av førerett.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter seks måneder uten anfall dersom det er lav årlig risiko for nytt anfall.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to år av gangen, før førerett kan gis med vanlig varighet fem år etter siste anfall.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter to år uten anfall dersom relevant spesialist vurderer svært lavårlig risiko for nytt anfall.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen, før førerett kan gis med vanlig varighet fem år etter siste anfall.

  • recommendationId: 13822
  • sectionId: 10662
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:33:45.017
  • updatedDate: 2016-10-07T10:48:26.333
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Etter bevissthetstap uten avklart årsak, skal videre kjøring opphøre inntil forsvarlig utredning er gjort. Synkope under risikoaktivitet som ved kjøring, gjør en streng vurdering nødvendig. Risiko for nye anfall avtar over tid. Grundig vurdering av risiko for nye anfall er lagt til grunn for de tider som er angitt for kjørekarens og varighet av helseattest.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter ett år uten anfall dersom det er lav årlig risiko for nytt anfall .

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to år av gangen, før førerett kan gis med vanlig varighet fem år etter siste anfall.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter fem år uten anfall dersom relevant spesialist vurderer svært lav årlig risiko for nytt anfall.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen, før førerett kan gis med vanlig varighet fem år etter siste anfall.

  • recommendationId: 13823
  • sectionId: 10662
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:34:25.477
  • updatedDate: 2016-10-07T10:49:05.567
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Disse synkopene opptrer normalt ikke i sittende stilling eller under bilkjøring og medfører dermed liten trafikksikkerhetsrisiko. Enkelte individer kan i perioder av livet ha denne typen synkoper relativt ofte. Ved hyperventilering kan bevissthetstap oppstå, ofte med kortvarige kramper. De andre kjennetegnene ved epilepsilignende anfall mangler. Utredning av anfallet kan ofte avdekke utløsende faktorer. Der prodromer, utløsende faktorer eller posturale faktorer mangler, skal vurdering skje etter reglene for synkope uten avklart årsak.

Når diagnosen er sikker, gis helseattest med anbefaling om førerett av vanlig varighet i alle førerkortgrupper.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt dersom relevant spesialist vurderer svært lav årlig risiko for ny synkope.


For førerkortgruppe 2 og 3 er utredning hos relevant spesialist – som regel kardiolog – et ubetinget vilkår. Der anfallet kan tydes å ha nevrologiske elementer, er nevrolog relevant spesialist.

  • recommendationId: 13824
  • sectionId: 10662
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:35:19.333
  • updatedDate: 2016-10-07T10:49:26.28
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Dette er bevissthetsforstyrrelser som hyppigst forekommer ved kroniske lungesykdommer og ved gastrisk refluks. Ved slike tilfeller bør effekt av relevant behandling avventes.

Førerkort gruppe 1

Helsekrav oppfylt etter seks måneder uten anfall dersom relevant spesialist vurderer lav årlig risiko for ny synkope.

For førerkortgruppe 1 kan helseattest gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet når vellykket behandling er gjennomført.

Førerkort gruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter fem år uten anfall dersom relevant spesialist vurderer svært lav årlig risiko for nytt anfall.

For førerkortgruppe 2 og 3 kan det deretter gis helseattest med inntil fem års varighet.

  • recommendationId: 13825
  • sectionId: 10662
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:35:40.743
  • updatedDate: 2017-06-02T07:47:26.63
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Bevissthetsforstyrrelser ved migrene oppstår meget sjelden så brått og uten varsel at fører ikke kan ta hensyn til sine anfall og avbryte kjøringen. Der anfallene utvikler seg spesielt raskt, bør nevrolog bistå i behandlingen for å oppnå et mer forutsigbart anfallsmønster.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter seks måneder dersom relevant spesialist vurderer at det er stabilt anfallsmønster med forvarsel.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet.

  • recommendationId: 13826
  • sectionId: 10662
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:36:45.24
  • updatedDate: 2016-10-07T10:50:14.077
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sectionId: 10662
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:32:14.323
  • updatedDate: 2016-09-13T11:34:08.583
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 8

Helsekrav er ikke oppfylt når bevisstheten kan svekkes av påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn. I tillegg gjelder egne bestemmelser for spesifikke søvnsykdommer, jf. vedlegg 1 § 24.

Ukontrollerbar søvnighet og søvn er en hyppig forekommende årsak til trafikkuhell og er uforenlig med føring av motorvogn.

Momenter ved legens vurdering:

  • Kartlegging av søvnighet
  • Apné/hypopné-indeks (AHI) ved obstruktiv søvnapné
  • Kjøreuhell

Legens vurdering skal først og fremst avdekke om søvnighet eller ukontrollerbar søvn hos søker kan opptre under kjøring. Når fører ikke har spesifikk søvnsykdom som nevnt i helsekrav i § 24, men har en kjent tendens til søvnighetsperioder under kjøring, skal legen vurdere passende tiltak for å avhjelpe dette.

Helsekravet til førerett er ikke oppfylt når bevisstheten kan svekkes av påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn. Pasienten må da informeres om at han eller hun ikke har førerett før tilstanden er utredet og det er oppnådd tilfredsstillende symptomkontroll.

Dersom en fører blir involvert i kjøreuhell der søvnighet er medvirkende årsak, bør føreren henvises til avdeling med kompetanse på behandling og oppfølging av slike tilstander.

Epworth søvnighetsskala (helse-bergen.no) er et subjektivt mål for screening på søvnighet. Skjemaet kan brukes ved henvisning til avdeling eller spesialist som vurderer søvnproblemer. Det besvares subjektivt og er ikke godt egnet til kartlegging av om helsekrav er oppfylt.

  • recommendationId: 13838
  • sectionId: 10663
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-18T12:18:58.407
  • updatedDate: 2018-02-02T13:19:05.34
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Ved moderat og alvorlig obstruktiv søvnapné (OSAS), når apné/hypopnéindeks er over 15 (se informasjon under Praktisk): Helsekrav er oppfylt dersom relevant spesialist attesterer at tilfredsstillende symptomkontroll er oppnådd og føreren følger legens råd og anbefalinger.

Førerkortgruppe 1

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil tre år av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.


Apné/hypopnéindeks (AHI) er antall pustestopp eller nesten pustestopp per time. I gjeldende EU-direktiv er dette den viktigste indikator ved moderat og alvorlig obstruktiv søvnapné (OSAS).

  • AHI mellom 15 og 29 defineres som moderat OSAS
  • AHI over 30 er i direktivet definert som alvorlig OSAS

AHI over 15 gir ikke alltid påtrengende søvnighet på dagtid. Det er viktig at fastlegen avklarer slik påtrengende søvnighet før tiltak eller henvisning gjøres.

Dersom en søker/innehaver av førerkort har symptomer på moderat eller alvorlig obstruktiv søvnapné og opplever påtrengende søvnighet på dagtid, må dette utredes i spesialisthelsetjenesten for å fastslå om apné/hypopnéindeks (antall pustestopp eller nesten pustestopp pr. time) er over 15. Spesialisthelsetjenesten må vurdere om det er behov for tekniske hjelpemidler eller operative inngrep.

  • Er apné/hypopnéindeks (AHI) over 15, er helsekravene ikke oppfylt før relevant spesialist attesterer at det er oppnådd tilfredsstillende symptomkontroll og søker følger legens råd og anbefalinger.
  • Dersom tilfredsstillende symptomkontroll oppnås uten operative inngrep, men ved bruk av CPAP eller andre tekniske hjelpemidler, kan slik attest gis av fastlege som er spesialist i allmennmedisin.
  • Ved behov for operative inngrep må relevant spesialist i spesialisthelsetjenesten attestere på at helsekravene i vedlegg 1 § 24 er oppfylt.

Legemidler brukt i behandlingen må ikke gi økt trafikksikkerhetsrisiko.

Dersom en fører med obstruktivt søvnapnésyndrom har vært involvert i et trafikkuhell, bør tilstanden utredes før kjøringen gjenopptas.

  • recommendationId: 13839
  • sectionId: 10663
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-18T12:41:18.817
  • updatedDate: 2017-04-29T09:53:56.093
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Under samlebetegnelsen hypersomnier faller også andre søvnforstyrrelser som skal undersøkes av leger med spesiell kompetanse på å vurdere om helsekravene til førerett i førerkortgruppe 1 er oppfylt.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter at behandlende spesialist har bekreftet at søkeren har oppnådd stabil fase med god funksjon. Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

Behandling av narkolepsi med og uten katapleksi skal startes opp hos relevant spesialist og følges opp inntil tilfredsstillende effekt er oppnådd. Som regel oppnås tilfredsstillende effekt av behandling ved de ulike narkolepsiformene etter 3–6 måneder.

  • recommendationId: 13840
  • sectionId: 10663
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-18T12:45:10.213
  • updatedDate: 2017-04-28T14:32:50.4
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sectionId: 10663
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:40:32.167
  • updatedDate: 2016-09-13T11:34:08.66
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 9

Generelt helsekrav til førerkort for alle typer hjerte- og karsykdommer

Dette generelle helsekravet er hovedkravet som må være oppfylt for at man skal kunne få førerett ved hjerte- og karsykdommer. I tillegg kommer egne helsekrav for noen spesifikke tilstander.

Helsekrav er ikke oppfylt der svikt i hjerte- eller kretsløpssystemet gir en uakseptabel risiko for plutselig innsettende bevissthetspåvirkning.

  • Hjerte- og karsykdommer kan utgjøre en fare for nedsatt kjøreevne ved plutselig innsettende symptomer som kan påvirke bevissthetsnivået.
  • Helsekravene er utformet med spesifikke føringer for den enkelte tilstand som kan ha betydning for kjøreevnen. Ved hjerte- og karsykdommer kan flere ulike tilstander være til stede samtidig. Legen må da gjøre rede for og vurdere om helsekravene er oppfylt for den enkelte tilstand.
  • Etter EU-kravene aksepteres en årlig risiko for akutt bevissthetspåvirkning på inntil 20 % for gruppe 1 og inntil 2 % for gruppe 2 og 3. For hjerte- og karsykdommer foreligger det prosentvis årlig risiko for nye akutte hendelser ved en rekke tilstander. Der slik tallfestet risiko foreligger, er dette nevnt i den utfyllende teksten i den aktuelle anbefaling.

Legen som vurderer om helsekrav er oppfylt, skal også vurdere om det er tilstander som ikke er inkludert i tabellene, men som kan føre til en plutselig innsettende bevissthetspåvirkning. Det er den tilstand som innebærer høyest risiko for plutselig innsettende bevissthetspåvirkning som er avgjørende for om helsekrav er oppfylt.

Søkers fastlege vil som regel ha tilstrekkelige opplysninger til å vurdere om helsekrav er oppfylt ved de ulike hjerte- og karsykdommer.


  • recommendationId: 13841
  • sectionId: 10664
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-18T12:59:38.397
  • updatedDate: 2016-10-07T10:52:24.363
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt dersom

  • det ikke er angina i hvile eller ved emosjonell belastning
  • det ikke er malign arytmi og
  • det ikke er hjertesvikt i funksjonsklasse IV

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt dersom

  • det ikke er angina i hvile eller ved emosjonell belastning
  • det ikke er malign arytmi
  • arbeids-EKG er normalt ved 75 % belastning
  • ejeksjonsfraksjon er over 35 % og
  • funksjonsklasse er I eller II

Det kreves bruk av legemiddelbehandling som reduserer risiko for videreutvikling av sykdommen.

  • recommendationId: 13848
  • sectionId: 10684
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-20T11:34:50.737
  • updatedDate: 2016-10-07T10:53:12.767
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Risiko for synkope eller plutselig hjertedød er høyest den første måneden etter et hjerteinfarkt. For gruppe 1 er risikoen på årsbasis mindre enn 20 % ved de kriterier som er lagt til grunn. Ved ejeksjonsfraksjon over 35 % er risikoen betydelig lavere enn 2 % etter seks uker.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter fire uker dersom

a) det ikke er angina i hvile eller ved emosjonell belastning

b) det ikke er malign arytmi og

c) det ikke er hjertesvikt i funksjonsklasse IV

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter seks uker dersom

a) det ikke er angina i hvile eller ved emosjonell belastning

b) det ikke er malign arytmi

c) arbeids-EKG er normalt ved 75 % belastning

d) ejeksjonsfraksjon er over 35 % og

e) funksjonsklasse er I eller II

Helseattest kan deretter gis for inntil ett år, før den kan gis med vanlig varighet.

Det kreves bruk av legemiddelbehandling som reduserer risiko for videreutvikling av sykdommen.

  • recommendationId: 13849
  • sectionId: 10684
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-20T12:49:37.147
  • updatedDate: 2016-10-07T10:53:54.413
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt ved utskrivelse dersom

a) det ikke er angina i hvile eller ved emosjonell belastning

b) det ikke er malign arytmi og

c) det ikke er hjertesvikt i funksjonsklasse IV

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter fire uker dersom

a) det ikke er angina i hvile eller ved emosjonell belastning

b) det ikke er malign arytmi

c) arbeids-EKG er normalt ved 75 % belastning

d) ejeksjonsfraksjon er over 35 % og

e) funksjonsklasse er I eller II

Der PCI er utført i forbindelse med ustabil angina eller gjennomgått hjerteinfarkt, gjelder grensene for innfridde helsekrav som ved disse tilstandene. Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år, før den kan gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet.

Det kreves bruk av legemiddelbehandling som reduserer risiko for videreutvikling av sykdommen.

  • recommendationId: 13850
  • sectionId: 10684
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-20T12:52:46.917
  • updatedDate: 2016-12-22T07:45:26.04
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: obh

Dersom operasjonen har vært torakoskopisk, dvs. ingen sternumsplit, vil fire uker observasjons være tilstrekkelig for god kjøreevne.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt ved tilfredsstillende tilheling dersom

a) det ikke er angina i hvile eller ved emosjonell belastning

b) det ikke er malign arytmi og

c) det ikke er hjertesvikt i funksjonsklasse IV

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter tilfredsstillende tilheling dersom

a) det ikke er angina i hvile eller ved emosjonell belastning

b) det ikke er malign arytmi

c) arbeids-EKG er normalt ved 75 % belastning

d) ejeksjonsfraksjon er over 35 % og

e) funksjonsklasse er I eller II

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år, før den kan gis med anbefaling om vanlig varighet.

Det kreves bruk av legemiddelbehandling som reduserer risiko for videreutvikling av sykdommen.

  • recommendationId: 13851
  • sectionId: 10684
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-20T12:54:57.07
  • updatedDate: 2016-10-07T10:54:24.813
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sectionId: 10684
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-20T11:34:19.347
  • updatedDate: 2016-07-04T11:38:25.657
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10664

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt forutsatt at hjerneslagforebyggende medikasjon brukes etter internasjonalt vedtatte faglige retningslinjer.

Faren for hjerneemboli er bakgrunnen for helsekravet i gruppe 2 og 3. Emboliprofylakse med oral antikoagulans skal brukes dersom dette er indisert etter internasjonale retningslinjer.

  • recommendationId: 13852
  • sectionId: 10685
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-20T13:01:39.827
  • updatedDate: 2016-10-07T10:55:08.463
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Alle førerkortgrupper

Helsekrav oppfylt.

  • recommendationId: 13859
  • sectionId: 10685
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T07:43:41.523
  • updatedDate: 2016-10-07T10:55:22.403
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt en uke etter vellykket behandling og etter anbefaling fra relevant spesialist.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt tre måneder etter vellykket behandling og etter anbefaling fra relevant spesialist.


  • recommendationId: 13860
  • sectionId: 10685
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T07:46:12.4
  • updatedDate: 2016-10-07T10:55:35.303
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt dersom det ikke foreligger palpitasjoner eller er påvist atrieflimmer.

Ved atrieflimmer er helsekrav oppfylt en uke etter vellykket ablasjon og etter anbefaling fra relevant spesialist.


  • recommendationId: 13861
  • sectionId: 10685
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T07:48:11.667
  • updatedDate: 2016-10-07T10:55:57.67
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt en uke etter vellykket behandling og etter anbefaling fra relevant spesialist.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt tre måneder etter vellykket behandling og etter anbefaling fra relevant spesialist.

  • recommendationId: 13862
  • sectionId: 10685
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T07:50:08.84
  • updatedDate: 2016-10-07T10:56:10.067
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekrav er oppfylt en uke etter vellykket implantasjon av pacemaker.

  • Oppfølging av spesialist kreves.
  • recommendationId: 13863
  • sectionId: 10685
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T07:52:17.517
  • updatedDate: 2018-01-04T09:12:06.087
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt en uke etter vellykket implantasjon av pacemaker.

  • Oppfølging av spesialist kreves.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav er oppfylt fire uker etter vellykket implantasjon av pacemaker.

  • Oppfølging av spesialist kreves.
  • recommendationId: 13864
  • sectionId: 10685
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T07:55:00.003
  • updatedDate: 2016-10-07T10:56:31.613
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

  • Helsekrav oppfylt etter behandling og oppfølging hos relevant spesialist dersom denne vurderer mindre enn 20 % årlig risiko for anfall med bevissthetspåvirkning.
  • Helsekrav ikke oppfylt ved strukturell hjertesykdom og vedvarende VT.
  • Helseattest for ett år av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3

  • Helsekrav oppfylt etter behandling og oppfølging hos relevant spesialist dersom denne vurderer mindre enn 2 % årlig risiko for anfall med bevissthetspåvirkning.
  • Helsekrav ikke oppfylt ved polymorf VT, vedvarende VT og ikke- vedvarende VT.
  • Helseattest for ett år av gangen.


  • recommendationId: 13865
  • sectionId: 10685
  • sortOrder: 7
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T07:59:17.113
  • updatedDate: 2016-10-07T10:56:42.053
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sectionId: 10685
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-20T12:42:56.847
  • updatedDate: 2016-07-04T11:39:26.68
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10664
  • sortOrder: 1

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter en uke dersom kontroll viser god funksjon.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

Primær profylaktisk indikasjon for ICD gjelder oftest pasienter med ejeksjonsfraksjon <35% og hjertesvikt i funksjonsklasse II-III. Primærprofylaktisk ICD brukes også ved en del sjeldnere tilstander, noen av dem arvelige, som gir økt risiko for plutselig hjertedød, så som kardiomyopatier og "ionekanalsykdommer". ICD vil ikke hindre arytmien, men behandle den, slik at risikoen for å dø av arytmien reduseres. Derfor vil det fortsatt være en klart økt risiko for akutt illebefinnende/synkope hos pasienter med ICD. Den første tiden etter implantasjon er det en viss risiko for at en ledning flytter seg eller får dårlige elektriske verdier. Derfor kreves at systemet er kontrollert, tidligst en uke etter implantasjon, før kjøring kan gjenopptas.

  • recommendationId: 13866
  • sectionId: 10686
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T09:03:13.047
  • updatedDate: 2016-10-07T11:05:00.913
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

  • Helsekrav oppfylt etter tre måneder dersom vurdering ved ICD-senter viser at arytmisituasjonen er akseptabel.
  • Helseattest kan deretter gis for inntil ett år, før den kan gis for inntil fem år av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.


Der ICD er indisert for sekundær profylakse, er det som regel så høy risiko for en akutt episode at helsekrav ikke er oppfylt før etter tre måneder observasjonstid. Risikoen for nye episoder avtar med tiden. Etter tre måneder uten episoder er risikoen akseptabel for førerett i gruppe 1. Det må også vurderes om hjertestans har gitt kognitiv reduksjon som kan være farlig i trafikken.

  • recommendationId: 13867
  • sectionId: 10686
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T09:05:57.693
  • updatedDate: 2016-10-07T11:05:16.747
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter tre måneder dersom vurdering ved ICD-senter viser at arytmisituasjonen er akseptabel.

Helseattest kan deretter gis for inntil ett år, før den kan gis for inntil fem år av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.


Etter berettiget støt er det økt risiko for nye arytmier. Om arytmisituasjonen er akseptabel, beror på en spesialistvurdering av årsaken til den arytmien som ga støtet, hva som er gjort for å hindre nye (f.eks. medikamentell behandling eller VT-ablasjon) og forekomsten av ventrikulære ekstraslag, ikke-vedvarende VT eller vedvarende, evt. ATP-behandlet VT, som leses av i ICDens minne.

  • recommendationId: 13868
  • sectionId: 10686
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T09:35:49.273
  • updatedDate: 2016-10-07T11:06:03.84
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt når ICD-senter har avklart og rettet feilen.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

  • recommendationId: 13869
  • sectionId: 10686
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T09:40:51.9
  • updatedDate: 2016-10-07T11:06:19.013
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter en uke med smertefrihet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

  • recommendationId: 13870
  • sectionId: 10686
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T09:43:03.66
  • updatedDate: 2016-10-07T11:06:42.587
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter en uke dersom kontroll viser god funksjon.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

  • recommendationId: 13871
  • sectionId: 10686
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T09:45:23.58
  • updatedDate: 2016-10-07T11:06:54.973
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav gjelder som ved spesifikke hjertearytmier.

Etter ventrikulære arytmier kan helsekrav tidligst vurderes etter seks måneder.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

Risikoen for nye arytmier er høyere hos denne pasientgruppen enn når det gjelder primærprofylakse. Derfor kreves lengre observasjonstid før kjøring. Om arytmisituasjonen er akseptabel, beror på en spesialistvurdering av årsaken til den arytmien som ga støtet, hva som er gjort for å hindre nye (f.eks. medikamentell behandling eller VT-ablasjon) og forekomsten av ventrikulære ekstraslag, ikke-vedvarende VT eller vedvarende, evt. ATP-behandlet VT.

  • recommendationId: 13872
  • sectionId: 10686
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T09:48:11.727
  • updatedDate: 2016-10-07T11:07:06.087
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sectionId: 10686
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-20T12:43:41.85
  • updatedDate: 2016-07-04T11:41:24.963
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10664
  • sortOrder: 2

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt dersom

a) ejeksjonsfraksjon er over 35 % og

b) EKG er uten tegn til iskemi eller arytmi ved 75 % belastning.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.

Kravet om EF>35% er gitt fordi ventrikkelfunksjonen er den viktigste markør for risikoen for synkope og plutselig død.

  • recommendationId: 13873
  • sectionId: 10687
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T09:58:57.307
  • updatedDate: 2016-10-07T11:07:56.227
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

  • recommendationId: 13874
  • sectionId: 10687
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T10:07:06.623
  • updatedDate: 2016-10-07T11:08:11.04
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.


Kravet om EF>35% er gitt fordi ventrikkelfunksjonen er den viktigste markør for risikoen for synkope og plutselig død. I funksjonsklasse IV kommer i tillegg at åndenød og manglende sirkulatorisk reserve reduserer kjøreevnen.

  • recommendationId: 13875
  • sectionId: 10687
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T10:10:23.857
  • updatedDate: 2016-10-07T11:08:22.157
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter tre måneder etter vurdering av behandlende spesialist.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

Årlig risiko for akutte episoder er 5-10 %, med størst risiko rett etter inngrepet. Akutte episoder som kan inntreffe, er hjerneslag, arytmi eller funksjonssvikt i LVAD. Helsekravene er dermed ikke oppfylt for førerett til gruppe 2 og 3.


  • recommendationId: 13876
  • sectionId: 10687
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T10:14:08.297
  • updatedDate: 2016-10-07T11:08:31.833
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt en måned etter utskrivelse dersom

a) det ikke er angina i hvile eller ved emosjonell belastning

b) det ikke er malign arytmi

c) det ikke er hjertesvikt i funksjonsklasse IV

d) ejeksjonsfraksjon er over 35 %

Førerkortgruppe 2

Helsekrav oppfylt etter ett år dersom

a) ejeksjonsfraksjon er over 40 %

b) arbeids-EKG er uten tegn til iskemi eller arytmi ved 75 % belastning og

c) det ikke er graft-rejeksjon av betydning

Helseattest for førerkortgruppe 2 kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.

Førerkortgruppe 3

Helsekrav ikke oppfylt.


Malign arytmi er stort sett ensbetydende med ventrikkeltakykardi eller ventrikkelflimmer. Det kan også være andre arytmier som gir alvorlig påvirkning av blodsirkulasjonen.

Etter hjertetransplantasjon er farene for en akutt episode lav, dvs. under 20 %. Dette gir førerett i gruppe 1. For gruppe 2 og 3 må årlig undersøkelse ligge til grunn for å bedømme om det foreligger tilfredsstillende hjertefunksjon.

  • recommendationId: 13877
  • sectionId: 10687
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T10:20:08.187
  • updatedDate: 2016-10-07T11:08:42.557
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav er oppfylt dersom

a) stenosen ikke har gitt synkope og

b) det ikke er hjertesvikt i funksjonsklasse IV

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav er oppfylt dersom

a) stenosen ikke har gitt synkope eller nærsynkope

b) det ikke er hjertesvikt i funksjonsklasse III eller IV og

c) stenosen ikke er vurdert som «alvorlig» ved ekkokardiografi

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.

Aortastenose med synkope eller nærsynkope diskvalifiserer umiddelbart for førerett.

Klaffesykdommer innebærer meget lav årlig risiko for akutte episoder (under 2 %) så lenge funksjonsklassen er I-II og klaffesykdommen ikke har gitt (nær-)synkope.

"Alvorlig" aortastenose er som hovedregel en stenose med beregnet areal < 1 cm2 eller 0,6 cm2/BSA (indeksert til kroppsstørrelse).

  • recommendationId: 13878
  • sectionId: 10687
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T10:21:18.687
  • updatedDate: 2016-10-07T11:08:54.047
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt, med mindre klaffefeilen gir hjertesvikt i funksjonsklasse IV.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav er oppfylt, med mindre klaffefeilen gir hjertesvikt i funksjonsklasse III eller IV.

Klaffesykdommer innebærer meget lav årlig risiko for akutte episoder (under 2 %) så lenge funksjonsklassen er I-II og klaffesykdommen ikke har gitt (nær-)synkope.

  • recommendationId: 13879
  • sectionId: 10687
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T10:28:00.23
  • updatedDate: 2018-01-04T08:48:56.937
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt, med mindre det har vært synkope.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav er oppfylt, med mindre

a) klaffefeilen gir hjertesvikt i funksjonsklasse III eller IV eller

b) det er alvorlig pulmonal hypertensjon

Klaffesykdommer innebærer meget lav årlig risiko for akutte episoder (under 2 %) så lenge funksjonsklassen er I-II og klaffesykdommen ikke har gitt (nær-)synkope.

  • recommendationId: 13880
  • sectionId: 10687
  • sortOrder: 7
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T10:33:19.977
  • updatedDate: 2018-01-04T08:49:55.1
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Førerkortgruppe 1

Helsekrav er oppfylt, med mindre klaffefeilen gir hjertesvikt i funksjonsklasse IV.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav er oppfylt, med mindre

a) klaffefeilen gir hjertesvikt i funksjonsklasse III eller IV, eller

b) ejeksjonsfraksjon er under 35 %


Klaffesykdommer innebærer meget lav årlig risiko for akutte episoder (under 2 %) så lenge funksjonsklassen er I – II og klaffesykdommen ikke har gitt (nær-)synkope.

  • recommendationId: 13881
  • sectionId: 10687
  • sortOrder: 8
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T10:41:58.587
  • updatedDate: 2018-01-04T08:50:45.303
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter tilstrekkelig sårtilheling dersom

a) det ikke er alvorlige arytmier og

b) det ikke er hjertesvikt i funksjonsklasse IV og

c) antikoagulasjonsbehandling er gitt der dette er indisert etter medisinske retningslinjer

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år, før den kan gis for inntil fem år av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter tilstrekkelig sårtilheling dersom

a) det ikke er alvorlige arytmier

b) det ikke er hjertesvikt i funksjonsklasse III eller IV og

c) ejeksjonsfraksjon er over 35 %

d) antikoagulasjonsbehandling er gitt etter medisinske retningslinjer

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.

Det er lett øket risiko for hjerneslag for klaffeopererte, men ikke i en grad som gjør restriksjoner nødvendige så lenge hjertefunksjonen er tilfredsstillende. Antikoagulasjon kreves dersom det er indisert etter vanlige, kliniske retningslinjer.

  • recommendationId: 13882
  • sectionId: 10687
  • sortOrder: 9
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T10:45:57.713
  • updatedDate: 2016-10-07T11:09:51.157
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt ved symptomfrihet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt ved symptomfrihet og aortaaneurismet har en diameter mindre enn 5,5 cm.

Helseattest kan gis for inntil ett år av gangen.

Det er ikke skille på torakalt eller abdominalt aneurisme. Når diameter på aorta øker over 5,5 cm, øker også årlig risiko for akutt hendelse til over 2 %. Helsekrav til førerkort i gruppe 2 og 3 er dermed ikke oppfylt.

  • recommendationId: 13883
  • sectionId: 10687
  • sortOrder: 10
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T10:48:48.127
  • updatedDate: 2016-10-07T11:10:01.27
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist dersom det foreligger

a) symptomfrihet over fire uker og

b) velkontrollert blodtrykk

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

  • recommendationId: 13884
  • sectionId: 10687
  • sortOrder: 11
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T10:52:18.95
  • updatedDate: 2016-10-07T11:10:11.847
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt dersom det etter medisinsk vurdering ikke foreligger økt trafikksikkerhetsrisiko.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt dersom

a) gjentatte målinger viser SBT under 180 mmHg og DBT under 110 mmHg og

b) det er oppnådd stabile verdier uten bivirkninger som påvirker kjøreevnen

Forhøyet blodtrykk innebærer ikke en høy årlig risiko for akutt episode. Helsekrav for gruppe 1 er oppfylt så lenge det ikke er hvilesymptomer. Vedvarende verdier (mer enn tre måneder) over de angitte grenser for helsekravene i gruppe 2 og 3 innebærer så høy risiko for hjerneslag eller hjerteinfarkt at kjøringen må opphøre inntil tilfredsstillende blodtrykksverdier er oppnådd.

  • recommendationId: 13885
  • sectionId: 10687
  • sortOrder: 12
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T10:54:30.203
  • updatedDate: 2016-10-07T11:10:23.203
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt, med mindre det har vært synkope.

Etter synkope er helsekrav oppfylt bare dersom tilstanden er tilfredsstillende behandlet og spesialist vurderer lav årlig risiko for ny synkope.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav er oppfylt, med mindre det har vært synkope eller to av følgende risikofaktorer er til stede:

a) veggtykkelse mer enn 30 mm

b) ikke-vedvarende eller vedvarende VT (NVST)

c) plutselig død hos førstegradsslektning

d) manglende blodtrykksrespons ved arbeidsbelastning

Åndenød i hvile bør vurderes som en situasjon som gir nedsatt kjøreevne i en grad som gjør at helsekrav ikke er oppfylt for gruppe 1. Ved synkope skal det vurderes om anstrengelse eller dehydrering er utløsende årsak. Slik synkope er ikke indikasjon for ICD.

  • recommendationId: 13886
  • sectionId: 10687
  • sortOrder: 13
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T10:57:25.29
  • updatedDate: 2016-10-07T11:10:35.217
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Brugada syndrom er ofte tilfeldig påvist. Der det ikke har vært symptomer som synkope eller plutselig hjertestans, er årlig risiko for plutselig anfall under 1 %. Helsekravet er da oppfylt for alle førerkortgrupper.

Førerkortgruppe 1

  • Helsekrav ikke oppfylt dersom det har vært hjertestans.
  • Helsekrav kan være oppfylt etter spesialistvurdering ved velfungerende ICD.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt dersom det har vært hjertestans.

  • recommendationId: 13887
  • sectionId: 10687
  • sortOrder: 14
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T11:00:29.243
  • updatedDate: 2016-10-07T11:10:46.823
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav ikke oppfylt dersom det har vært

a) sannsynlig LQT-relatert synkope

b) ventrikkelarytmi av typen Torsade eller

c) QTc mer enn 500 ms

Helsekrav oppfylt dersom spesialist vurderer lav årlig risiko for arytmi med bevissthetspåvirkning ved

a) iverksatt behandling og/eller

b) velfungerende ICD

Helseattest kan gis for inntil ett år første gang deretter fem år av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt dersom det har vært

a) sannsynlig LQT-relatert synkope

b) ventrikkelarytmi av typen Torsade eller

c) QTc mer enn 500 ms


  • recommendationId: 13888
  • sectionId: 10687
  • sortOrder: 15
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T20:11:11.517
  • updatedDate: 2016-10-07T11:11:09.867
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt dersom relevant spesialist vurderer lav årlig risiko for arytmi med bevissthetspåvirkning ved

a) iverksatt behandling og/eller

b) velfungerende ICD

Helseattest kan gis for inntil ett år første gang, deretter for fem år.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

  • recommendationId: 13889
  • sectionId: 10687
  • sortOrder: 16
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-23T20:14:11.403
  • updatedDate: 2016-10-07T11:12:04.39
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sectionId: 10687
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-20T12:44:25.817
  • updatedDate: 2016-07-04T11:46:20.37
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • parentSectionId: 10664
  • sortOrder: 3
  • sectionId: 10664
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:41:40.593
  • updatedDate: 2016-09-13T11:34:08.893
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 10

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Personer med diabetes som ikke bruker insulin eller andre legemidler som kan gi hypoglykemi, oppfyller helsekravet dersom det ikke er fare for bevissthetspåvirkning under føring av motorvogn og sykdommen ikke har ført til funksjonssvikt i andre organer som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med inntil fem års varighet for førerkortgruppe 1 og inntil tre års varighet for førerkortgruppe 2 og 3.

Informasjon under «Praktisk»

Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 1, 2 og 3
  • utstedelse av helseattest
  • relevante lenker

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Der det ikke benyttes legemidler som kan gi hypoglykemi, vil helsekrav til førerkort ofte være oppfylt. Legen må i sin vurdering være oppmerksom på forhold som kan gi bevissthetspåvirkning under føring av motorvogn, og om diabetes har ført til funksjonssvikt i andre organer som gir økt trafikksikkerhetsrisiko.

Vurdering av søkere med diabetes bør inkludere:

  • En generell vurdering av søkers helsetilstand i relasjon til diabetes, herunder tilstander med økt forekomst blant personer med diabetes. Det anbefales at man ved vurdering og oppfølging av helsekrav til førerkort benytter Noklus diabetesskjema.
  • Synsfunksjon vurderes i tråd med egne bestemmelser for bl.a. synsstyrke og synsfelt.
  • Nevropati vurderes i tråd med egne bestemmelser for førlighetsnedsettelse.
  • Hyperglykemi ved dårlig regulert diabetes kan gi svekket oppmerksomhet og synsforstyrrelser. Grensene for når slike symptomer opptrer, er individuelle. Helsekrav er ikke oppfylt dersom søker ikke har tilfredsstillende blodsukkerkontroll for å unngå hyperglykemi med økt trafikksikkerhetsrisiko.
  • Dersom søker begynner å bruke legemidler som kan gi hypoglykemi, skal helsekravet vurderes i henhold til førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav, § 31.

Helseattest

Når søker har diabetes, skal helseattest fremlegges ved søknad om førerett i alle førerkortgrupper. Helseattest må også fremlegges ved fornyelse av førerkort med tidsbegrensning. Helseattesten gis da varighet som angitt i vedlegg 1 §§ 30-32.

For søkere/førerkortinnehavere i førerkortgruppe 2 og 3 skal det utstedes ny helseattest ved oppstart av behandling med insulin eller andre legemidler som kan gi hypoglykemi.

Personer med diabetes som behandles med legemidler som kan gi hypoglykemi, kan ikke få helseattest for kompetansebevis for utrykningskjøring og kjøreseddel for persontransport med buss. Selv om de fyller helsekravene i § 31 kolonne C bokstav a til e, er helsekravene for utrykningskjøring og kjøreseddel for buss ikke oppfylt.

I henhold til EU-direktiv 2009/113/EU skal førere med diabetes som behandles med legemidler, vurderes regelmessig av lege, og minst hvert femte år, for å ha førerett i førerkortgruppe 1. For førerkortgruppe 2 og 3 krever direktivet legeundersøkelse minst hvert tredje år.

Det norske regelverket for når det kan kreves ny helseattest, er under vurdering og vil bli presisert.

For utstedelse av helseattest gis inntil videre følgende retningslinjer:

Ved nyoppstått diabetes som behandles med legemidler, og ved oppstart av behandling med blodsukkersenkende legemidler ved kjent diabetes, bør det utstedes helseattest med varighet som angitt i §§ 30 og 31, selv om førerkortinnehaver har gyldig førerkort med vanlig varighet.

Ved diabetes som bare er kostholdsregulert, er det ikke nødvendig å utstede helseattest og skaffe nytt førerkort dersom førerkortinnehaver har gyldig førerkort med vanlig varighet, og fyller helsekravene. Det forutsettes at pasienten følges opp med jevnlige kontroller for å sikre at helsetilstanden ikke representerer en trafikksikkerhetsrisiko. Legen vurderer hvor ofte kontroller skal gjennomføres.

Helseattest fylles vanligvis ut av pasientens fastlege, eventuelt basert på uttalelse fra spesialisthelsetjenesten. Den legen som starter behandling med blodsukkersenkende legemidler, bør følge opp at det gis ny helseattest ved oppstart av behandling. Dersom lege ved diabetespoliklinikken har alle nødvendige opplysninger for å vurdere om helsekravene til førerett er oppfylt, kan vedkommende fylle ut helseattest. Ellers oversendes uttalelse til fastlegen. Meldeplikten etter helsepersonelloven § 34 gjelder for alle leger, optikere og psykologer som undersøker pasienten.

Veilederen vil bli oppdatert etter en presisering av regelverket.

Relevante lenker

  • recommendationId: 13891
  • sectionId: 10665
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-25T08:38:54.407
  • updatedDate: 2017-05-05T13:54:39.773
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Ved behandling med insulin eller andre legemidler som kan gi hypoglykemi, gjelder bestemmelsene som står under teksten for de enkelte førerkortgruppene.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt dersom søkeren

  • ikke har hatt mer enn ett anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre i løpet av de siste 12 månedene
  • har full innsikt i utvikling av hypoglykemi og farene det kan medføre og
  • følger legens anbefalinger, herunder anbefaling om egenmåling av blodsukker i forbindelse med føring av motorvogn.

Dersom pasienten ikke følger legens anbefalinger, må legen vurdere om dette representerer en trafikksikkerhetsrisiko. Helsekravet vil ikke være oppfylt hvis legen vurderer at pasientens egenoppfølging fører til at det er fare for bevissthetspåvirkning under føring av motorvogn.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med inntil ett års varighet dersom det har vært ett anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre i løpet av de siste 12 månedene.

Dersom det ikke har vært et slikt anfall de siste 12 månedene, kan helseattest gis med anbefaling om førerett med inntil fem års varighet.

Hvis pasienten har helseattest og førerkort med begrenset varighet, er det ikke nødvendig å utstede ny helseattest etter ett anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre. Dette forutsetter at pasienten følges opp av lege etter gjeldende retningslinjer. Se under «Praktisk».

Et nytt EU-direktiv – kommisjonsdirektiv 2016/1106 – åpner for at det på bestemte vilkår kan gis førerett i førerkortgruppe 1 også ved mer enn ett anfall av alvorlig hypoglykemi i løpet av en 12 måneders periode. Det vil bli gjennomført en endring av vedlegg 1 § 31 i tråd med direktivet. Det er uklart når endringen vil tre i kraft fordi direktivet enda ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Veilederen vil bli oppdatert når forskriften blir endret.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt dersom søkeren

  • ikke har hatt noe anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre i løpet av de siste 12 månedene
  • har full innsikt i utvikling av hypoglykemi og farene det kan medføre
  • følger legens råd og anbefalinger
  • kontrollerer blodsukkeret minst to ganger daglig, ikke mer enn to timer før kjørestart og siden hver andre time, eller oftere dersom det er nødvendig, inntil kjøringen avsluttes og
  • har årlig oppfølging av sykdommen etter nasjonale retningslinjer med fremleggelse av logg med måling av blodsukker for de siste tre månedene

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med inntil ett års varighet, deretter med inntil tre års varighet.

Det kan ikke gis helseattest for kompetansebevis for utrykningskjøring og kjøreseddel for persontransport med buss.

Informasjon under «Praktisk»

Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • veiledning til hvilke legemidler som vurderes å kunne gi hypoglykemi
  • veiledning til vurderinger omkring hypoglykemi
  • veiledning til redusert evne til å merke hypoglykemi
  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 1
  • veiledning til regelverket for førekortgruppe 2 og 3 - kompetansebevis for utrykningskjøretøy og kjøreseddel

Legemidler som kan gi hypoglykemi – førerkortgruppe 1, 2 og 3

Ved behandling med insulin eller andre legemidler som kan gi hypoglykemi, gjelder kravene i § 31 i tillegg til § 30 første ledd. De legemidlene/legemiddelgruppene som omfattes i denne sammenhengen er:

  • insulin og insulinanaloger
  • sulfonylureapreparater , herunder glibenclamid, glipizid og glimeperid

Vurderinger omkring hypoglykemi – førerkortgruppe 1, 2 og 3

Anfall av hypoglykemi der vedkommende er avhengig av bistand fra andre, er definert som alvorlig hypoglykemi. Bistand fra andre betyr i denne sammenheng at vedkommende ikke er i stand til selv å komme over i en situasjon med normalt blodsukker, men trenger hjelp fra en annen person.

Det er viktig at søker med diabetes har evne til å føle symptomer på lavt blodsukker (blodsukker under 4 mmol/l). Legen som har ansvar for oppfølgingen, plikter å sikre at søker har full innsikt i hvordan hypoglykemi kan utvikle seg hos vedkommende, for eksempel ved symptomer som svetting, prikking i huden, hjerteklapp, skjelvinger, varmefølelse, kvalme. Dersom hypoglykemi oppstår under føring av motorvogn, kan ikke kjøringen fortsette før blodsukkeret er over 5 mmol/l.

Anfall av alvorlig hypoglykemi kan ha særlig store konsekvenser hos søkere i førerkortgruppe 2 og 3. Dersom søkere med førerett i disse førerkortgruppene har hatt et anfall av alvorlig hypoglykemi, er kontinuerlig vevsglukosemåling over 5 dager nødvendig.

Der det er spesielt vanskelig å få tilgang til kontinuerlig vevsglukosemåling, kan måling av blodsukker 9 ganger daglig i 10 påfølgende døgn være et alternativ. I § 32 er ett av vilkårene at det er gjennomført vevsglukosemåling før det etter en individuell vurdering kan gis helseattest. I tilfeller hvor slik vevsglukosemåling erstattes med annen måling av blodsukker, må det derfor søkes Fylkesmannen om dispensasjon fra helsekravene i § 32.

Relevant spesialist som er ansvarlig for det nødvendige behandlings- og kontrollopplegget, er i denne sammenheng lege med særlig kompetanse innen diabetes (endokrinolog eller indremedisiner). Relevant spesialist skal også attestere at den nødvendige behandling er gjennomført og tilfredsstillende oppfølging og kontroll av søkers diabetessykdom er gjenoppnådd, jf. § 32.

Redusert evne til å merke hypoglykemi – førerkortgruppe 1, 2 og 3

Evnen til å merke hypoglykemi kan etter hvert svekkes, særlig hos de som har hatt diabetes i noen år eller har lav HBA1c. Redusert evne til å merke hypoglykemi opptrer hyppigst hos de som er svært iherdige med å holde blodsukkeret så lavt som mulig døgnet gjennom. Hyppige episoder med hypoglykemi gjør at kroppens egne mekanismer for å gjenopprette normalt blodsukker svekkes. Økende alder gir også ofte redusert evne til å merke hypoglykemi.

God egenomsorg og korrekt loggføring er sentralt. En økende andel diabetespasienter har kontinuerlig måling av vevsglukose. Det er etablert gode programmer for å trene opp pasienten til å reagere i tide når evnen til å merke hypoglykemi svekkes. For førerkortgruppe 2 og 3 er det også et krav om å framlegge logg med målinger for blodsukker de siste tre månedene i forbindelse med årlig oppfølging av sykdommen etter nasjonale retningslinjer. Dette kravet er sentralt for å avdekke en eventuell redusert evne til å merke hypoglykemi hos søker. Kravet til fremleggelse av logg er etterkommet der behandlingen skjer ved bruk av insulinpumpe med logg.

Førerkortgruppe 1

Etter et anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre skal det iverksettes tiltak for å forebygge flere anfall. Tiltakene skal sikre at søker har full innsikt i utvikling av hypoglykemi og farene det kan medføre. Det forutsettes også at søker følger øvrige anbefalinger som blir gitt fra lege. Helsekravet vil ikke være oppfylt før lege vurderer at gjennomførte tiltak har vært tilstrekkelig for å sikre trafikksikker føring av motorvogn. Legen må opplyse pasienten om at han ikke har rett til å føre motorvogn så lenge helsekravet ikke er oppfylt.

Dersom det skjer et nytt anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre innen et år etter forrige anfall, må det iverksettes ytterligere tiltak for å sikre at pasienten er i stand til å kontrollere sykdommen på tilfredsstillende måte. Det anbefales tilsvarende tiltak som for førere i førerkortgruppe 2 og 3 som har hatt et anfall med hypoglykemi med behov for bistand fra andre. Se veiledningstekst til § 32, Helsekrav for førerkortgruppe 2 og 3 etter hypoglykemi med behov for bistand fra andre. Det anses imidlertid ikke nødvendig med kontinuerlig vevsglukosemåling for førerkortgruppe 1.

I den vurderingen lege skal gjøre, vil risiko for hendelser med bevissthetspåvirkning være særlig sentrale. Så lenge sykdommen medfører risiko for bevissthetspåvirkning under føring av motorvogn, er helsekravet ikke oppfylt.

Førere som har hatt mer enn ett anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre i løpet av 12 måneder, oppfyller ikke helsekravet til førerett i førerkortgruppe 1 etter gjeldende bestemmelser.

Førerkortgruppe 2 og 3 – kompetansebevis for utrykningskjøretøy og kjøreseddel

Det kan ikke gis helseattest for kompetansebevis for utrykningskjøretøy og kjøreseddel for persontransport med buss for førere som behandles med insulin eller andre legemidler som kan gi hypoglykemi. Det er ingen slik begrensning på utstedelse av helseattest for kjøreseddel for drosje inntil 8 passasjerer.

Dersom personer med diabetes begynner med legemidler som kan gi hypoglykemi, fyller de ikke helsekravene til kompetansebevis for utrykningskjøring og kjøreseddel for persontransport med buss. Dette skal fremgå av helseattesten. Det må derfor utstedes ny helseattest for førere i førerkortgruppe 2 og 3 ved oppstart av slik behandling, jf. § 31 kolonne C.

  • recommendationId: 13892
  • sectionId: 10665
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-25T09:12:49.487
  • updatedDate: 2018-09-27T09:16:51.263
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førerkortgruppe 2 og 3

Personer som behandles med insulin eller andre legemidler som kan gi hypoglykemi, og som i løpet av de siste 12 månedene har hatt et anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre, kan etter en individuell vurdering gis helseattest med anbefaling om førerett for førerkortgruppe 2 og 3 dersom:

  • relevant spesialist bekrefter at endret behandlings- og kontrollopplegg har ført til at risikoen for nytt anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre er svært lav og at det er gjennomført kontinuerlig vevsglukosemåling av minst 5 dagers varighet
  • det har vært minimum tre måneders observasjonstid etter endring av behandlings- og kontrollopplegget og
  • vilkårene i § 31 kolonne C bokstav b til e for å få helseattest for førerkortgruppe 2 og 3 er oppfylt

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett års varighet, deretter med inntil tre års varighet.

Helseattest med anbefaling om førerett kan ikke gis for kompetansebevis for utrykningskjøring og kjøreseddel for persontransport med buss.

Informasjon under «Praktisk»

Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • veiledning til hvilke legemidler som vurderes å kunne gi hypoglykemi
  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 2 og 3

Legemidler som kan gi hypoglykemi

Ved behandling med insulin eller andre legemidler som kan gi hypoglykemi, gjelder kravene i § 31 i tillegg til § 30. De legemidlene/legemiddelgruppene som omfattes i denne sammenhengen er:

  • insulin og insulinanaloger
  • sulfonylureapreparater, herunder glibenclamid, glipizid og glimeperid

Vurderinger omkring hypoglykemi ved førerkortgruppe 2 og 3

Anfall av hypoglykemi der vedkommende er avhengig av bistand fra andre, er definert som alvorlig hypoglykemi. Bistand fra andre betyr i denne sammenheng at vedkommende ikke er i stand til selv å komme over i en situasjon med normalt blodsukker, men trenger hjelp fra en annen person.

Det er viktig at søker med diabetes har evne til å føle symptomer på lavt blodsukker (blodsukker under 4 mmol/l). Legen som har ansvar for oppfølgingen, plikter å sikre at søker har full innsikt i hvordan hypoglykemi kan utvikle seg hos vedkommende, for eksempel ved symptomer som svetting, prikking i huden, hjerteklapp, skjelvinger, varmefølelse, kvalme. Dersom hypoglykemi oppstår under føring av motorvogn, kan ikke kjøringen fortsette før blodsukkeret er over 5 mmol/l.

Anfall av alvorlig hypoglykemi kan ha særlig store konsekvenser hos søkere i førerkortgruppe 2 og 3. Dersom et anfall av alvorlig hypoglykemi har oppstått i disse førerkortgruppene, er kontinuerlig vevsglukosemåling over 5 dager nødvendig.

Der det er spesielt vanskelig å få tilgang til kontinuerlig vevsglukosemåling, kan måling av blodsukker 9 ganger daglig i 10 påfølgende døgn være et alternativ. I § 32 er det et vilkår at vevsglukosemåling er gjennomført før det etter en individuell vurdering kan gis helseattest. I tilfeller hvor slik vevsglukosemåling erstattes med annen måling av blodsukker, må det derfor søkes Fylkesmannen om dispensasjon fra helsekravene i § 32.

Relevant spesialist som er ansvarlig for det nødvendige behandlings- og kontrollopplegget i denne sammenheng, er lege med særlig kompetanse innen diabetes (endokrinolog eller indremedisiner). Relevant spesialist skal også attestere at den nødvendige behandling er gjennomført og tilfredsstillende oppfølging og kontroll av søkers diabetessykdom er gjenoppnådd.

  • recommendationId: 15051
  • sectionId: 10665
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2017-04-28T13:33:38.047
  • updatedDate: 2017-04-29T15:10:02.06
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sectionId: 10665
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:42:35.077
  • updatedDate: 2017-04-29T15:29:14.03
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 11

Dette generelle helsekravet er hovedkravet som må være oppfylt for at man skal kunne få førerett ved psykiske lidelser og svekkelser. I tillegg kommer egne helsekrav for noen spesifikke tilstander.

Helsekrav er ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom liten sykdomsinnsikt, avvikende atferd, svikt i impulskontroll eller sviktende vurderings- og tilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko.

Generelt

Angstlidelser og depresjon gir sjelden tap av funksjonsevne som medfører trafikksikkerhetsrisiko. For en avgrenset periode kan symptomer være så uttalte eller nødvendig behandling gi svekket kjøreevne, slik at kjøring ikke er forsvarlig.

Spesiell vaktsomhet må utvises dersom innehaver av førerkort vurderes som suicidal. Dersom lege/psykolog (spesialist i klinisk psykologi) vurderer at et kjøretøy kan være et middel til selvmord eller det er fare for alvorlig destruktiv atferd i trafikken, bør søker oppfordres til å ikke føre motorvogn inntil situasjonen er avklart. I helt spesielle tilfeller vil straksmelding til politiet være nødvendig, jf. helsepersonelloven § 31 om opplysninger til nødetater (lovdata.no).

Manglende sykdomsinnsikt vil kunne innvirke på søkers evne og vilje til å erkjenne sykdomsforverring, egne begrensninger og det å overholde råd, anbefalinger og behandling gitt av lege. Manglende sykdomsinnsikt skal derfor alltid tillegges vekt i risikovurderingen av tilstanden.

Dersom den utløsende faktor for psykoser har vært alkohol, legemidler eller andre rusmidler, må det dokumenteres ved prøver at vedkommende er avholdende fra den utløsende årsak i observasjonsperioden. I de tilfellene hvor rusmidler har vært utløsende årsak eller det foreligger en ruslidelse, vises det til egne forskriftskrav om midler som kan påvirke kjøreevnen.

Med «relevant spesialist» menes i dette kapittel psykiater eller spesialist i klinisk psykologi.

Veilederen hadde tidligere et underkapittel om personer dømt til tvungent psykisk helsevern. Dette kapittelet er fjernet. Også ved dom på tvungent psykisk helsevern, må det gjøres en vurdering av om personen fyller helsekravene i vedlegg 1 §§ 33 og 34 i tillegg til øvrige helsekrav til førerett.

Legemiddelbehandling

Ved bruk av legemidler som påvirker sentralnervesystemet må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om legemiddelbruken utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Dette gjelder spesielt ved oppstart med nytt legemiddel, doseøkning og ved kombinasjon av flere legemidler.

Legen må vurdere om det er nødvendig med kjørekarens inntil virkningen av legemiddelet er avklart. Virkninger som kan gi økt trafikksikkerhetsrisiko, kan være sedasjon, nedsatt reaksjonsevne, atferdsendring eller kognitiv påvirkning.

Spesiell aktsomhet må utvises ved rekvirering av enkelte psykofarmaka. Antipsykotika med kjent risiko for å kunne påvirke kjøreevnen, er blant annet asenapin, klorprotiksen, klozapin, kvetiapin, levomepromazin og olanzapin. Blant antidepressiva som kan ha en slik virkning, er amitriptylin, doksepin, klomipramin, mianserin, mirtazapin, nortriptylin og trimipramin.

Ved seponering og dosereduksjon av legemiddelbehandling for psykisk lidelse, herunder antipsykotisk behandling, skal legen vurdere faren for tilbakefall eller forverring av den psykiske lidelsen og om dette kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Dersom dette er tilfelle, skal fører informeres om at kjøring ikke kan skje i en angitt observasjonsperiode.

Det skal i forbindelse med endring eller seponering av legemiddelbehandling foreligge en oppfølgingsplan som sikrer at eventuelle tilbakefall av psykisk lidelse fanges opp dersom denne kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko.

Samtidig bruk av flere legemidler

Samtidig bruk av antipsykotika, antiepileptika og/eller antidepressiva med negativ virkning på kjøreevnen og ett eller to legemidler som inngår i § 36 nr. 4 til 7, kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Ved samtidig bruk av slike legemidler må det utvises særlig aktsomhet i vurderingen av om helsekravet er oppfylt etter § 35, eller om det forutsetter dosereduksjon eller seponering av legemiddel som omfattes av § 36 nr. 4 til 7.

Vurdering av helsekrav til førerkortgruppe 2 og 3 må gjenspeile den økte faregraden og skadepotensialet som følger med slik førerett.

Helsekravet er ikke oppfylt ved bruk av mer enn to legemidler som inngår i § 36 nr. 4 til 7. Ved bruk at to legemidler som inngår i disse bestemmelsene, følger det av § 37 at dosen av begge legemidler må halveres.

All legemiddelbehandling som kan påvirke kjøreevnen, bør vurderes regelmessig.

For veiledning til helsekravene ved bruk av legemidler generelt, se Legemidler som kan påvirke kjøreevnen.

Observasjonstid

Flere av de psykiske helsesvekkelsene vil ha et svingende forløp. For tilstander som er karakterisert ved helsesvekkelser som kan avhjelpes over tid, er det for stabil tilstand angitt en minimumstid. Der sykehistorien viser relativt kortvarige symptomfrie perioder, liten sykdomsinnsikt og mangelfull etterlevelse av anbefalt behandling, råd og kontroll, kan det være krav til lengre observasjonstid.

Tilbakefall er generelt sjeldnere jo lengre tid det er siden siste sykdomsepisode. Dette er bakgrunnen for at det for førerkortgruppe 2 og 3 er krav til lenger varighet av stabil periode.

Kjørevurdering

Legen kan anmode om kjørevurdering ved tvil om helsekrav er oppfylt.

Momenter ved legens vurdering:

  • Påvirker tilstanden den daglige funksjonsevnen, og er tilstanden stabil?
  • Har tilstanden eller ev. legemiddelbehandling av tilstanden negativ innvirkning på kjøreevnen?
  • Har søker sykdomsinnsikt, og følger vedkommende opp nødvendige kontroller hos lege/psykolog og anbefalt behandling?
  • Er søker under tvungent psykisk helsevern?
  • Hvordan er effekten av behandlingen?
  • Når var siste tilbakefall, og hvordan vurderes risiko for tilbakefall? Er kontrollopplegget slik at det vil fange opp tilbakefall/forverring før kjøreevnen svekkes?
  • Foreligger det andre helsesvekkelser eller komorbide tilstander, herunder kognitiv svikt og rusmiddellidelse?

Svekket psykisk helse kan påvirke evnen til å vurdere inntrykk fra omgivelsene og samhandle med andre trafikanter på en trafikksikker måte.

Lovdata.no: Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 33 Generelle helsekrav ved psykiske lidelser og svekkelser
  • recommendationId: 13909
  • sectionId: 10666
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T07:36:33.257
  • updatedDate: 2018-04-12T12:55:22.33
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Ved schizofreni og andre kroniske psykoser er ikke kjøring tillatt i perioder med sykdomsforverring, herunder med funksjonstap og/eller forverrede psykotiske symptomer. Eventuelle restsymptomer som hallusinasjoner, vrangforestillinger, redusert kognitivt funksjonsnivå, postpsykotisk depresjon eller affeksjonsforstyrrelser skal vurderes til ikke å ha betydning for kjøreevnen. Ved schizofreni er det spesielt viktig å vurdere hvordan søker forholder seg til andre i trafikken. Det kan være restsymptomer og brå skifter i stemningsleie som bare eller særlig kommer fram under kjøring. Kjørevurdering skal da gjennomføres i stabil fase.

Med relevant spesialist menes lege/klinisk psykolog som er ansvarlig for å gjøre den primære vurderingen om primære helsekrav er oppfylt. Oppfølgende vurdering kan skje hos fastlegen.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand i tre måneder,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand i ett år,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

  • recommendationId: 13910
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T08:02:46.64
  • updatedDate: 2016-10-07T11:38:17.367
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Ved maniske episoder vil vurdering av risiko for nye episoder være sentral. Mani er forbundet med en betydelig økt risiko i trafikken. En relativt høy andel av pasienter har bare en manisk episode. Der maniske episoder opptrer på nytt, kreves derfor lengre perioder med symptomfrihet. Sannsynligheten for tilbakefall skal vurderes ved første maniske episode. Der relevant spesialist vurderer høy sannsynlighet for at nye maniske episoder kan utløses, bør observasjonstiden forlenges.

Med relevant spesialist menes lege/klinisk psykolog som er ansvarlig for å gjøre den primære vurderingen om primære helsekrav er oppfylt. Oppfølgende vurdering kan skje hos fastlegen.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand uten maniske episoder i tre måneder,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand uten maniske episoder i ett år for gruppe 2 og i to år for gruppe 3
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

  • recommendationId: 13911
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T08:17:08.293
  • updatedDate: 2016-10-07T11:38:40.327
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Ved maniske episoder vil vurdering av risiko for nye episoder være sentral. Mani er forbundet med en betydelig økt risiko i trafikken. En relativt høy andel av pasienter har bare en manisk episode. Der maniske episoder opptrer på nytt, kreves derfor lengre perioder med symptomfrihet. Sannsynligheten for tilbakefall skal vurderes ved første maniske episode. Der relevant spesialist vurderer høy sannsynlighet for at nye maniske episoder kan utløses, bør observasjonstiden forlenges.

Med relevant spesialist menes lege/klinisk psykolog som er ansvarlig for å gjøre den primære vurderingen om primære helsekrav er oppfylt. Oppfølgende vurdering kan skje hos fastlegen.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand uten maniske episoder i seks måneder,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i to år, før den kan gis med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand uten maniske episoder i tre år,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i to år, før den kan gis med vanlig varighet.

  • recommendationId: 13912
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T08:24:14.587
  • updatedDate: 2016-10-07T11:39:22.65
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Kjøring er ikke tillatt i den akutte sykdomsfasen. Det skal etter enkeltstående psykotiske episoder ikke foreligge andre symptomer eller helsesvikt som, etter vurdering av spesialist, antas å kunne påvirke kjøreevnen.

Med relevant spesialist menes lege/klinisk psykolog som er ansvarlig for å gjøre den primære vurderingen om primære helsekrav er oppfylt. Oppfølgendevurdering kan skje hos fastlegen.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand i tre måneder,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for vanlig varighet, dersom relevant spesialist anbefaler det.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand i ett år,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for vanlig varighet, dersom relevant spesialist anbefaler det.

  • recommendationId: 13914
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T12:15:44.583
  • updatedDate: 2016-10-07T11:39:38.94
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Personlighetsforstyrrelser, eller andre lignende tilstander, som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontrollsvikt eller atferdsforstyrrelse som svekker kjøreevnen er ikke forenlig med å inneha førerett.

Særlig oppmerksom skal man være på personer med aggressiv, utagerende eller voldelig atferd. Dersom også tidligere kjørehistorie har vist nedsatt dømmekraft, impulskontrollsvikt og lignende forhold hos søker, underbygger dette at vedkommende utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist dersom

  • dømmekraften vurderes god under stress,
  • det er tilstrekkelig impulskontroll og
  • det ikke foreligger atferdsavvik som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko.

For førerkortgruppe 1: Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i to år, før den kan gis med vanlig varighet.

For førerkortgruppe 2 og 3: Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i to år, før den kan gis for inntil tre år av gangen.

  • recommendationId: 13915
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T12:44:47.553
  • updatedDate: 2016-10-07T11:39:53.163
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

For personer med hyperkinetisk forstyrrelse uten atferdsforstyrrelse vil førerkort vanligvis kunne utstedes for alle førerkortklasser. Lege/psykolog skal være oppmerksom på at denne pasientgruppen ofte har komorbide lidelser, herunder angsttilstander, affektive lidelser og bruk av rusmidler som omfattes av forskriftens øvrige bestemmelser.

For søkere der tilstanden er stabil, og helseattest er gitt med vanlig varighet, vil bruk av øvrige legemidler være etter de generelle reglene for bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter klar anbefaling fra behandlende lege/psykolog dersom

  • det ikke er samtidig sykdom som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko og
  • det er god kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

  • recommendationId: 13916
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T13:39:28
  • updatedDate: 2016-10-07T11:40:17.037
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

For personer som har hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) med atferdsforstyrrelse foreligger det en forhøyet trafikksikkerhetsrisiko.

De formene for atferdsforstyrrelse som i denne sammenhengen er særlig relevant, er dyssosial eller aggressiv atferd. Lege/psykolog skal vurdere om symptomene er av en slik art at kjøreevnen påvirkes vesentlig. Dersom tilstanden er preget av utagering, manglende impulskontroll eller annen atferdsforstyrrelse, eller hvis det er samtidig alvorlig personlighetsavvik, skal det ikke utstedes helseattest for noen førerkortgruppe.

Det er den behandlende legen som er ansvarlig for oppfølging av søker, som skal skrive ut helseattest. Dersom behandlende lege mener sentralstimulerende midler er indisert for førerkortsøkere med hyperkinetiske forstyrrelser, skal det kreves at disse inntas som avtalt med legen, og at nødvendig behandlingsopplegg følges. Sentralstimulerende midler tatt i denne sammenheng, under faglig betryggende kontroll, er altså en forutsetning for, ikke en kontraindikasjon mot, føring av motorvogn. Legemiddelbehandlingen skal ikke, i seg selv, utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Ved hyperkinetiske forstyrrelser med atferdsforstyrrelse er bruk av vanedannende legemidler uforenlig med samtidig bruk av sentralstimulerende midler.

Det vises for øvrig til kapittel om bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter klar anbefaling fra behandlende lege/psykolog dersom

  • behandling sikrer kjøreevne,
  • det ikke er samtidig sykdom som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko og
  • det er god kognitiv funksjonsevne.

For førerkortgruppe 1: Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil to år av gangen.

For førerkortgruppe 2 og 3: Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år, før den kan gis for inntil to år av gangen.

  • recommendationId: 13917
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 7
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T13:54:03.28
  • updatedDate: 2016-10-07T11:40:35.517
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Ved autismespekterforstyrrelser kan helseattest ikke utstedes dersom tilstanden er alvorlig eller omfattende. Eksempelvis når det foreligger språkløshet, eller tilstanden medfører manglende evne til å klare seg selv i dagliglivet eller å være i arbeid eller annen vanlig funksjon.

Avgjørelsen om hvorvidt det kan gis førerett skal baseres på en grundig vurdering av lege/psykolog, eventuelt med nevropsykologisk undersøkelse. Man skal være særlig oppmerksom på tilleggslidelser, for eksempel synsfeltutfall, som kan være omfattet av forskriftens øvrige bestemmelser. Dersom behandlende leges/psykologs vurdering er klart positiv, kan søker på vanlig måte gjennomføre føreropplæring. Vedkommende må bestå praktisk og teoretisk førerprøve under ordinære betingelser.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter klar anbefaling fra behandlende lege/psykolog dersom funksjonsnivået er forenlig med sikker føring av motorvogn.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter klar anbefaling fra behandlende lege/psykolog dersom

  • behandling sikrer kjøreevne,
  • det ikke er samtidig sykdom som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko og
  • det er god kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år, før den kan gis for inntil to år av gangen.

  • recommendationId: 13918
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 8
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T13:58:08.63
  • updatedDate: 2016-10-07T11:40:52.31
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt dersom relevant spesialist vurderer at funksjonsnivået er forenlig med sikker føring av motorvogn.

For personer med lett psykisk utviklingshemming kan helsekrav for førerett i førerkortgruppe 1 være oppfylt. I praksis vil det være mest aktuelt for de personene som fungerer omkring den øvre grensen for psykisk utviklingshemming. Vurderingen bør gjelde: kommunikasjon i dagliglivet, egenomsorg, bokompetanse, sosiale ferdigheter, bruk av vanlige samfunnstilbud, ferdigheter i arbeid og fritid, basal innsikt i helse og sikkerhet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

Det økte krav til trafikksikkerhet utgjør et hinder for førerett til psykisk utviklingshemmede i førerkortgruppe 2 og 3.

Grad av psykisk utviklingshemming blir vanligvis vurdert ut fra standardiserte tester, herunder intelligensprøver. Psykisk utviklingshemming defineres oftest ved klart nedsatt intelligens, tilsvarende IQ 70 eller lavere, med samsvarende funksjonsnivå.

Avgjørelsen om hvorvidt det kan gis førerett skal baseres på en grundig spesialistvurdering, ev. med nevropsykologisk undersøkelse. Relevant spesialist vil som regel være lege tilknyttet rehabiliteringsteam. Vurderingen skal inkludere rehabiliteringsteamets tverrfaglige kompetanse. Spesialisten skal også være oppmerksom på tilleggslidelser, herunder somatiske tilstander som kan være omfattet av forskriftens bestemmelser. Dersom spesialistens vurdering er klart positiv, kan personen på vanlig måte gjennomføre føreropplæring. Vedkommende må bestå praktisk og teoretisk førerprøve under ordinære betingelser.

Å føre motorvogn stiller store krav til bl.a. dømmekraft og konsentrasjonsevne. Selv om en psykisk utviklingshemmet gjennom praktisk trening kan bestå en teoretisk og praktisk prøve under tilnærmet ordinære betingelser, er det ikke sikkert at funksjonsevnen er tilstrekkelig i mer krevende situasjoner.

Lovdata.no: Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 34 Helsekrav ved noen spesifikke psykiske lidelser og svekkelser

Ved all psykisk helsesvekkelse gjelder bestemmelsene i § 33.

  • recommendationId: 13919
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 9
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T14:03:21.317
  • updatedDate: 2016-10-07T11:41:05.723
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

Personer som er dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern, er ikke strafferettslig tilregnelige, og førerett skal ikke gis så lenge særreaksjonen vedvarer. Disse personene skal vurderes strengt etter at særreaksjonen er opphørt. Førerett kan ikke vurderes før tidligst 12 måneder etter opphør av særreaksjonen.

Personer som har vært idømt særreaksjonen med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, skal ikke gis førerett for førerkortgruppe 2 og 3.

  • recommendationId: 13920
  • sectionId: 10666
  • sortOrder: 10
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T15:10:32.433
  • updatedDate: 2016-10-07T11:41:44.993
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sectionId: 10666
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:43:22.093
  • updatedDate: 2018-04-12T12:55:35.11
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 12

Helsekrav er ikke oppfylt dersom alkohol, rusmidler eller legemidler brukes i et omfang og på en måte som fører til helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko, jf. § 35.

Det generelle helsekravet jf. § 2 kommer i tillegg til de krav som eventuelt stilles for de ulike midler som kan påvirke kjøreevnen, og for de tilstander som er grunnlag for legemiddelbehandling.

Risikoen ved kjøring i ruspåvirket tilstand utgjør en av de største utfordringene for trafikksikkerheten på norske veier. I 42 % av blodprøver tatt fra omkomne førere av person- og varebiler ved trafikkulykker ble det i perioden 2001 – 2010 funnet ulovlig nivå av alkohol, narkotika og/eller legemidler. Ruspåvirket kjøring omfatter hovedsakelig kjøring under påvirkning av alkohol, illegale rusmidler, legemidler som nedsetter kjøreevnen eller blandingsrus.

Helsekravene er utformet på bakgrunn av de helsemessige konsekvensene av rusmiddel- eller legemiddelbruk og den innvirkning det har på kjøreevnen og trafikksikkerheten.

Lovdata.no:
Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 35 Generelle helsekrav ved bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen
Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 36 Helsekrav ved bruk av noen midler som kan påvirke kjøreevnen
Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 37 Bruk av lege flere legemidler opplistet i § 36
  • recommendationId: 13895
  • sectionId: 10667
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-26T11:00:48.267
  • updatedDate: 2017-12-22T12:26:56.407
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Avhengighet av alkohol, langvarig høyt inntak av alkohol eller skadelig bruk av alkohol, der alkoholbruken kan føre til forstyrrelse i atferd og gi helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko

Førerkortgruppe 1

  • Helsekrav oppfylt etter seks måneder der månedlig oppfølging viser avholdenhet og normalisering av biologiske prøver som avspeiler alkoholforbruket.
  • Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med varighet for inntil ett år om gangen i tre år forutsatt at minimum kvartalsvis oppfølging viser kontrollert bruk.
  • Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med inntil fem års varighet, før den kan gis med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

  • Helsekrav oppfylt etter ett år der månedlig oppfølging viser avholdenhet og normalisering av biologiske prøver som avspeiler alkoholforbruket.
  • Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett i inntil ett år om gangen i tre år forutsatt at minimum kvartalsvis oppfølging viser kontrollert bruk.
  • Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med inntil tre års varighet, før den kan gis med vanlig varighet.

Helseattestens varighet

Selv om helsekravet er oppfylt på attesttidspunktet, kan helseattest gis med kortere varighet enn angitt i § 36, dersom legen mener at dette er nødvendig for å sikre forsvarlig medisinsk oppfølging.

Vurdering av helsekrav ved bruk av alkohol

Med langvarig høyt inntak og skadelig bruk av alkohol menes inntak av alkohol i en grad som kan føre til forstyrrelse i atferd, gi helsesvekkelse og føre til avhengighet (F10.1 i ICD10). Bestemmelsen vil komme til anvendelse dersom alkoholbruken påvirker trafikksikkerhetsrisikoen.

Med avhengighet av alkohol menes atferdsmessige, kognitive og fysiologiske endringer etter langvarig høyt inntak av alkohol der vansker med kontrollert inntak gir økt toleranse og skadelige virkninger neglisjeres (F 10.2 – 10.7 i ICD 10). Når slike helsesvekkelser er påvist, inntrer meldeplikt til fylkesmannen. Se utfyllende informasjon om definisjoner (nih.gov).

Når regnes en alkoholbruk å være uforenlig med bilkjøring?

Legen må støtte seg på opplysninger om estimert forbruk og funn av symptomer eller tegn på eventuelle alkoholrelaterte helsesvekkelser og benekting av disse. Endret atferd, nedsatte kognitive funksjoner, nevropatier etc som kan påvirke kjøringen kan komme ganske sent i forløpet av overforbruk av alkohol. Der alkoholbruken har ført til nevnte følger, inntrer legens meldeplikt. Ved overbruk i seks måneder eller mer, utløses meldeplikten Der tilstanden gjør innleggelse i rusinstitusjon nødvendig grunnet avhengighet, vil som regel melding til fylkesmannen være riktig. Det foreligger også klar meldeplikt der alkoholbruk har ledet til bevissthetstap med kramper. Ved all oppfølging vil komparentopplysninger, rusmiddelanamnese, jobbsituasjon, skadehistorikk, kliniske undersøkelse og biomarkører være viktige momenter i vurderingen. Det må gjøres en konkret vurdering av søkeren, da helsetilstanden vil kunne variere fra person til person avhengig av blant annet drikkemønster, samtidig legemiddelbruk og søkerens øvrige helsetilstand.

WHO har utarbeidet et spørreskjema for identifisering av mulig helseskadelig alkoholforbruk. Den engelske versjonen av testen brukes i flere land ved vurdering av helsekrav og alkoholforbruk. Det finnes også en norsk versjon av testen (snakkomrus.no).

Et alkoholforbruk er alltid uforenlig med bilkjøring når serumkonsentrasjonen er 0,2 promille eller høyere.

Krav til oppfølging av misbruk og avhengighet

Ved vurdering av alkoholrelaterte helseproblemer bør det gjøres en klinisk undersøkelse der også misbrukshistorikk, jobbhistorikk, komparentopplysninger og helsetilstanden for øvrig vurderes samlet.

Helsekravet er bare oppfylt dersom «månedlig oppfølging viser avholdenhet og normalisering av biologiske prøver som avspeiler alkoholforbruket». Med oppfølging menes fysisk konsultasjon hos behandlende lege, psykolog eller rusmiddelpoliklinikk.

Når helsekravet igjen er oppfylt, stilles det krav om fortsatt oppfølging, og helseattest gis med begrenset varighet. Helsekravet er kun oppfylt dersom den videre oppfølgingen klart viser kontrollert bruk. Krav til oppfølging hvert kvartal er et minimumskrav. Hyppigere kontroller avtales mellom lege og pasient der legen vurderer at dette er nødvendig for å sikre god oppfølging av søkeren eller for å sikre at helsekravet holdes oppfylt. Ved tilbakefall gjøres en individuell vurdering av alvorlighetsgrad og om det kreves ny oppstart av månedlige oppfølginger. Når søker unndrar seg kontroller, bør dette normalt utløse meldeplikt.

Forslag til kontrollopplegg i førerkortsaker per oktober 2016 (stolav.no, PDF)

Periodisk overforbruk av alkohol

Momenter i vurdering av hvordan det periodevise alkoholmisbruket får konsekvenser for førerkortet:

  • Hyppigheten av de periodevise episodene
  • Lengden på periodene
  • Mengde alkohol inntatt under hver episode

I denne kategorien kan høyt forbruk begrenset til helgene gjøre at omfanget over tid vil føre til helsesvekkelse selv om søker framstår edru når ny uke begynner. Dersom det høye forbruket går over flere dager, skal legen informere om at helsekravet ikke er oppfylt så lenge perioden varer og inntil søker igjen har tilstrekkelig helse til å føre bil på en trygg måte. Typisk vil man ved overforbruk finne gjentatte PEth-verdier over 0,30 og patologiske verdier på biologisk prøver. Førerkortinnehaver skal da ha advarsel om at helsekrav ikke er oppfylt. Legen kan inngå en avtale om tett oppfølging for å bistå til et kontrollert bruk av alkohol som er forenlig med sikker føring av motorvogn. I slike tilfeller kan legen avvente melding til fylkesmannen dersom legen vurderer at søkeren ikke er varig helsesvekket som følge av alkoholbruken og situasjonen kan bringes under kontroll. Inngåelse av en slik avtale bør journalføres.

Dersom legen vurderer at søkeren vil ha problemer med å kontrollere sitt alkoholforbruk, at periodene med misbruk eller skadelig bruk forekommer med økende hyppighet, og at søkeren på grunn av dette pådrar seg helsesvekkelse eller atferdsendring som medfører trafikkusikkerhet, vil helsekravet ikke være oppfylt og melding skal sendes til fylkesmannen.

Biologiske prøver

PEth (fosfatidyletanol) - en direkte alkoholmarkør: Dette er den mest spesifikke markør for alkoholinntak.

  • PEth er et fosfolipid som normalt ikke forekommer i kroppen, og som kan spores ved bruk av etanol. Det gjør den til en god markør for alkoholkonsum. Et enkelt alkoholinntak gir ingen økning i B-PEth, men ved regelmessig alkoholbruk vil verdien stige med økende alkoholforbruk. Et engangsinntak som gir en promille på 1-1,5 vil ikke kunne gi en PEth-konsentrasjon på over 0,30 ?mol/L, verken akutt eller de påfølgende døgn.
  • Halveringstiden for B-PEth er 3-5 døgn etter avsluttet drikking, noe lenger hos personer med moderat alkoholkonsum. PEth gir derfor et godt bilde av alkoholkonsumet de siste 2-3 ukene. Ettersom laveste verdi er satt til < 0,03 ?mol/L vil også et kontrollert alkoholkonsum kunne gi en målbar PEth-verdi.
  • Der man skal påvise avholdenhet kan det også være fornuftig å måle Etylglukuronid (EtG) og etylsulfat (EtS) i urin 2 ganger i uken i 4 uker for å få en tilnærmet nullverdi av PEth. Dette med tanke på at videre oppfølging med PEth da blir lettere å vurdere ettersom en stigning i PEth-verdi vil gi en sterk indikasjon på at alkoholinntaket har økt.


PEth-verdi Tolkning
< 0,03 ?mol/L Intet eller svært lavt alkoholkonsum
0,03-0,30 ?mol/L Moderat alkoholkonsum
> 0,30 ?mol/L Omfattende, regelmessig alkoholkonsum

Spesielt i oppstartfasen av en oppfølging er også andre prøver aktuelle:

S-CDT% (Carbohydrat Deficient Transferrin) - en indirekte alkoholmarkør

  • Referanseverdi er < 2,5% (OBS – kan variere fra laboratorium til laboratorium)
  • En verdi over laboratoriets referanseverdi betyr vanligvis at pasienten har hatt et alkoholkonsum på minst 50-60 g etanol per dag i minst to uker.
  • En relativ endring i CDT% på mer enn 30% fra nullverdi indikerer tilbakefall eller abstinens

Nullverdi for CDT% - EtG (Etylglukuronid) og EtS (Etylsulfat) i urin og hår

For å være sikker på totalavholdenhet og ha en sikker nullverdi for CDT% må man enten ta EtG og EtS i urin x 2 pr uke i 4 uker som alle må være negativ, eller la søkeren ta Antabus under påsyn i 4 uker før det fastsettes nullverdi for CDT%. Påvisning av EtG i hår kan være et alternativ til CDT% ved langtids oppfølging av alkoholmisbruk. EtG i hår er i motsetning til CDT% et entydig mål på alkoholinntak, har høyere sensitivitet og spesifisitet enn CDT%, og har dokumenterte grenseverdier for ulike grader av etanolinntak.

Definisjon av avholdenhet

Med avholdenhet menes tilnærmet nullforbruk dokumentert med biologiske prøver. Ved biometriske målinger må det allikevel tas hensyn til måleusikkerheten ved de enkelte prøvene. I perioden der det kreves avholdenhet fra bruk av alkohol bør PEth-verdien være lavere enn 0,03 ?mol/L, eller CTD%-verdien må ikke ha hatt en økning på mer enn 30% fra nullverdi.

Hva regnes som «kontrollert bruk»?

Bruk av alkohol i moderate doser er både lovlig og sosialt akseptert så lenge man ikke kjører i ruspåvirket tilstand. Kontrollert alkoholforbruk i denne sammenheng defineres som et forbruk som ikke gir atferdsforstyrrelser eller helseskade som øker trafikksikkerhetsrisikoen.

Beste objektive målemetode for alkoholkonsumet vil her være PEth, og verdien må da være lavere enn 0,30 ?mol/L. Men ved verdier rundt 0,3 ?mol/L anbefales detaljert alkoholanamnese og eventuelt tettere oppfølging med prøver. Alternativt kan brukes CTD% som ikke må ha en høyere relativ stigning enn 30% sammenlignet med nullverdien.

Mistanke om at søkeren drikker alkohol ut over «kontrollert bruk»

Ved mistanke om sprekk eller bruk av mengder ut over det som faller innenfor definisjonen av kontrollert bruk, skal det gjøres nærmere undersøkelser og eventuelt tas supplerende biologiske prøver for å verifisere eller avkrefte mistanken. I slike tilfeller skal saken meldes fylkesmannen, og oppfølgingsregimet starter forfra.

Forslag til kontrollopplegg ved alkoholavhengighet/alkoholmisbruk

  • PEth i blod tas ukentlig første måned, deretter hver 14 dag og skal ha synkende verdier til under < 0,03 ?mol/L for å bekrefte tilnærmet abstinens i karenstiden. Se informasjon til rekvirenter av PEth (stolav.no).
  • CDT% en gang månedlig frem til slutten av karenstiden.
  • Ved bruk av CDT% bør man ha en «nullverdi» ved totalavhold som forklart ovenfor.
  • Relativ stigning av CDT% på > 30% sammenlignet med nullverdi vil indikere tilbakefall. Unntaksvis kan langtidsbruk også estimeres med analyse av EtG i hårprøve. Dette er en mer omstendelig og kostbar analyse.
  • Ved positiv prøve på Etg/EtS i urin, må oppfølgingsregimet starte forfra og bruke nye 4 uker
  • Ved manglende oppmøte forlenges prøveperioden tilsvarende.
  • Hvis det ikke lar seg gjøre å fremskaffe nullverdi i løpet av 8 uker skal meldeplikten vurderes.
  • Andre markører som for eksempel GGT i blodprøve, kan også benyttes som del av vurderingsgrunnlaget, men er ikke spesifikk for alkoholinntak.
  • Den kvartalsvise oppfølgingen etter gjennomført karenstid skal skje ved fysisk oppmøte der både kliniske og biologiske undersøkelser inngår. Behandlende lege må vurdere når det er hensiktsmessig å gå over fra månedlig til kvartalsvis oppfølging etter forskriftens minimumstid for oppfølging.

Blandingsmisbruk

Ved misbruk av både alkohol og andre rusgivende stoffer gjelder krav til oppfølging slik de fremgår av de respektive bestemmelser. Oppfølgingen kan med fordel gjøres samlet, men minimumskravene til oppfølging etter de enkelte bestemmelser må være oppfylt. Helseattesten kan ikke gis lenger varighet enn det som fremgår av den strengeste bestemmelsen.

Selv om alkoholkonsumet og bruk av andre rusgivende stoffer hver for seg ikke har et omfang som rammes av helsekravet som gjelder det enkelte middel, kan blandingsmisbruket gi en helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko etter det generelle helsekravet (§ 35).

  • recommendationId: 13896
  • sectionId: 10667
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-26T11:08:43.227
  • updatedDate: 2017-11-07T11:25:51.397
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Rusmidler: Helseskadelig bruk som gir økt trafikksikkerhetsrisiko, eller avhengighet av illegale, rusgivende stoffer, eksempelvis:

  • Cannabis
  • Amfetamin/Metamfetamin
  • Heroin
  • Kokain
  • Ecstasy
  • LSD og hallusinogener

Legemidler: Gjentatt eller vedvarende bruk av legemidler til rusformål.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter seks måneders rusfrihet dokumentert ved egnede prøver.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år om gangen i tre år forutsatt at umeldte kvartalsvise kontroller viser fortsatt rusfrihet.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med inntil fem års varighet, før den kan gis med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter tre års rusfrihet dokumentert ved egnede prøver.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år om gangen i tre år forutsatt at umeldte kvartalsvise kontroller viser fortsatt rusfrihet.

Helseattesten kan deretter gis med med anbefaling om førerett med inntil fem års varighet.

Hva er helsekravet ved bruk av illegale midler til rusformål?

For at rusbruken skal være omfattet av bestemmelsen, må bruken være helseskadelig og gi økt trafikksikkerhetsrisiko. Dette betyr en ruspreget bruk som påvirker helsen i den grad at det går ut over evnen til sikker bilkjøring både når vedkommende er påvirket av middelet og når vedkommende ikke er påvirket. Det er ikke noen klar grense for når en rusbruk er av en slik art at det får konsekvenser for førerkortet. Her vil komparentopplysninger, rusmiddelanamnese, jobbsituasjon, skadehistorikk, kliniske undersøkelse og biomarkører måtte tas med i vurderingen.

Karolinska Institutet og Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet har utarbeidet et kartleggingsskjema for identifisering av mulig helseskadelig rusmiddelmisbruk. En norsk versjon av testen finner du på snakkomrus.no.

Samtidig bruk av vanedannende legemidler og rusmidler gir en vesentlig økt trafikkrisiko, og bør veie tungt når meldeplikten vurderes.

Listen over rusmidler er ikke uttømmende, noe som innebærer at mange flere typer illegale rusgivende stoffer vil være omfattet av bestemmelsen.

Gjentatt eller vedvarende bruk av legemidler til rusformål

Med «gjentatt eller vedvarende» menes et bruksmønster der bruken av legemidler til rusformål har skjedd ved flere anledninger, eller at det har vært en bruk som har pågått over tid der den totale bruken anses å påvirke trafikksikkerheten også når søkeren ikke er påvirket av legemiddelet.

Ved bruk av legemidler som kan påvirke kjøreevnen, er det viktig å skille mellom bruk innenfor indikasjon i tråd med forskrivende leges anbefalinger, og bruk av supraterapeutiske doser til rusformål. Sistnevnte omfatter eksempelvis bruk av legemidler forskrevet til andre, bruk av legemidler kjøpt på det illegale markedet, legemidler kjøpt eller forskrevet i utlandet, eller bruk av forskrevne legemidler i høyere doser eller over lengre tid enn det legen har forordnet.

Spesifikke helsekrav for noen legemidler som kan påvirke kjøreevnen, der legemiddelet tas i samråd med legens forskrivning, fremgår av § 36 Legemidler.

Krav til observasjonstid med rusfrihet

Der bruk av rusmidler eller legemidler omfattes av helsekravene skal søkeren dokumentere rusfrihet i seks måneder for førerkortgruppe 1 og tre år for førerkortgruppe 2 og 3 før helsekravet igjen er oppfylt.

Med rusfrihet menes totalavhold fra illegale stoffer og/eller bruk av vanedannende legemidler ut over legemiddelbruk som eventuelt måtte være etter avtale med behandlende lege.

Ved brudd på oppfølgingsregimet eller dokumentert sprekk sendes melding til fylkesmannen, og observasjonstiden starter på nytt.

Dokumentasjon av rusfrihet ved «egnede prøver»

Rusfrihet skal verifiseres ved egnede biologiske prøver som påviser eventuelt misbruk. Prøvene må initialt tas med tilstrekkelig korte intervaller slik at eventuelt misbruk blir avdekket. Etter hvert kan behandlende lege justere hyppigheten av prøvetaking når han har tillitt til at søkeren overholder avholdsavtalen.

Urinprøve 3 ganger per uke (eks. mandag, onsdag og fredag) til bred rusmiddelscreening vil utelukke inntak av de fleste rusmidler med stor grad av sikkerhet.

For benzodiazepiner er urinprøve 1-2 ganger per uke tilstrekkelig, mens for cannabis vil urinprøve 1 gang per uke være adekvat. Dersom det avtales prøvetaking 1 gang per uke bør det gjennomføres stikkprøver i tillegg.

Alternativt kan man bruke et kontrollopplegg som kun baseres på stikkprøver. Ved stikkprøver må prøvegiver forplikte seg til å avlevere urinprøve til rusmiddelscreening på 24 timers varsel eksempelvis 10-20 ganger i løpet av et år.

Hurtigtester vil ikke være en egnet prøve for å dokumentere rusfrihet på grunn av usikkerhet knyttet til resultatet og fortolkningsproblemer.

Hvis man vil vurdere størrelsen på inntaket, anbefales stikkprøve for serumkonsentrasjonsmåling. Det er generelt bedre korrelasjon mellom dose og serumkonsentrasjon enn mellom dose og urinkonsentrasjon. For mer informasjon om prosedyrer for rusmiddeltesting, se veileder IS-2231.

For mer utfyllende beskrivelse av regimer og forslag til oppfølging av rusmiddelmisbruk, se Forslag til kontrollopplegg i førerkortsaker oktober 2016 (stolav.no, PDF). Helsedirektoratet gjør oppmerksom på at dokumentet er utformet som forslag til oppfølgingsregimer, og representerer nødvendigvis ikke noe minstekrav til prøvetype og -hyppighet.

  • recommendationId: 13897
  • sectionId: 10667
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-26T11:41:30.02
  • updatedDate: 2017-11-07T11:33:49.273
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Legemidler (helsekrav til førerkort)

Førekortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter ett år med stabil behandling forutsatt:

  • fortsatt oppfølging og kontroll av forskrivende lege og
  • ingen bruk av andre midler som påvirker kjøreevnen

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med inntil ett års varighet i tre år, og deretter med inntil fem års varighet så lenge behandlingen pågår.

Ved avsluttet substitusjonsbehandling kan helseattest gis med anbefaling om førerett for inntil ett år om gangen i tre år forutsatt at umeldte kvartalsvise kontroller viser fortsatt rusfrihet. Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil fem år.

Etter 8 års dokumentert rusfrihet etter avsluttet substitusjonsbehandling kan helseattest gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

Etter 10 års dokumentert rusfrihet etter avsluttet substitusjonsbehandling kan helseattest gis med vanlig varighet.

Informasjon under «Praktisk»

Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 1
  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 2 og 3
  • samtidig bruk av sentralstimulerende legemiddel

Førerkortgruppe 1

Oppfølging og kontroll skal skje i tråd med Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet. For at helsekravet skal være oppfylt, forutsettes det oppfølging og kontroll som sikrer at det i en periode på ett år ikke foreligger samtidig sidemisbruk eller legemiddelbruk som ikke er i tråd med leges anbefalinger.

Dersom det er medisinsk indikasjon for behandling med andre legemidler som påvirker kjøreevnen, vil helsekravet ikke være oppfylt så lenge slik behandling pågår. Det forutsettes at slik behandling er i tråd med anbefalinger gitt av lege. Slik legemiddelbehandling kan også gis i ett-årsperioden før helsekravet er oppfylt, uten at sluttdato for ett-årsperioden forskyves, forutsatt at behandlingen er av begrenset varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet er uforenlig med å inneha førerett for førerkortgruppe 2 og 3. Helsekravet er oppfylt etter 10 års dokumentert rusfrihet etter avsluttet substitusjonsbehandling. Da kan helseattest gis med vanlig varighet.

Samtidig behandling med sentralstimulerende legemiddel

Samtidig substitusjonsbehandling med opioidholdig legemiddel og behandling med sentralstimulerende legemiddel (f.eks. metylfenidat, racemisk amfetamin, deksamfetamin, deksmetylfenidat og lisdeksamfetamin) gir en uforutsigbar påvirkning på kjøreevnen. Helsekravet er på denne bakgrunn ikke oppfylt ved slik kombinasjonsbehandling.

  • recommendationId: 13901
  • sectionId: 10692
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T10:57:19.857
  • updatedDate: 2017-04-28T10:08:02.683
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førekortgruppe 1

Helsekrav oppfylt ved bruk av:

  • oksazepam inntil 30 mg/døgn eller
  • diazepam inntil 10 mg/døgn

Helsekrav er også oppfylt ved bruk av følgende legemidler dersom legemiddelet er inntatt minimum 8 timer før kjøring:

  • zopiklon inntil 7,5 mg /døgn,
  • zolpidem inntil 10 mg/døgn eller
  • nitrazepam inntil 10 mg /døgn,

Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av andre benzodiazepiner.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt ved sporadisk bruk i en periode på maksimum fem døgn av:

  • zopiklon inntil 7,5 mg /døgn,
  • zolpidem inntil 10 mg/døgn eller
  • nitrazepam inntil 10 mg /døgn,

dersom legemiddelet er inntatt minimum 8 timer før kjøring.

Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av andre benzodiazepiner.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Ved bruk av to legemidler opplistet i helsekravene i § 36 nr. 4 til 7, reduseres angitt døgndose for begge legemidler med 50 %.

Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i § 36 nr. 4 til 7.

Ved samtidig bruk av benzodiazepiner og antipsykotika, antiepileptika eller antidepressiva, se "Samtidig bruk av flere legemidler" under "Legemiddelbehandling" i Generelt helsekrav til førerkort for alle typer psykiske lidelser og svekkelser.

Informasjon under «Praktisk»

Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 1
  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 2 og 3
  • veiledning til regelverket om bruk av flere legemidler
  • dispensasjon ved bruk av klonazepam og klobazam

Førerkortgruppe 1

Benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler er forenlig med føring av motorvogn i førerkortgruppe 1 under følgende forutsetninger:

  • Legemiddelbehandlingen må ikke utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Ved langvarig behandling anbefales det at dette vurderes regelmessig og minst hvert halvår.
  • Stabil legemiddelbehandling bør være oppnådd. Med «stabil legemiddelbehandling» menes at legemiddeldose og doseringsintervall har vært uendret i minst 7 døgn og at søker følger legens anbefaling om legemiddelbehandlingen.
  • Det benyttes kun de legemidlene som er angitt i § 36 nr. 4 kolonne B (oksazepam, diazepam, zopiklon, zolpidem og nitrazepam).
  • Ved bruk av zopiklon, zolpidem og nitrazepam må legemiddelet være inntatt minst 8 timer før kjøring.
  • Angitt maksimaldose i § 36 gjelder ved behandling i monoterapi.
  • Ved kombinasjon med andre legemidler må helsekravet vurderes i henhold til § 35 og § 37.

Forskriften har ikke krav om et minimum tidsintervall fra inntak av diazepam eller oksazepam til kjøring kan skje. Spesielt diazepam har en betydelig sederende effekt. Legen må informere pasienten om hvordan legemiddelet skal brukes for ikke å være i strid med kravene til trafikksikker kjøring i § 35.

Førerkortgruppe 2 og 3

Benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler er forenlig med føring av motorvogn i førerkortgruppe 2 og 3 under følgende forutsetninger:

  • Legemiddelbehandlingen må ikke gi en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Ved langvarig behandling må dette vurderes regelmessig.
  • Det benyttes kun de legemidlene som er angitt i § 36 nr. 4 kolonne C (zopiklon, zolpidem og nitrazepam), og innenfor angitte maksimaldose (ved monoterapi).
  • Legemiddelbehandlingen skjer sporadisk.
  • Ved bruk av zopiklon, zolpidem og nitrazepam må legemiddelet også være inntatt minst 8 timer før kjøring.
  • Angitt maksimaldose i § 36 gjelder ved behandling i monoterapi.
  • Ved kombinasjon med andre legemidler må helsekravet vurderes i henhold til § 35 og § 37.

Sporadisk bruk anses her som maksimum fem døgn pr. måned.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekravet er ikke oppfylt ved bruk av andre benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler enn de som er angitt i § 36 nr. 4. Flere av disse legemidlene omfattes også av forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m.
Ved behandling i en begrenset periode med andre benzodiazepiner eller benzodiazepinliknende legemidler enn de som er opplistet i § 36 nr. 4, gjelder følgende:

  • Helsekravet er ikke oppfylt ved bruk og i en periode etter siste inntak.
  • Føring av motorvogn kan ikke gjenopptas før behandlende lege, etter en konkret og individuell vurdering, anser at legemiddelbruken ikke lenger gir en helsesvekkelse som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.

Legen må i sin vurdering ta hensyn til halveringstiden for legemiddelet, muligheten for akkumulering i løpet av behandlingsperioden og andre individuelle forhold. Tiden fra avsluttet behandling til føring av motorvogn kan skje, bør være minst to halveringstider for legemiddelet, jf. halveringstider angitt i Norsk legemiddelhåndbok. Der halveringstid er angitt med intervall, skal øvre tidsangivelse brukes.

Med begrenset periode menes den perioden legen har funnet medisinsk nødvendig. Det forutsettes at behandlingen er avsluttet før kjøring gjenopptas, og at behandlingen ikke er del av et planlagt behandlingsregime med et annet benzodiazepin/ benzodiazepinliknende legemiddel enn de som er oppført i § 36 nr. 4.

Dispensasjon ved bruk av klonazepam og klobazam

Bruk av benzodiazepiner kan påvirke kjøreevnen og medføre økt trafikksikkerhetsrisiko. Adgangen til å gi dispensasjon for bruk av klonazepam eller klobazam er svært begrenset. «Åpenbart urimelig» etter § 7 tilsier en streng vurdering. Førers behov skal ikke tas hensyn til i vurderingen.

Dersom det helt unntaksvis blir vurdert å gi dispensasjon etter § 7 for klonazepam eller klobazam, forutsettes det at

  • legemiddelbehandlingen ikke utgjør en trafikksikkerhetsrisiko, jf. § 35
  • det ikke benyttes andre legemidler som inngår i § 36 nr. 4.– 7. eller andre legemidler som etter en individuell vurdering kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko
  • øvrige helsekrav i vedlegg 1 er oppfylt
  • relevant spesialist, som regel nevrolog, bekrefter diagnosen og at
    • legemiddelet er helt nødvendig behandling
    • annen aktuell behandling har vært forsøkt
    • behandlingen er i tråd med nasjonalt anerkjent behandlingspraksis
  • legemiddelet brukes i lavest mulig dose, som ikke bør overstige 0,5 mg klonazepam eller 20 mg klobazam per døgn
  • legemiddelet doseres slik at serumkonsentrasjonen er stabil gjennom døgnet
  • legemiddelbehandlingen gjennomføres som avtalt med forskrivende lege


Relevante retningslinjer/lenker

  • recommendationId: 13902
  • sectionId: 10692
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T12:28:17.627
  • updatedDate: 2018-05-23T10:21:07.2
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt dersom

  • det er klar medisinsk indikasjon
  • det er minst en uke etter siste doseøkning
  • det brukes en maksimal døgndose som tilsvarer inntil 300 mg orale morfinekvivalenter
  • legemidlene er langtidsvirkende, og
  • det har gått 8 timer etter inntak av ekstra dose korttidsvirkende opioid

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Ved bruk av to legemidler opplistet i helsekravene i § 36 nr. 4 til 7, reduseres angitt døgndose for begge legemidler med 50 %, jf. § 37 første ledd. For opioider er det angitte maksimale døgndose på 300 mg morfinekvivalenter som skal reduseres med 50 %.

Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i § 36 nr. 4 til 7, jf. § 37 andre ledd. Ved bruk av flere opioider telles disse som ett legemiddel.

Ved samtidig bruk av opioider og antipsykotika, antiepileptika eller antidepressiva, se "Samtidig bruk av flere legemidler" under "Legemiddelbehandling" i Generelt helsekrav til førerkort for alle typer psykiske lidelser og svekkelser.

Informasjon under «Praktisk»

Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 1
  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 2 og 3
  • veiledning til regelverket om bruk av flere legemidler

Med «kronisk (langvarig) smertebehandling» forstås i denne sammenhengen all behandling som varer lenger enn 7 døgn.

Med «legemidlene er langtidsvirkende» forstås i denne sammenheng

  • alle opioider som i Norsk legemiddelhåndbok er omtalt som «depottablett», «depotkapsler», «depotplaster», samt metadonmikstur, og
  • alle andre opioider (de «kortidsvirkende»), forutsatt at de administreres etter forutsetningene beskrevet nedenfor.

Ved LAR-behandling gjelder § 36 nr. 3 og § 35. Kravet til maksimal døgndose av morfinekvivalenter i § 36 nr. 5 gjelder ikke for LAR-legemidler.

Førerkortgruppe 1

Kronisk (langvarig) behandling med opioider er forenlig med føring av motorvogn i førerkortgruppe 1 under følgende forutsetninger:

  • Legemiddelbehandlingen gir ikke en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Ved langvarig behandling må dette vurderes regelmessig.
  • Det har gått minst en uke etter siste doseøkning.
  • Behandlingen gis på klar medisinsk indikasjon.
  • Det brukes ikke mer enn maksimal døgndose som tilsvarer 300 mg morfinekvivalenter per os. Det skal tas utgangspunkt i ekvivalenstabell i Norsk legemiddelhåndbok. Der det brukes flere opioider samtidig, skal morfinekvivalenter (for hvert av opioidene) summeres.
  • Legemidlene er langtidsvirkende.
  • For at korttidsvirkende opioider skal regnes som «langtidsvirkende», må de brukes slik at det gir en jevn serumkonsentrasjon gjennom døgnet. Dette forutsetter at det inntas med regelmessige mellomrom, fordelt på minimum tre inntak per døgn.
  • Ved inntak av ekstra dose korttidsvirkende opioid må det gå minst 8 timer før kjøring.
  • Ved kombinasjon med andre legemidler må helsekravet vurderes i henhold til § 35 og § 37.

Bestemmelsen om maksimal døgndose tilsvarende 300 mg morfinekvivalenter per os forutsetter at det benyttes et langtidsvirkende morfinpreparat (depotpreparat). Ved bruk av korttidsvirkende opioider som langtidsvirkende opioider må Felleskatalogens doseringsanvisninger følges.

I enkelte tilfelle vil det være behov for en ekstra dose langtidsvirkende opioid. Dette er ikke regulert i forskriftskravet ved opioid-behandling. Ved inntak av ekstra dose langtidsvirkende opioid der øvrige helsekrav i § 36 nr. 5 og § 35 er oppfylt, bør det gå minst 16 timer etter inntak.

Der det brukes inntil én enkeltdose opioid per døgn uten samtidig bruk av langtidsvirkende opioid er helsekravet oppfylt under følgende forutsetninger:

  • Legemiddelbehandlingen gir ikke en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.
  • Ved inntak av korttidsvirkende opioid må det gå minst 8 timer før kjøring.
  • Ved inntak av langtidsvirkende opioid bør det gå minst 16 timer før kjøring kan skje på en trafikksikker måte.

Førerkortgruppe 2 og 3

Kronisk (langvarig) smertebehandling med opioider er uforenlig med førerett for førerkortgruppe 2 og 3.

Relevante retningslinjer/lenker

  • recommendationId: 13903
  • sectionId: 10692
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T12:38:08.473
  • updatedDate: 2017-12-22T13:25:58.453
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Førekortgruppe 1, 2 og 3

Helsekravene ikke oppfylt ved kontinuerlig legemiddelbehandling gjennom døgnet, selv om dette er innenfor rammen av anbefalte døgndoser.

Ved inntak av enkeltdose er helsekravet bare oppfylt dersom enkeltdosen er anbefalt av lege og legemiddelet inntas minimum 8 timer før kjøring.

Informasjon under «Praktisk»

Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 1, 2 og 3
  • veiledning til regelverket ved bruk av enkeltdose opioid

Førerkortgruppe 1, 2, og 3

Helsekrav til førerkort er ikke oppfylt ved kortvarig smertebehandling med opioider der legemiddelbehandlingen gis kontinuerlig gjennom døgnet.

Med «kortvarig smertebehandling» forstås i denne sammenhengen all behandling som varer 7 døgn eller kortere.

Ved bruk av enkeltdose opioid

Der det ved kortvarig smertebehandling ikke gis kontinuerlig behandling gjennom døgnet, men som enkeltdose opioid (inntil ett inntak per døgn), er helsekravet oppfylt for førerkortgruppe 1, 2 og 3 under følgende forutsetninger:

  • Legemiddelbehandlingen gir ikke en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.
  • Ved inntak av korttidsvirkende opioid må det gå minst 8 timer før kjøring og behandlingen må være anbefalt av lege.

I noen tilfelle vil det være behov for inntak av en enkelt dose langtidsvirkende opioid. Dette er ikke regulert i forskriftsbestemmelsene ved opioid-behandling. Ved inntak av en enkeltdose langtidsvirkende opioid kan helsekravene ikke anses oppfylt før det har gått minst 16 timer etter inntak.

Med «langtidsvirkende opioid» forstås i denne sammenheng alle opioider som i Norsk legemiddelhåndbok er omtalt som «depottablett», «depotkapsler», «depotplaster», samt metadonmikstur. Alle andre opioider regnes i denne sammenheng som korttidsvirkende opioider.

Ved samtidig bruk av andre legemidler som kan påvirke kjøreevnen må helsekravet vurderes i henhold til § 35 og § 37.

  • recommendationId: 13904
  • sectionId: 10692
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T12:38:46.567
  • updatedDate: 2017-12-22T12:56:12.24
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Førekortgruppe 1

Helsekrav oppfylt ved bruk av:

  • alimemazin inntil 30 mg/døgn,
  • prometazin inntil 25 mg/døgn eller
  • hydroksyzin inntil 30 mg/døgn

Siste dose må være inntatt minst 8 timer før kjøring.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav ikke oppfylt.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Ved bruk av to legemidler opplistet i helsekravene i § 36, reduseres angitt døgndose for begge legemidler med 50 %.

Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i § 36.

Ved samtidig bruk av antihistaminer som sovemiddel og antipsykotika, antiepileptika eller antidepressiva, se "Samtidig bruk av flere legemidler" under "Legemiddelbehandling" i Generelt helsekrav til førerkort for alle typer psykiske lidelser og svekkelser.

Informasjon under «Praktisk»

Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 1
  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 2 og 3
  • veiledning til regelverket for førerkortgruppe 1, 2 og 3

Førerkortgruppe 1

Helsekravet er oppfylt ved bruk av alimemazin, prometazin og hydroksyzin under følgende forutsetninger:

  • Legemiddelbehandlingen gir ikke en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.
  • Legemiddelet er inntatt minst 8 timer før kjøring.
  • Legemiddelet gis med dose som angitt i § 36 nr. 7 kolonne B. Angitte maksimaldose gjelder ved behandling i monoterapi.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekravet er ikke oppfylt for førerkortgruppe 2 og 3 ved bruk av alimemazin, prometazin og hydroksyzin som sovemiddel.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Ved samtidig bruk av andre antihistaminer enn de som er nevnt i § 36 nr. 7, eventuelt i kombinasjon med andre legemidler som kan påvirke kjøreevnen, skal helsekravet vurderes etter hovedregelen i § 35 og reglene om bruk av flere legemidler i § 37.

Der det benyttes andre antihistaminer som ikke er omtalt i § 36 nr. 7, skal disse vurderes i henhold til § 35.

Bruk av alimemazin, prometazin og hydroksyzin på annen indikasjon enn som sovemiddel skal vurderes iht. § 35. Det bør da tas utgangspunkt i samme krav til døgndoser og karenstid før kjøring som angitt i § 36 nr. 7.

  • recommendationId: 13905
  • sectionId: 10692
  • sortOrder: 5
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T12:48:39.213
  • updatedDate: 2017-12-22T13:26:19.96
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Førerkortforskriften vedlegg 1 § 36 nr. 8 er opphevet.

Ved samtidig bruk av flere legemidler av typen antipsykotika, antiepileptika og/eller antidepressiva, eventuelt sammen med legemidler som inngår i § 36 nr. 4 til 7, se "Samtidig bruk av flere legemidler" under "Legemiddelbehandling" i Generelt helsekrav til førerkort for alle typer psykiske lidelser og svekkelser.


  • recommendationId: 13906
  • sectionId: 10692
  • sortOrder: 6
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T12:51:40.52
  • updatedDate: 2017-12-22T13:06:17.817
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Legen skal ved all legemiddelbehandling vurdere behandlingen opp imot kravene i førerkortforskriftens vedlegg 1 - Helsekrav og anbefalingene som gis i denne veilederen. Den generelle bestemmelsen om legemiddelbehandling og helsekrav til førerkort framgår av § 35. For noen legemidler/legemiddelgrupper er det i en tabell i § 36 gitt mer spesifikke krav.. Disse skal ses i sammenheng med hovedregelen i § 35. Ved bruk av to eller flere legemidler skal legemiddelbehandlingen vurderes i samsvar med reglene i § 37.

Ved vurderinger med utgangspunkt i disse bestemmelsene gjelder følgende:

  • Legemiddelbehandlingen skal være faglig forsvarlig og gjøres i tråd med faglig anerkjent oppslagsverk, nasjonale faglige retningslinjer og angivelse av indikasjon, forsiktighetsregler og interaksjon i Norsk legemiddelhåndbok.
  • Oppstart av legemiddelbehandling, og doseendringer, kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Helsekravet i § 35 er vanligvis ikke oppfylt ved oppstart/doseendring av legemidler som kan svekke kjøreevnen. Legen må i hvert enkelt tilfelle gjøre en konkret og individuell vurdering. Ved nedtrapping skal vurderingen også omfatte risiko for tilbakefall av behandlingsårsak.
  • Med stabil legemiddelbehandling menes at legemiddeldose og doseringsintervall har vært uendret i minst 7 døgn og at pasienten følger legens anbefalinger om legemiddelbehandlingen.
  • Ved stabil legemiddelbehandling gjøres det en ny vurdering av helsekravet i § 35. Helsekravet skal vurderes konkret og individuelt med vekt på om behandlingen gir en helsesvekkelse som øker trafikksikkerhetsrisikoen. Eksempler på aktuelle helsesvekkelser er påvirkning av kognitive eller psykomotoriske funksjoner.
  • All legemiddelbehandling som kan påvirke kjøreevnen, bør vurderes fortløpende, og minst hvert halvår.
  • Vurdering av helsekrav til førerkortgruppe 2 og 3 må gjenspeile den økte faregraden og skadepotensialet som følger med slik førerett.
  • Noen legemidler kan være nødvendige for å oppnå en kjøreevne som ikke utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Dette kan blant annet gjelde for antipsykotika, antiepileptika og antidepressiva. Legemiddelbruken skal uansett alltid vurderes opp mot helsekravene i § 35.

Der legemiddelbruken medfører helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko, er helsekravet ikke oppfylt. Ved spørsmål om helsekrav til førerkort og legemiddelbehandling kan fylkesmannen gi veiledning.

Informasjon under «Praktisk»
Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • legemidler merket med varseltrekant
  • legemidler uten markedsføringstillatelse
  • anabole androgene steroider
  • cannabinoider

Legemidler merket med varseltrekant

Varseltrekantmerkingen av legemidler er kun veiledende, og kan ikke tolkes entydig for hvordan disse legemidlene påvirker kjøreevnen. Det er også slik at mange legemidler som kan påvirke kjøreevnen, ikke er merket varseltrekant. Legen skal derfor alltid vurdere om legemiddelbehandlingen utgjør en trafikksikkerhetsrisiko, uavhengig av om legemiddelet er merket med varseltrekant eller ikke.

Legemidler uten markedsføringstillatelse

For legemidler uten markedsføringstillatelse i Norge må legen søke om spesielt godkjenningsfritak («registreringsfritak»). Dette skjer etter søknad fra lege eller tannlege. Som ved all annen bruk av legemidler skal legen vurdere om behandlingen utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Vurderingen som gjøres, må gjenspeile den noe økte usikkerheten som ligger i bruk av slike legemidler.

Anabole androgene steroider

Bruk av anabole androgene steroider kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko ved bl.a. nedsatt impulskontroll. Dette kan også vedvare i en lengre tidsperiode etter at bruken er avsluttet. Bruk av anabole androgene steroider vurderes etter § 35. Der bruken vurderes å utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko, er helsekravet ikke oppfylt.

Cannabinoider

Registrerte cannabinoid-legemidler kan være forenlig med føring av motorvogn i
førerkortgruppe 1 under forutsetning av at:

  • behandlingen er innenfor indikasjon og instituert av spesialist i nevrologi
  • pasienten følger legens anbefaling om tidsintervall mellom inntak og føring av motorvogn
  • behandlingen følger retningslinjene som angitt under avsnittet «Legemidler» i denne veilederen
  • sykdommen i seg selv ikke gjør søkeren uskikket til å føre motorvogn
  • det utvises spesiell aktsomhet når bruk av andre legemidler er indisert
  • helsekravene etter § 35 er oppfylt ved samtidig bruk av legemidler som er opplistet i § 36
  • det ikke benyttes cannabinoider i tillegg til behandlingen med det registrerte cannabinoid-legemiddelet.

Ved samtidig bruk av et cannabinoid-legemiddel og et legemiddel som er opplistet i § 36 nr. 4 til 7, bør angitt maksimal døgndose for det sistnevnte legemiddelet reduseres med 50 %, jf. § 37. Det bør ikke brukes mer enn ett legemiddel opplistet i § 36 nr. 4 til 7, sammen med cannabinoid-legemidler.

All annen bruk av cannabinoid-legemidler er uforenlig med føring av motorvogn. Dette gjelder uavhengig av hvordan legemiddelet er anskaffet. Derfor er cannabinoid-legemidler kjøpt eller forskrevet av lege i utlandet eller tatt inn i Norge på registreringsfritak, uforenlig med føring av motorvogn.

Bruk av cannabinoider er ikke forenlig med førerett i førerkortgruppe 2 og 3.

  • recommendationId: 15049
  • sectionId: 10692
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2017-04-28T10:00:04.813
  • updatedDate: 2017-04-29T15:44:57.087
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Ved bruk av to legemidler opplistet i § 36 nr. 4 til 7, reduseres angitt døgndose for begge legemidler med 50 %.


Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i § 36, nr. 4 til 7.

Informasjon under «Praktisk»

Under «Praktisk» finnes ytterligere informasjon om:

  • veiledning til § 37 første ledd for førerkortgruppe 1, 2 og 3
  • veiledning til § 37 andre ledd for førerkortgruppe 1, 2 og 3

Reduksjon av maksimal angitt døgndose med 50 % – førerkortgruppe 1, 2 og 3

  • Ved samtidig bruk av to av legemidlene oksazepam, diazepam, zopiklon, zolpidem, nitrazepam, alimemazin, prometazin og hydroksyzin skal angitt maksimaldose reduseres for begge legemidlene.
  • Ved kronisk (langvarig) smertebehandling med opioid og samtidig bruk av oksazepam, diazepam, zopiklon, zolpidem, nitrazepam, alimemazin, prometazin eller hydroksyzin gjelder følgende:
    – angitt døgndose for oksazepam, diazepam, zopiklon, zolpidem, nitrazepam, alimemazin, prometazin eller hydroksyzin reduseres med 50 %
    – i tillegg reduseres maksimal døgndose opioid fra det som tilsvarer 300 mg morfinekvivalenter per os til 150 mg. Det skal tas utgangspunkt i ekvivalenstabell i Norsk legemiddelhåndbok (se understående lenke). Der det brukes flere opioider samtidig, regnes disse som ett legemiddel ved vurdering etter § 37. Morfinekvivalenter for hvert enkelt opioid summeres.

Der legemiddelbruk gir økt trafikksikkerhetsrisiko, er helsekravet ikke oppfylt, jf. § 35. Dette gjelder selv om dosene er innenfor angitte maksimaldoser etter § 36, jf. § 37. Legen må i slike tilfeller vurdere hvor lenge helsekravet forventes ikke å være oppfylt, kravet til å advare bruker om at helsekravet ikke er oppfylt og sin meldeplikt etter helsepersonelloven § 34 og meldepliktforskriften.

Ved samtidig bruk av antipsykotika, antiepileptika eller antidepressiva, se "Samtidig bruk av flere legemidler" under "Legemiddelbehandling" i Generelt helsekrav til førerkort for alle typer psykiske lidelser og svekkelser.

Bruk av tre eller flere legemidler – førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekrav til førerkort er etter gjeldende regelverk ikke oppfylt for førerkortgruppe 1, 2 og 3 ved bruk av tre eller flere legemidler som er opplistet i § 36 nr. 4 til 7, jf. § 37 annet ledd.

  • recommendationId: 15050
  • sectionId: 10692
  • sortOrder: 7
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2017-04-28T11:44:42.03
  • updatedDate: 2017-12-22T13:11:44.66
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen
  • sectionId: 10692
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T10:54:31.36
  • updatedDate: 2017-04-28T11:50:15.377
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • parentSectionId: 10667
  • sortOrder: 2
  • sectionId: 10667
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:44:14.093
  • updatedDate: 2016-10-13T08:17:48.1
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 13

Stabile verdier for blodgasser (helsekrav til førerkort)

Kriteriene for oppfylte helsekrav er definert som stabile blodgassverdier i ro.

Når O2-metning er vedvarende under 90 %, eller når FEV1-verdi synker under 30 % av forventet verdi, skal det innhentes uttalelse fra relevant spesialist.

Legen bør vurdere:

  • Pasienter med alvorlig KOLS
  • Tilstander med redusert oksygenmetning
  • Svekket muskelkraft med redusert utholdenhet
  • Redusert kognitiv funksjon


Førerkortgruppe 1

Blodgassmåling ved havnivå Førerkortgruppe 1
Stabile verdier for blodgasser: pO2 > 7,3 kPa og pCO2 < 6,7kPa Helsekrav oppfylt.
Når stabile verdier for blodgasser: pO2 > 7,3kPa og pCO2 < 6,7 kPa oppnås ved sikker tilførsel av oksygen under føring av motorvogn. Helsekrav oppfylt etter vurdering av spesialist dersom
a) tilstanden er stabil
b) det ikke foreligger kognitiv svekkelse og
c) det er tilstrekkelig muskelkraft til sikker kjøring. Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3

Vurdering av helsekrav for disse førerkortgruppene må gjøres av spesialist.

For innehavere av førerkort i gruppe 2 og 3 er det større krav til stabilitet i sykdommen og funksjonsevne gjennom en hel arbeidsdag ved rattet.

Blodgassmåling ved havnivå Førerkortgruppe 2 og 3
Stabile verdier for blodgasser: pO2 > 7,3 kPa og pCO2 < 6,7kPa Helsekrav oppfylt dersom vurdering av spesialist bekrefter at det ikke er fare for episoder med lavere verdier for blodgasser.
Når stabile verdier for blodgasser: pO2 > 7,3kPa og pCO2 < 6,7 kPa oppnås ved sikker tilførsel av oksygen under føring av motorvogn. Helsekrav ikke oppfylt.

Kjørevurdering

Ved kjørevurdering bør kjøringen vare så lenge at et eventuelt fall i oksygenmetningen avdekkes. Dette fallet kommer raskt der kjøringen er litt krevende.

KOLS: I vurdering av helsekrav til førerett i denne søkergruppen er det mest oppmerksomhet på eventuell svekket kjøreevne hos pasienter med KOLS.

Astma: Ellers godt fungerende astmatikere kan ha svekket kjøreevne i perioder med forverrelse av grunnlidelsen. Spesielt ved infeksjoner kan oksygenmetningen bli så lav at funksjonsnedsettelsen ikke er forenlig med føring av motorvogn. Behandlende lege må følge opp og gi disse søkerne råd om når funksjonsevnen ikke er forenlig med bilkjøring i kortere eller lengre perioder.

Fall i oksygenmetning under aktivitet: Noen pasienter faller i oksygenmetning under aktivitet. Erfaring viser at bilkjøring er en aktivitet som kan gi fall i oksygenmetning med påfølgende symptomer på respirasjonssvikt og de følgene dette gir på funksjonsnivået. Det er viktig med komparentopplysninger når dette kan være tilfellet.

Bærbare oksygen-apparater kan gjøre at akseptable verdier for blodgasser oppnås også ved kjøring, forutsatt at disse er riktig tilpasset til pasientens behov ved aktivitet. Langvarige sykdomsforløp med lav oksygenmetning kan ha konsekvens for kognitive funksjoner. Kognitive funksjoner skal i slike tilfeller vurderes etter kapittel 6 på helseattesten.

Svekkelse av muskelkraft/trettbarhet: Mange pasienter er preget av generell svekkelse av muskelkraft og økt trettbarhet. Legen må da vurdere om slik svikt er forenlig med sikker kjøring.

Ved behov for oksygen under kjøring for å oppnå helsekravene, noteres dette i helseattesten og førerkortet.

  • recommendationId: 13890
  • sectionId: 10668
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-24T07:28:13.167
  • updatedDate: 2016-10-07T11:57:29.18
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sectionId: 10668
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:45:36.897
  • updatedDate: 2016-09-13T11:34:08.957
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 14

Helsekrav er ikke oppfylt dersom nyresykdom medfører trafikksikkerhetsrisiko.

  • Dette generelle helsekravet er hovedkravet som må være oppfylt for at man skal kunne få førerett ved nyresykdommer. I tillegg kommer egne helsekrav for noen spesifikke tilstander.
  • Fastlege/relevant spesialist skal gi råd til søkeren og gjøre fortløpende vurderinger om helsekrav er oppfylt.
  • Dersom helsekravene ikke forventes å være oppfylt ut over 6 måneder, skal fylkesmannen ha melding. Mal 2: Helsekrav ikke oppfylt - til fylkesmannen (DOC)

Legen bør vurdere:

  • Foreligger det alvorlige elektrolyttforstyrrelser?
  • Er allmenntilstanden påvirket, ev. med symptomer som kan medføre trafikksikkerhetsrisiko som svimmelhetsanfall, nærsynkope, svekkete kognitive funksjoner eller svekket førlighet?
  • Bruker personen legemidler som kan påvirke kjøreevnen, og hvor serumkonsentrasjonen kan påvirkes av nyresvikten?

Nyresvikt kan påvirke allmenntilstanden gjennom blant annet nedsatt konsentrasjonsevne, kritisk sans, våkenhet og reaksjonsevne.

Lovdata.no: Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 39 Helsekrav ved nyresykdommer
  • recommendationId: 13853
  • sectionId: 10669
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-20T14:12:24.797
  • updatedDate: 2016-10-07T11:57:57.773
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga

"Godt allment funksjonsnivå" betyr at konsentrasjonsevne, reaksjonsevne, bevegelsesevne og kraft er forenlig med trafikksikker kjøring uten at økt trettbarhet inntrer.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt ved godt allment funksjonsnivå.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil fem år av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt ved godt allment funksjonsnivå og etter anbefaling fra relevant spesialist.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil to år av gangen.

  • recommendationId: 13854
  • sectionId: 10669
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-20T14:19:54.017
  • updatedDate: 2016-11-01T14:49:07.557
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

For førerkortgruppe 1, 2 og 3 gjelder:

Helsekrav oppfylt etter uttalelse fra relevant spesialist.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil tre år av gangen.

  • recommendationId: 13899
  • sectionId: 10669
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T08:14:31.317
  • updatedDate: 2016-11-01T14:50:07.157
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Førerkortgruppe 1

Etter vellykket transplantasjon vil det sjelden være behov for begrensninger i helsekrav for førerkort i førerkortgruppe 1.

Helsekrav oppfylt etter tilheling.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

For førerkortgruppe 2 og 3 er det strengere krav til stabilt godt funksjonsnivå enn for førerkortgruppe 1. Dersom nyresvikt oppstår på nytt, gjelder kravene for kronisk nyresvikt.

Helsekrav oppfylt etter tilheling.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet.

  • recommendationId: 13900
  • sectionId: 10669
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T08:24:17.863
  • updatedDate: 2016-11-01T14:53:01.327
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sectionId: 10669
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:46:26.53
  • updatedDate: 2016-09-13T11:34:08.973
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 15

Svekket førlighet (helsekrav til førerkort)

Helsekravet til førlighet er at søker må ha tilstrekkelig førlighet til trafikksikker føring av motorvogn. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på om evnen til å føre motorvogn på en sikker måte er påvirket på grunn av redusert koordinasjonsevne eller redusert kraft eller sensibilitet i arm eller ben, inkludert nedsatt gripeevne.

Dersom legen har grunn til å tro at en førlighetssvekkelse vil forverres eller er progressiv, kan det gis helseattest med anbefaling om førerett for inntil ett år, eller for lengre tid dersom relevant spesialist anbefaler det. Ved tvil om helsekravet er oppfylt, kan legen oversende saken til fylkesmannen som kan be om kjørevurdering hos regionvegkontoret før det gis helseattest.

Relevant spesialist kan i denne sammenheng være nevrolog, jf. vedlegg 1 § 17 nr. 6 til 8, spesialist i fysikalsk medisin og indremedisiner.

Slik § 41 første og annet ledd er formulert, har det skapt usikkerhet om det ved progressiv førlighetssvekkelse skal gjøres en vurdering av om søker har tilstrekkelig førlighet ved bruk av støtteskinne (ortose), protese eller eventuell kjøretøytilpasning. Helsedirektoratet vil legge fram forslag til en endring av bestemmelsen, slik at det presiseres at helseattest kan gis etter en vurdering av om det er tilstrekkelig førlighet, eventuelt ved bruk av personlig hjelpemiddel som skinne og/eller protese eller ved bruk av automatgir. Forslag til endringer vil bli utarbeidet i samarbeid med Vegdirektoratet.

Midlertidig ordning

I påvente av forskriftsendring er Helsedirektoratet og Vegdirektoratet enig om at legen kan gi helseattest for inntil ett år dersom en søker med antatt progressiv førlighetssvekkelse har tilstrekkelig førlighet til trafikksikker kjøring ved bruk av ortose (skinne ) og/eller protese. I slike tilfelle vil det ikke være nødvendig å søke dispensasjon fra fylkesmannen.

Ved tvil om helsekravet er oppfylt ved progressiv førlighetssvekkelse, vil kjørevurdering kunne gjennomføres med bruk av ortose/protese. Resultatet av kjørevurderingen sendes til legen som avgjør om det kan gis helseattest med anbefaling om førerett.

Hvis legen vurderer at søker med progressiv førlighetssvekkelse har tilstrekkelig førlighet til trafikksikkerføring av motorvogn ved bruk av ortose og/eller protese, skal det krysses av for at søker fyller helsekravet, jf. helseattesten spørsmål 14. Der det er grunn til å tro at førlighetssvekkelsen vil forverres eller er progressiv, angis begrenset varighet under konklusjonen i helseattesten, og det krysses av i feltet for protese/ortose under vilkår i revidert helseattest. Inntil revidert helseattest er klar, gis opplysninger under «Særlige vilkår».

Dersom førligheten ikke er tilstrekkelig i armer og ben uten tilpasninger av kjøretøyet, herunder automatgir, må vedkommende inntil videre ha en dispensasjon for å få førerett. Enten en dispensasjon fra regionvegkontoret (ved stabile tilstander) eller fra fylkesmannen (ved progressive tilstander). Det kreves også dispensasjon fra regionvegkontoret når helsekravet ikke er oppfylt, men tilstanden er stabil ved bruk av protese eller ortose.

Ved stabil førlighetssvekkelse skal legen som tidligere vurdere om helsekravet er oppfylt uten bruk av personlige hjelpemidler som protese/ortose. Dersom det ikke er tilstrekkelig førlighet til trafikksikkerføring av motorvogn uten bruk av protese/ortose, skal legen da krysse av for at søker mangler tilstrekkelig førlighet.

Føreretten kan begrenses til motorkjøretøy som er spesielt tilpasset eller har personlig ekstrautstyr.

Ved vurderingen av om helsekravet er oppfylt for førerkortgruppe 2 og 3 etter § 41 første ledd, og om førerett kan gis etter andre og tredje ledd, skal det tas hensyn til de ytterligere risikoer og farer som er forbundet med å føre motorvogn i disse førerkortgruppene.

Vurdering av helsekravene

Ved vurdering av personens førlighet skal legen blant annet vurdere kraft og bevegelsesmønster. Personer med ulike førlighetssvekkelser vil oftest ha oppfølging av spesialister. Spesialistene bør i sine vurderinger også inkludere en vurdering av kjøreevne og en prognose for sykdomsutviklingen. Dette er også omtalt under den enkelte tilstand i eget kapittel.

Ved enkelte tilstander kan kraften være tilfredsstillende. Likevel vil et bevegelsesmønster preget av langsomme bevegelser (bradykinesi) og eventuell redusert koordinasjon innebære en risiko i trafikken. Innskrenket førlighet må ses i sammenheng med øvrig helsetilstand.
Den samlede kliniske vurderingen vil være avgjørende for legens vurdering ved førlighetsnedsettelser. I denne vurderingen kan det være aktuelt å involvere fysioterapeut eller ergoterapeut i vurderingene.

Ved progressive tilstander skal førerkortet normalt utstedes med tidsbegrensing. Gyldighetstiden skal være tilpasset forventet progresjon av tilstanden. Ved vurdering av førlighetsnedsettelse for førerkort i førerkortgruppe 2 og 3 skal legens (og vegmyndighetens) skjønnsutøvelse være særlig restriktiv.

Der protese og/eller ortose er nødvendig for kjøringen, skal dette krysses av under konklusjonen på helseattesten i feltet for protese/ortose under vilkår.

Momenter ved legens vurdering:

  • Foreligger det tilstander som kan påvirke førligheten?
  • Hvordan påvirker førlighetssvekkelsen personen i daglige aktiviteter?
  • Er tilstanden stasjonær eller progressiv?
  • Er det andre helsemessige forhold som kan svekke personens evne til å kompensere for førlighetsnedsettelsen?

Kjørevurdering og tilpasning av kjøretøyet

Ved vesentlige førlighetsnedsettelser skal den praktiske kjøreevnen vurderes av vegmyndigheten. Også der det er tvil om personens førlighet er tilstrekkelig for sikker kjøring, bør kjørevurdering benyttes.

For at vegmyndigheten skal kunne gjennomføre en adekvat og målrettet kjørevurdering, er det viktig å gi informasjon om:

  • hvordan førlighetsnedsettelsen gir seg utslag
  • hvordan denne vil kunne forventes å påvirke kjøreevnen
  • om tilstanden er stabil

Det er avgjørende at vegmyndigheten mottar slik informasjon fra legen før kjørevurdering gjennomføres.

Vegmyndigheten kan stille krav om tilpasninger av kjøretøy, ekstrautstyr eller personlige hjelpemidler.

Der det foreligger en antatt progressiv svekkelse av førligheten, er det krav til uttalelse fra relevant spesialist når helseattesten gis mer enn ett års varighet. Ved tvil om helsekravet er oppfylt, sender attestutstedende lege anmodning om kjørevurdering til Fylkesmannen som kan be om kjørevurdering hos regionvegkontoret. Resultatet av kjørevurderingen meddeles attestutstedende lege før legen avgjør om det kan gis helseattest.

Se ytterligere informasjon om kjørevurdering.

Trygg kjøring er betinget av at føreren har evne til både å oppfatte situasjoner og å utføre de riktige handlingene raskt med nødvendig kraft og presisjon.

Lovdata.no: Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 41 Helsekrav ved svekket førlighet
  • recommendationId: 13847
  • sectionId: 10670
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-20T10:55:00.853
  • updatedDate: 2017-05-05T13:03:22.563
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sectionId: 10670
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:47:15.273
  • updatedDate: 2016-09-13T11:34:09.21
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 16

Andre sykdommer og helsesvekkelser

Vurdering av helsekravene

§ 42. Helsekrav ved andre sykdommer og helsesvekkelser

Helsekrav er ikke oppfylt dersom det er andre sykdommer eller helsesvekkelser enn de som er omtalt i §§ 9-41, og helsesvekkelsen utgjør en risiko for trafikksikkerheten.

§ 43. Helsekrav ved flere sykdommer og helsesvekkelser

Helsekrav er ikke oppfylt dersom generell helsesvekkelse eller flere sykdommer sammen utgjør en risiko for trafikksikkerheten.

§ 44. Bestemmelsene i §§ 42 og 43 gjelder søkere i alle førerkortgrupper

Flere helsesvekkelser kan påvirke hverandre slik at de samlet gir en trafikksikkerhetsrisiko. Legen skal så langt det er mulig vurdere helsekravene for den enkelte tilstand i §§ 9-41. Der dette ikke er mulig skal bestemmelsene i §§ 42-44 benyttes.

Dersom legen vurderer at etterfølgelse av råd/anbefalinger er en forutsetning for at trafikksikkerheten ikke settes i fare, må personen møte til anbefalte kontroller hos legen. Dette for å sikre at helsetilstanden blir fulgt opp. Om dette ikke lar seg gjøre, skal legen sende melding til fylkesmannen.

EU-direktivet omtaler i denne sammenheng personer som har gjennomgått organtransplantasjon eller har implantater som kan ha innvirkning på kjøreevnen. Dette gjelder der helsesvekkelser etter slik behandling ikke er omtalt i sykdomskapitlene.

Kjørevurdering

For tilfeller som vurderes etter disse bestemmelsene, vil kjørevurdering, se kap. 1 kunne være nødvendig for å avklare søkers kjøreevne.

Momenter ved legens vurdering:

  • Foreligger det en generell helsesvekkelse som kan påvirke kjøreevnen?
  • Er helsetilstanden stabil eller progressiv?
  • Foreligger det begynnende kognitiv svikt, svekkelse av førlighet eller annen sansesvekkelse?
  • Har personen innsikt i egen helsetilstand og begrensninger?

En generell helsesvekkelse vil kunne medføre en trafikksikkerhetsrisiko, selv om svekkelsen ikke er omtalt spesifikt i forskriftens krav eller denne veilederen.

Lovdata.no: Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: §§ 42-44 Andre sykdommer og helsesvekkelser (lovdata.no)
  • recommendationId: 13829
  • sectionId: 10671
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-13T11:44:00.357
  • updatedDate: 2016-10-07T12:01:13.18
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sectionId: 10671
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-12T15:48:13.37
  • updatedDate: 2016-09-13T11:34:09.113
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 17

Lovdata.no: Førerkortforskriften, Vedlegg 1 Helsekrav

Førerkortgruppe 1

Førerkortklassene AM, S, T, A1, A2, A, B, BE

Førerkortgruppe 1 består av de lettere klassene motorvogner (mopeder, motorsykler, personbiler, beltekjøretøy og traktorer).

Førerkortgruppe 2

Førerkortklassene C1, C1E, C, CE

Førerkortgruppe 2 består av kjøretøy tyngre enn 3500 kg og opp til med vogntog.

Førerkortgruppe 3

Førerkortklassene D1, D1E, D, DE

Førerkortgruppe 3 består også av tyngre kjøretøy beregnet for personbefordring (buss og taxi), samt utrykningskjøretøy og andre kjøretøy som krever kjøreseddel eller kompetansebevis.

Søker om førerett

Person som søker om første gangs utstedelse, fornyelse, utvidelse eller tilbakelevering av førerkort for motorvogn eller innbytte av utenlandsk førerkort.

«Søker om førerett» angir hvilke personer som må oppfylle helsekravene, og som derfor vil ha behov for utstedelse av helseattest.

Egenerklæring om helse

Egenerklæring om helse:

De fleste som søker om førerett i førerkortgruppe 1 tilfredsstiller helsekravene. Disse personene kan derfor nøye seg med å fylle ut en egenerklæring der dette bekreftes, og behøver ikke oppsøke lege for å få en helseattest.

For førerkortgruppene 2 og 3 kreves det alltid helseattest. Begrunnelsen for dette er at disse førerkortgruppene omfatter tyngre kjøretøy, kjøretøy som skal drive med personbefordring og utrykningskjøretøy, med den økede risikoen det innebærer og med det forøkede skadepotensialet ved ulykke som gjelder disse kjøretøyene.

Helseattest

Helseerklæring utfylt av lege på standardisert skjema fastsatt av Helsedirektoratet og som inkluderer egenerklæring om helse. Der vurdering av synsfunksjoner må gjøres av optiker eller øyelege leveres Helseattest førerett – SYN.

Helseattest førerett (PDF)
Helseattest – syn (PDF)

Mer informasjon om helseattest

Kjørevurdering

Kjørevurdering utføres av Statens vegvesen.

Det er forskjell på praktisk prøve ved førstegangserverv av førerett og kjørevurdering etter reglene i vedlegg 1 til førerkortforskriften. Kjørevurdering gjelder i hovedsak personer som har eller har hatt førerett. Ved førstegangserverv må man bestå vanlig førerprøve (normalt teori + praktisk) for å erverve førerett.

Når det gjelder kjørevurdering etter førerkortforskriften vedlegg 1 § 9 (syn – ved dobbeltsyn i førerkortgruppe 1 (§ 9 nr. 3 kolonne B), ved nylig konstatert betydelig reduksjon av syn på ett øye i førerkortgruppe 2 og 3 (§ 9 nr. 4 kolonne C) og ved tap av syn på ett øye i førerkortgruppe 1 (§ 9 nr. 5 kolonne B)), får man ved førstegangserverv gjennomføre en vanlig praktisk prøve (førerprøve) med sensor som har kompetanse til å gjennomføre kjørevurdering, der sensor er ekstra oppmerksom på syn.

I noen tilfeller er kjørevurdering et krav i forskriften, mens andre ganger kan kjørevurdering foretas etter anmodning fra lege hvor anmodning sendes Statens vegvesen via fylkesmannen:

Obligatorisk kjørevurdering der trafikkstasjonen avgjør søknaden om førerett etter gjennomført kjørevurdering:

Dette er kjørevurdering som foretas etter bestemmelsene i:
a) førerkortforskriften vedlegg 1 § 9 nr. 3 kolonne B (dobbeltsyn, førekortgruppe 1),
b) § 9 nr. 4 kolonne C (nylig konstatert betydelig reduksjon av syn på ett øye, førerkortgruppene 2 og 3), og
c) § 9 nr. 5 kolonne B (tap av syn på ett øye, førerkortgruppe 1).

I de to tilfellene nevnt i punkt a) og c), som gjelder førerkortgruppe 1 (§ 9 nr. 3 eller 5) skal lege eller optiker attestere at søker har tilfredsstillende generell synsfunksjon. Deretter skal søker oppsøke en trafikkstasjon med helseattesten. Trafikkstasjonen vil da se av helseattesten at det skal gjennomføres kjørevurdering for å vurdere om helsekravet er oppfylt.

I det tilfellet som er nevnt i punkt b), som gjelder førerkortgruppene 2 og 3 (§ 9 nr. 4) skal øyelege attestere at søker har tilfredsstillende generell synsfunksjon. Deretter skal søker oppsøke en trafikkstasjon med helseattesten. Trafikkstasjonen ser også her av helseattesten at det skal gjennomføres kjørevurdering for å vurdere om helsekravet er oppfylt.

Ved obligatorisk kjørevurdering etter de tre nevnte bestemmelsene i § 9, vil kjørevurdering gjennomføres ved en trafikkstasjon. Dersom kjørevurderingen er gjennomført med bestått resultat vil trafikkstasjonen fatte vedtak og førerkort kan utstedes. Dersom kjørevurderingen ikke bestås vil trafikkstasjonen avslå søknaden om førerett. Et slikt avslagsvedtak kan påklages til Vegdirektoratet.

Kjørevurdering etter anmodning av lege – § 11 og § 41:

Dette er kjørevurdering som kan foretas etter anmodning med hjemmel i følgende bestemmelser:
a) § 11 ved ikke oppfylte krav til synsstyrke eller synsfelt.

Etter denne bestemmelsen kan det unntaksvis i helt spesielle tilfeller, og etter uttalelse fra øyelege, gis førerett i førerkortgruppe 1 selv om kravene til synsstyrke eller synsfelt ikke er oppfylt. Det er en forutsetning at synsfunksjonen ikke er ytterligere svekket på grunn av andre forhold. Legen sender anmodning om kjørevurdering til fylkesmannen. Fylkesmannen gjør en selvstendig vurdering av anmodningen, og sender den eventuelt videre til Statens vegvesen. Sensor ved en trafikkstasjon gir en sakkyndig uttalelse etter gjennomført kjørevurdering med en konklusjon om førerett anbefales eller ikke.

Kjørevurdering er i § 11 et tilleggsvilkår til vurderingen fra øyelege. Resultatet av kjørevurderingen sendes til øyelegen og skal inngå i legens vurdering av om det i dette tilfelle kan utstedes helseattest. Øyelegen må deretter krysse av i Helseattest førerett – syn («synsattesten») under Andre tilstander – punkt F bokstav b - om vilkårene i § 11 er oppfylt.

b) § 41 andre ledd (førlighetssvekkelse som det er grunn til å tro at kan forverres eller er progressiv).

Dersom legen er i tvil om helsekravet etter § 41 første ledd er oppfylt, kan legen be fylkesmannen om å anmode Statens vegvesen om en kjørevurdering. Resultatet av kjørevurderingen vil være en sakkyndig uttalelse som legen bruker i sin vurdering av om det kan gis helseattest.

Dersom førlighetssvekkelsen er progressiv, kan en slik kjørevurdering inntil videre også gjennomføres med bruk av ortose eller protese dersom legen anbefaler det. Anmodning om kjørevurdering skal gå via fylkesmannen. Resultatet av kjørevurderingen sendes legen, som deretter vurderer om det kan gis helseattest.

Regelverket for progressiv førlighetssvekkelse er under revisjon. Helsedirektoratet og Vegdirektoratet er enig om at ovennevnte ordning skal gjelde i påvente av en presisering av regelverket. Se også kapittel om Svekket førlighet.

Mal: Kjørevurdering etter anmodning fra attestutsteder – til fylkesmannen (DOC)

Kjørevurdering etter beslutning av trafikkstasjonen:

Ved stabil førlighetssvekkelse skal legen gi en vurdering av om helsekravet er oppfylt uten bruk av personlige hjelpemidler som ortose/protese. Dersom førlighetssvekkelsen er så stor at helsekravet ikke er oppfylt, og tilstanden er stabil (§ 41), skal legen fylle ut helseattesten, som søker leverer hos trafikkstasjonen. Trafikkstasjonen avgjør om det er behov for kjørevurdering for å fatte vedtak om søker får innvilget dispensasjon fra kravet til førlighet. Dersom kjørevurderingen er bestått, fatter trafikkstasjonen vedtak der førerett innvilges.

Kjørevurdering etter anmodning fra lege via fylkesmannen:

Fylkesmannen kan også i andre tilfelle anmode Statens vegvesen om kjørevurdering etter anmodning fra lege som skal utstede helseattest. Det gjelder for eksempel i saker der søker om førerett har kognitiv svikt, en psykisk lidelse, etc.

Mal: Kjørevurdering etter anmodning fra attestutsteder – til fylkesmannen (DOC)

Legen skal i disse tilfellene sende en anmodning om kjørevurdering til fylkesmannen, som skal vurdere anmodningen og sende den videre til Statens vegvesen dersom fylkesmannen kommer til at kjørevurdering vil være et tjenlig virkemiddel for å avklare søkers helsetilstand. Legen skal i anmodningen opplyse om hva som spesielt ønskes vurdert under kjørevurderingen, særlig når det er noe konkret som bør testes eller at kjøreruten må tilpasses. For eksempel:

a) Hvilken sykdomskategori (syn, førlighet, kognitiv svikt, nevrologiske sykdommer, etc.).
b) Tid til kjørevurderingen dersom er behov for noe ut over normalen. I Vegdirektoratets retningslinjer står satt opp standard time på 90 minutter for kjørevurderinger om helsespørsmål generelt og 75 minutter når det gjelder syn. I dette inkluderes før- og ettersamtale mellom sensor og søker om førerett. Kjøretiden beregnes til 45 minutter, men sensor kan sette opp til 60 minutter dersom henviser ønsker det eller sakens innhold krever det. Unntaksvis, dersom det er noe konkret som skal vurdere og som antas å trenge lenger tid, kan det settes av mer tid enn 60 minutter til kjøring.
c) Hva som spesielt bør vurdere, f.eks.:
- Synsfeltutfall; f.eks. sjekke om kandidaten får med seg hendelser på sidene.
- Reaksjoner – dvs. har søker normal reaksjonstid?
- Vurdere kjøring i mørket.

Når kjørevurderingen er gjennomført sender trafikkstasjonen resultatet tilbake til legen, slik at legen kan bruke den i sin videre vurdering av om helsekravene er oppfylt før helseattest fylles ut.

  • sectionId: 10672
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-13T11:59:28.477
  • updatedDate: 2017-10-17T09:16:14.32
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland

Vedtak om dispensasjon som er truffet i medhold av vedlegg 1 før 01.10.2016, gjelder frem til dispensasjonen løper ut.

En slik tidsbegrenset dispensasjon som løper ut etter 01.10.2016, kan fornyes dersom det foreligger tungtveiende grunner og det etter en medisinsk vurdering ikke anses å utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Det kan fastsettes vilkår til dispensasjonen som sikrer nødvendig oppfølging.

En dispensasjon etter første ledd kan ikke gis varighet utover 30.09.2019.

I bestemmelsens første ledd første setning er det skrevet at «Vedtak om dispensasjon som er truffet i medhold av vedlegg 1 før 1. oktober 2016, gjelder frem til dispensasjonen løper ut.» Dette må sees i sammenheng med bestemmelsen i § 46 der det er gitt regler om bruk av helseattester utstedt før og etter 1. oktober 2016. Hvilket regelverk som skal benyttes og frister og gyldighet er omtalt i de to tabellene. Tabellene er tatt inn i veiledningen til § 46

  • Første setning i første ledd i § 45 sier at dispensasjoner innvilget etter vedlegg 1 slik det var før 1. oktober 2016, skal gjelde til utløpet av dispensasjonstiden i vedtaket. Det gjelder selv om dispensasjonstiden er satt til etter 30. september 2019.
  • Det står i § 45, første ledd, andre setning, at dispensasjoner kan fornyes. Det betyr at Fylkesmennene kan innvilge en søknad eller avslå den dersom de kommer til at vilkårene for fornyelse ikke er oppfylt. Skjønnet er lovbundet, dvs. at alle sider av vurderingen kan overprøves av domstolene. Saksgangen er at fører som har fått dispensasjonsvedtaket kan søke Fylkesmannen om fornyelse før utløpet av dispensasjonstiden. Søker kan bruke bistand fra lege til å søke. Fylkesmannen skal behandle søknaden i samsvar med forvaltningslovens regler og skal på vanlig måte når søknad avslås gi informasjon i vedtak om klagerett, klagefrist og hvem som skal ha klagen, jf. forvaltningslovens § 27. En eventuell klage på Fylkesmannens vedtak skal stiles til Helseklage, men sendes til den fylkesmannen som har fattet avslagsvedtaket, jf. forvaltningslovens § 28.

    Det er to grunner til at dispensasjon kan fornyes og begge to må være til stede.
    - Det må foreligge tungtveiende grunner og
    - Den medisinske vurderingen må konkludere med at det ikke anses å utgjøre noen trafikksikkerhetsrisiko.

    Skjønnsutøvelsen skal skje innenfor rammene som er gitt i bestemmelsen. Det er hensynet til trafikksikkerheten som må avveies mot den enkeltes behov for å kunne føre motorvogn. De tungtveiende grunnene kan, siden det er regelfestet i dagens vedlegg 1, også være relatert til yrkesmessige behov for førerett. Et eksempel på dette kan være fører i førerkortgruppe 2 og 3 med syn på ett øye som har hatt førerett i lang tid uten at det har vært episoder der trafikksikkerheten har vært berørt. Det andre eksemplet er bruk av insulin. Denne bestemmelsen skal ikke benyttes ved bruk av legemidler.

    Dersom det foreligger en trafikksikkerhetsrisiko skal søknaden om fornyelse av dispensasjonen avslås.I første ledd siste setning er det skrevet at når søknad om fornyelse av dispensasjon innvilges kan det stilles vilkår som sikrer nødvendig oppfølging. Det innebærer at det må foretas en medisinsk vurdering av hvor lang tid det skal gå før den som får fornyet dispensasjonen igjen må oppsøke lege. Varigheten på fornyet dispensasjon skal settes for å dekke behovet for nødvendig oppfølging.
  • I andre ledd er det gitt en bestemmelse om at fornyet dispensasjon ikke kan gis varighet utover 30. september 2019. Dette er en treårsfrist satt for at den som har fått dispensasjon skal få rimelig tid til å innrette seg på at dispensasjonen vil opphøre. Dette henger også sammen med at når de nye reglene trer i kraft har man flyttet grensen slik at søknad om dispensasjon ikke lenger er nødvendig. De fleste som fikk dispensasjon etter reglene som oppheves 1. oktober 2016 vil få innvilget søknad om førerett etter de nye reglene.
  • Der den enkeltstående bevissthetsforstyrrelsen inntraff før 1. april 2016, vil helsekrav være oppfylt 1. oktober 2016.
  • recommendationId: 13898
  • sectionId: 10689
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T07:35:35.69
  • updatedDate: 2016-10-07T12:02:25.96
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • recommendationId: 14218
  • sectionId: 10689
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-09-14T13:04:35.583
  • updatedDate: 2016-10-07T12:02:45.79
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: anne.birgit.aga
  • sectionId: 10689
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-27T07:31:09.773
  • updatedDate: 2016-09-13T12:26:05.633
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 18

Ved utstedelse av helseattest gir legen en sakkyndig uttalelse til vegmyndigheten om helsekravene er oppfylt. Ved attestutstedelsen er legen sakkyndig med en seleksjonsrolle og ikke en behandlerrolle. Det er viktig at legen er seg sitt ansvar som sakkyndig bevisst.

Hvis søker er uenig i optikerens eller legens vurdering av om helsekrav er oppfylt, kan man be om fornyet vurdering hos annen kompetent attestutsteder.


Lovdata.no:
Helsepersonelloven: § 4 Forsvarlighet
Helsepersonelloven: § 15 Krav til attester, forsvarlighet o.l.
Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l.

Når en lege, psykolog eller optiker utsteder helseattest, er helseattesten en sakkyndig erklæring til den myndighet som skal fatte vedtak. Erklæringen må derfor være utarbeidet på faglig forsvarlig måte, jf. helsepersonellovens § 4, og den skal utarbeides og avgis i samsvar med de særskilte krav som er stilt til utstedelse av attester og erklæringer, mv. i helsepersonellovens § 15.

  • recommendationId: 13922
  • sectionId: 10693
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-31T11:24:27.41
  • updatedDate: 2016-09-15T14:50:30.73
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: obh

Helseattest skal fremlegges:

  • når politi, helsemyndighet eller vegmyndighet krever det for å kunne vurdere om søker om førerett eller innehaver av førerkort har en sykdom, bruker midler som gir svekket kjøreevne eller har annen helsesvekkelse som medfører at helsekravene ikke er oppfylt,
  • ved første gangs søknad om eller fornyelse av førerkort gruppe 2 og gruppe 3,
  • ved utvidelse av førerkortet til tyngre førerkortgruppe,
  • ved fornyelse av førerkort med tidsbegrensning,
  • ved fornyelse av førerkort etter fylte 75 år.

Helseattesten må ikke være eldre enn tre måneder ved fremleggelse etter bestemmelsene i første ledd.

Helseattester:
For at trafikkstasjonen skal kunne stole på attestene, må attestutsteder skrive under på hvert ark, slik at ark ikke kan byttes ut etter at attesten er signert.

Helseattest førerett (PDF)

  1. Det skal settes kryss i ruten for fastlege eller annen lege og i ruten for at søkeren er kjent eller at akseptabel legitimasjon er forevist, ellers vil trafikkstasjonen kunne avvise attesten.
  2. Vurdering av syn og synsfelt gjøres av fastlegen der det ikke er synssvekkelser som gjør vurdering hos optiker eller øyelege nødvendig. Der fører er pålagt å bruke briller under kjøring, skal dette anføres som et særlig vilkår på siden for konklusjon i attesten.
  3. Der søker I sin egenerklæring har anført en helsesvekkelse eller sykdom, må attestutsteder svare "ja" på tilsvarende spørsmål. Det sentrale er at attestutsteder har gjort en vurdering av den aktuelle helsesvekkelse eller sykdom.
  4. For spørsmål 16 Oppsummeringer det unntak for "Ja" på spørsmål 14. Ved nedsatt førlighet gjelder spesielle regler der legen bare vurderer de fysiske og psykomotoriske forhold. Legen skal i disse tilfellene bare vurdere om helsekravene er oppfylt uten hjelpemidler, som proteser e.l. Eventuelle vurderinger av bruk av proteser e.l. og tilpassing av kjøretøy og kjørevurdering er trafikkstasjonens ansvar.
  5. Spørsmålet om vurdering av den enkelte helsetilstand er gjort (spørsmål 16), spørsmålet om det er tatt hensyn til eventuell progresjon av tilstanden, og spørsmålet om meldeplikten er vurdert, er kontrollspørsmål for å sikre at trafikksikkerhetsmessige forhold er ivaretatt.
  6. Under særlige vilkår på siden for konklusjon angis:
  • om det kreves helseattest førerett – syn
  • om briller må brukes under kjøring for lette og/eller tunge kjøretøy,
  • ulike former for hørselshjelp eller
  • resultat av kjørevurdering
  • der legen gir særlige råd for sikker føring av motorvogn, f.eks. at det skal være midler i bilen som sikrer fører mot for lavt blodsukker.

Det er trafikkstasjonen som beslutter og anfører i førerkortet om særlige tilpasninger og hjelpemidler skal benyttes under føring av motorvogn i forbindelse med vurdering av om det kan gis dispensasjon fra kravet til førlighet når tilstanden er stabil. I dispensasjonssak hos fylkesmannen ved progressiv førlighetssvekkelse, skriver trafikkstasjonen i uttalelsen hvilke kjøretøytilpasninger og koder i førerkortet det er behov for, slik at fylkesmannen kan ta dette med i sitt vedtak. Dette for at kodene skal bli fanget opp ved førerkortutstedelsen ved progressiv førlighetssvekkelse også.

Helseattest førerett – syn (PDF)

  • Helseattest førerett – syn skal brukes når søker i førerkortgruppe 1 bare trenger vurdering på synsfunksjoner og søker selv henvender seg til optiker uten å gå til lege.
  • Helseattest førerkort – syn skal brukes av optiker/øyelege når attestutstedende lege finner at det foreligger svekkelser av synsfunksjoner som krever vurdering optiker/øyelege og har anført dette under særlige vilkår.

Under særlige vilkår på siden for konklusjon i skjemaet angis

  • om briller må brukes under kjøring for lette og/eller tunge kjøretøy
  • resultat av kjørevurdering

I helseattest førerett – syn står det i dag at søker skal ta attesten med til fastlegen. Dette er feil og vil bli rettet. Søkeren tar selv denne attesten med seg, eventuelt sammen med helseattest førerett.

Krav om helseattest kan stilles av vegmyndighetene, politiet eller helsemyndighetene når en av disse myndighetene finner grunn til å undersøke nærmere om søker:

  • Har en helsesvekkelse, se førerkortforskriftens vedlegg 1, kapitlene 4–18.
  • Bruker midler som gir svekket kjøreevne, se vedlegg 1, kapittel 14.
  • Eller har annen helsesvekkelse som medfører at helsekravene ikke er oppfylt, se vedlegg 1, kapittel 18.

Dette gjelder med andre ord de tilfellene der søker om førerett har en helsetilstand som må undersøkes nærmere av lege, psykolog eller optiker for å vurdere av om kjøreevnen er slik at søker kan føre motorvogn på trafikksikker måte.

Med begrepet «helsemyndighetene» menes fylkesmannen med HelseKlage som klageinstans for klager på fylkesmannens vedtak.

I tillegg kreves det helseattest for visse grupper, se første ledd bokstavene b) til e).

I § 4, andre ledd er det bestemt at helseattesten ikke skal være eldre enn tre måneder når den legges ved søknad om førerrett. Dette er for å sikre at man ved behandling av søknaden om førerett skal ha så oppdaterte opplysninger om søkers helse som mulig. Gyldigheten på førerretten vil beregnes fra helseattestens utstedelsesdato.

I § 4, siste ledd er det gitt en særskilt bestemmelse for søkere om førerett som er under 75 år og som ikke har andre helsetilstander som krever helseattest enn at de må benytte synskorrigering (briller eller linser) under kjøring. Da kan man nøye seg med synsattest og egenerklæring. Det samme gjelder ved andre synsnedsettelser, jf. siste setning i paragrafen.

  • recommendationId: 13923
  • sectionId: 10693
  • sortOrder: 1
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-31T11:29:50.573
  • updatedDate: 2018-02-09T07:51:22.64
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: Trine.Hessevik.Paulsen

Vurdering av om helsekrav er oppfylt for føring av motorvogn skal ut over en generell helseundersøkelse omfatte:

  • undersøkelse av sensoriske funksjoner (syn, hørsel)
  • vurdering av kognitiv funksjon, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser
  • undersøkelse av førlighet
  • vurdering av legemiddelforbruk og bruk av rusmidler
  • blod-, urin- eller andre relevante prøver og undersøkelser i den utstrekning det er nødvendig for å bedømme søkers helsemessige skikkethet.


Denne bestemmelsen angir hvilke undersøkelser og vurderinger som skal gjøres for å kunne gi uttalelse om helsekravene er oppfylt, og kommer i tillegg til en generell undersøkelse.

  • recommendationId: 13924
  • sectionId: 10693
  • sortOrder: 2
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-31T11:37:36.113
  • updatedDate: 2016-10-06T14:10:19.713
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Søker om førerett skal ved legeundersøkelsen legge fram akseptabel legitimasjon med navn, fødselsnummer (11 siffer), eller D-nummer for de som ikke har norsk fødselsnummer, og bilde, med mindre legen fra tidligere er godt kjent med pasienten. Der attest for synsfunksjon utfylles av optiker, gjelder tilsvarende legitimasjonsplikt overfor optiker.

Søkeren er pliktig til å gi legen så fullstendige opplysninger som mulig om sin helsetilstand. Det skal gå fram av egenerklæringen at søkeren ved sin underskrift samtykker i at legen kan innhente nødvendige og relevante helseopplysninger fra spesialist og tidligere fastlege for å sikre en forsvarlig vurdering.


  • Identitetskontrollen bør dokumenteres i pasientjournalen. Attestutsteder kan unnlate å kreve fremlagt legitimasjon i de tilfellene der søker om førerkort er godt kjent fra tidligere. I helseattesten er det rubrikk for avkryssing av kjennskap til søkers identitet.
  • Søker har plikt til å gi attestutsteder fullstendige opplysninger om sin helsetilstand. Det ligger i sakens natur at den som ber om helseattest har en plikt til å gi den som skal utstede helseattesten alle de opplysninger som er relevante og nødvendige for at attestutsteder skal kunne utforme en attest. Søker skal også gi attestutsteder samtykke til å innhente relevante og nødvendige opplysninger om søker fra eventuelle tidligere fastleger og fra spesialist.
  • Dersom søker ikke oppfyller sine plikter etter § 6, vil attestutsteder kunne avslå å utstede helseattest fordi vedkommende da vil mangle de opplysninger som kreves for at han/hun kan opptre faglig forsvarlig og oppfylle kravene i helsepersonellovens §§ 4 og 15.

Akseptabel legitimasjon

Vegdirektoratet har fastsatt nye retningslinjer for akseptabel legitimasjon, gjeldende fra 1.april 2016.

Legitimasjon, som tilfredsstiller kravene til innhold og sikkerhet, må være et av følgende dokumenter:

  • Norsk pass (ikke nødpass)
  • Utlendingspass (ikke når det er utstedt for enkeltreise)
  • Reisebevis for flyktninger
  • Norsk bankkort
  • Forsvarets ID-kort
  • Norsk sjøfartsbok
  • Postens ID-kort (disse er ikke utstedt etter 31.mars 2010))
  • Norsk førerkort utstedt fra 1.januar 1998 (se likevel tilleggsinformasjon nedenfor)
  • Utenlandsk pass ((ikke nødpass) (NB! Se tilleggskrav nedenfor))
  • ID-kort fra EU/EØS-land (NB! Se tilleggskrav nedenfor)

Legitimasjonen skal ikke ha utløpt gyldighet.

Legitimasjonen må være i original utgave.


Førerkortforskriften vedlegg 1 – Helsekrav: § 6 Plikt til å gi informasjon (lovdata.no)

Akseptabel legitimasjon er i følge § 5-2 i førerkortforskriften og rundskriv om dette.

  • recommendationId: 13925
  • sectionId: 10693
  • sortOrder: 3
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-31T11:40:50.817
  • updatedDate: 2016-10-06T14:11:06.27
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland

Dispensasjon fra bestemmelsene i kapittel 4 til 18 (helsekravene) skal bare gis der det etter en samlet vurdering av helsetilstand og trafikksikkerhet vil være åpenbart urimelig å avslå en søknad om dispensasjon.

  • Søkers behov for førerett skal ikke inngå i vurderingen.
  • Søknad om dispensasjon avgjøres av Fylkesmannen på søkerens bosted. Klage på Fylkesmannens vedtak sendes Helseklage.

Dispensasjon fra helsekrav – til fylkesmannen (DOC)

Det er søker selv som fremmer søknad om dispensasjon fra helsekrav (DOC)

Bestemmelsen i § 7 om dispensasjon er utformet som en skjønnsmessig vurdering ved bruk av skjønnstemaet «åpenbart urimelig». Dette er et lovbundet skjønn, der domstolene kan overprøve skjønnsutøvelsen fullt ut. Dispensasjon skal bare gis unntaksvis. Dette ligger i det rettslige skjønnstemaet «åpenbart urimelig».

Denne dispensasjonsbestemmelsen skal ikke benyttes til å flytte grenser fastsatt i det nye regelverket. Mener man at praksis viser at grensen er satt feil, må det tas opp som en sak om endring av regelverket.

Når bestemmelsen skal anvendes må de grunnene som taler for å dispensere finnes og vektes under skjønnsutøvelsen. Søkers behov for førerkort er ikke et relevant moment som kan tas med i skjønnsutøvelsen.

Det rettslige skjønnstemaet er at det kan innvilges søknad om dispensasjon «når det etter en samlet vurdering av helsetilstand og trafikksikkerhet vil være åpenbart urimelig å avslå søknaden om dispensasjon». Det er ikke anledning til å legge vekt på søkers behov for førerett. Fylkesmannen må i denne forbindelse samle inn alle relevante faktaopplysninger om

  • Søkes helsetilstand,
  • Momenter relatert til søker når det gjelder å føre motorvogn på trafikksikker måte.

Deretter må disse relevante momentene vektes mot hverandre og avveies i en samlet vurdering.
Dersom man etter denne vektingen og samlede vurderingen finner at det vil være urimelig å nekte førerett, må det foretas en vurdering av om urimeligheten har en slik styrke at den kan karakteriseres som åpenbart urimelig.


  • recommendationId: 13926
  • sectionId: 10693
  • sortOrder: 4
  • strength: null
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-31T11:44:10.917
  • updatedDate: 2016-10-06T14:11:58.427
  • createdBy: ldv
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sectionId: 10693
  • guidelineId: 1070
  • publishedStage: 2
  • createdDate: 2016-05-30T06:41:54.683
  • updatedDate: 2016-09-13T11:34:08.27
  • createdBy: annelin.birkeland
  • updatedBy: annelin.birkeland
  • sortOrder: 2